Om arbeidsmoral og kulturforskjeller

[bina]

Har nylig hatt en diskusjon med noen tidligere kolleger. Av disse er det en fra Polen, en fra Russland, en fra Sverige og en fra Norge. Foranledningen er at disse fire hadde diskutert heftig seg i mellom.

Damen fra Russland hevder at russere har høyere arbeidsmoral enn både nordmenn og de fleste andre nasjonaliteter. Hun påpeker at i Russland er man nøye med disiplin, og at dette innebærer at folk har høy arbeidsmoral.

Så er det polakken. Hun har (jeg tror av historiske årsaker) et horn i sida til Russland og russere. Hun mener at polakker er de mest arbeidssomme, og at man i Polen er svært opptatt av å ha jobb, tjene penger og gjøre sin jobb med ære.

Svensken mener at i Sverige er det strengere regler i arbeidslivet (blant annet ved sykefravær) og at svensker er mer nøye på å følge regler, har høy arbeidsmoral, osv.

Så den norske kollegaen henvendte seg til meg (jeg har jo sluttet der, men vi møttes til en kopp kaffe i helga) og hun ville selvsagt ha støtte. For de tre andre konkluderte jo med at nordmenn hadde lav arbeidsmoral.

Og jeg ble i tvil. Ikke mye støtte å hente fra meg. Jeg vet ikke, jeg. Kanskje har nordmenn lavere arbeidsmoral? Svensken hevdet blant annet at sykefraværet i Norge er dobbelt så høyt som i Sverige. Polakken og russeren hevder at nordmenn ikke er så nøye på når de kommer og går, tar mange pauser, og ikke setter sin ære i jobben.

Kan det være at de har rett? Har nordmenn dårlig arbeidsmoral?

[LimboLine]

Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og jeg svarer ja..

[kie]

Jeg har også hørt "svenskeargumentet". At vi har det så godt mtp. rettigheter (taper ingen lønn på sykdom) at arbeidsmoralen blir dårligere.

Selv synes jeg, etter hva jeg har sett i helsevesenet i alle fall, at man måler arbeidsmoral litt skjevt. Hvorfor er det så mye mer moralsk å dra på jobb på et sykehus når man selv kan smitte pasienter og kolleger, enn det er å vise ansvar og holde seg hjemme?

[Pia]

Jeg har ikke så mye erfaring med russere, og egntlig ikke med polakker heller. Men mitt inntrykk av svensker generellt er at de har høyere arbeidsmoral enn nordmenn ja. Og jeg tror en grunn kan være sykelønnsordningen, uten at jeg mener at jeg vil ha det sånn i Norge.

[Maverick]

Ja. :generaliserer:

Jeg har den glede å observere ganske mange forskjellige nasjonaliteter jobbe sammen, og nordmennene utpreger seg ikke akkurat som flittige maur, altså.

En amerikaner jeg jobbet med for noen uker siden kommenterte det også. "I've never seen norwegians work this hard before!" ...og da hadde jeg vel allerede sett at det strengt tatt var britene, polakkene, svenskene og amerikanerne som var de mest effektive.

[Pappalille]

Jeg er selv ansatt i det en må kunne kalle multikulturell bedrift, Oslo T-banedrift, og ser at nordmenn er vel ikke på topp fem lista over de med best arbeidsmoral, men vi er sannelig ikke verst i klassen heller.

Her er det mye som spiller inn, men jeg tror nok at våre gode ordninger er med på å gjøre det enklere å holde seg hjemme. Det er ikke dermed sagt at det er bare "etniske nordmenn" som blir hjemme med sår hals.

OTD har selv et svært høyt sykefravær, av forskjellige grunner, men det er rimelig godt fordelt på de forskjellige etniske gruppene.

Jeg er helt enig jeg.

[rine]

Helt klart.
Nordmenn har en elendig arbeidsmoral. :generaliserer også:
Bortskjemte og litt late; veldig opptatt av hva vi har krav og rett på, ikke fullt så opptatt av hva vi har plikt til....

[Avatar]

Din venninne tar feil.

[allium]

Uten at jeg vet så mye om hvem som har best arbeidsmoral, vil jeg bare si at det å møte på jobb når man ikke har noe valg ikke nødvendigvis er utslag av arbeidsmoral.

Hvis man bare får lønn ved å gå på jobben, og hvis familien ikke får det de trenger hvis man ikke får lønn, da går man på jobb uansett hvor dårlig man føler seg. Arbeidsmoral kommer først inn når man har et reelt valg.

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg er helt enig jeg.

I at nordmenn ikke har den beste arbeidsmoralen, altså. :Presiserer:

[apan]

Jeg tror dette varierer veldig fra både bransje til bransje, arbeidsplass til arbeidsplass og ikke minst fra person til person. De stedene jeg har jobbet har nordmenn hatt utmerket arbeidsmoral etter min mening. Jeg synes i større grad andre nasjonaliteter er for sene eller dårlige til å følge opp oppgaver de har tatt på seg. Min erfaring med russere er meget dårlig, de bar i veldig stor grad preg av å ha levd i et system der de venter å bli fortalt alt de skal gjøre. De gjorde ingenting på eget initiativ og arbeidsmoralen var meget moderat så lenge ingen hang over dem.
Jeg hadde også en sommerjobb i utlandet en gang der jeg synes feks sydeuropeerne var rimelig slappe.

[Billa]

Jeg har ikke så mye erfaring med de nasjonalitetene du nevner, men jeg _har_ erfaring med nordmenn. Jeg tror helt klart at vi er et folkeslag (alle under samme kammen her) som er flinke til å "kjenne etter hvor det gjør vondt", og er også flinke til å sykeliggjøre situasjoner og opplevelser som ellers er sett på som en "del av livet". At man holder seg hjemme fra jobb for å unngå å smitte andre er selvsagt common sense, men gud hjelpe meg så mange andre "ikke-smittsomme"-sykdommer som også gjør at man holder seg hjemme.

Arbeidsgivere er hele tiden blitt rettet fingeren mot som "årsak" til høyt sykefravær, og det snakkes om dialog og oppfølging. Etter noen år på baken, ser jeg at unfallenhet fra en arb.giver i gripe tak i arbeidsrelaterte problemer, absolutt kan spille en rolle, men det finnes jo så utrolig mange andre, utenforliggende årsaker til fravær også. I situasjoner med problemer på det private plan, kan jeg fort få følelsen av at jeg maser om ting jeg ikke har noe med, når jeg følger opp med dialogmøter, telefonsamtaler, avklaring vedr tilrettelegging og mulighet for gradert sykmelding osv. osv. Inkluderende arbeidsliv er en god ting, men ikke alle ønsker å være inkludert, for å si det sånn.

Det virker som om legene ofte bare sykmelder, uten PLAN for å endre på det som faktisk var årsaken til sykmeldingen i første omgang. Jeg har ikke tall på de gangene jeg har spurt om den sykmeldte har fått oppgaver å utføre mens han/hun er hjemme med en 100% sykmelding. I 90% av tilfellene har svaret vært nei.

[Nenne]

Jeg opplever ikke at det er dårlig arbeidsmoral her til lands. Jeg synes tvert i mot at det jeg har sett andre steder, for eksempel i Tyskland der det er veldig hierarkisk og strengt, er at der gjør man akkurat det man har fått beskjed om, hverken mer eller mindre. Det at det er strengt og kontrollerende gjør at folk blir initiativløse, for de er redde for å gjøre feil dersom de setter i gang med noe på egen hånd eller kommer med forslag og de får liten annerkjennelse for å vise initiativ. Det oppmuntres rett og slett ikke.

I Sveits opplevde jeg ofte at det var kvantitet, altså hvor lenge man var på jobben som var viktig, ikke kvalitet, hvor mye som faktisk ble gjort. Vi nordmenn er så opptatte av å balansere jobb og familie at vi heller jobber skikkelig effektivt for å kunne gå til vanlig tid, i stedet for å jobbe lenger eller ha med jobb hjem. I Sveits var det nærmest om å gjøre å sitte lengst, sende mailer sent på kvelden eller i helgene, men å komme tidlig om morgenen, nei det var det ikke så nøye med. Det var det jo ingen som så... Ei venninne som har vært utestasjonert i Frankrike syntes hun så mye av den samme oppførselen der, som jeg beskriver fra Sveits.

I Norge er vi vant til å være selvstendige, ta initiativ, ha medbestemmelsesrett at vi går litt i vranglås dersom noen prøver å tre den tyske mentaliteten nedover ørene på oss. Vi jobber bedre når vi får tillitt og ansvar. Jeg opplever i mitt yrke at folk står på langt ut over det som kan forventes. Mange har ikke overtidsbetaling, men jobber allikevel 50 timers uke eller mer for å få jobben gjort.

Nei, min erfaring er langt i fra at nordmenn har dårlig arbeidsmoral.

[Esme]

Jeg har jobbet med leger fra Tyskland, Sverige, Iran, Irak, Pakistan, India og Polen. Jeg må si at jeg merker mye av det samme som Nenne sier, jeg synes nordmenn som oftest er veldig flinke til å være selvstendige og flinke til å ta initiativ.

Jeg merker at de som kommer fra land hvor det er mer hierarkisk er mer opptatt av at overordnete skal se hva de gjør enn å gjøre en god jobb. Og i en legejobb er det veldig veldig farlig for pasientene at legen har en sånn innstilling. Men jeg har litt fordommer mot utenlandske leger, jeg synes de kan så sjokkerende lite.

[apan]

Jeg er veldig enig med Nenne. Jeg har i veldig liten grad opplevd det Billa beskriver. Jeg må nok likevel si at jeg tror det er store bransjevariasjoner. Jeg har stort sett bare vært i jobber der det bare blir dobbelt så mye å gjøre når man kommer tilbake hvis man er borte, og det spiller nok til en viss grad inn. Det har stort sett vært så vanskelig å være borte at man har altfor høy terskel for å bli hjemme.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er veldig enig med Nenne. Jeg har i veldig liten grad opplevd det Billa beskriver. Jeg må nok likevel si at jeg tror det er store bransjevariasjoner. Jeg har stort sett bare vært i jobber der det bare blir dobbelt så mye å gjøre når man kommer tilbake hvis man er borte, og det spiller nok til en viss grad inn. Det har stort sett vært så vanskelig å være borte at man har altfor høy terskel for å bli hjemme.

Jeg må få understreke at jeg på ingen måte mener at man skal jobbe hvis man er syk, og vi skal absolutt _ikke_ ha et arbeidsliv som skremmer ansatte til å gå på jobb. Det er allikevel ikke uten grunn at begreper som "å ta seg en tredagers" finne i nordmenns vokabular...

[Maverick]

Jeg tror kanskje dette kommer litt an på hvilken type jobb det er? Om nordmenn er Flinke i mer, eh, fancy jobber kan jeg ikke uttale meg om, men jeg ser at "på gulvet" hvor det er mye svette og slit at det ikke er de norske som utmerker seg.

[kie]

Det varierer jo også hvor interessert arbeidsgivere er i alternative løsninger. Jeg vet om tilfeller der 50% sykmelding bare godtas om man velger å jobbe hele dager annenhver dag. Kan man ikke det, anbefales man å bli 100% sykmeldt. Ved vansker som går på nettopp hvor mange timer i strekk man klarer å jobbe, så kan det blir problematisk.

Jeg vet om flere som har opplevd den problematikken og at de føler at de rett og slett ikke er velkomne på jobb før de kan yte 110% igjen. Og da er det kanskje ikke så rart at man neste gang selv også tenker enten-eller.

For all del. Dette er ikke bare arbeidsgivere. Det kan også gå på kolleger. Jeg har inntrykk av at det særlig i helsevesenet lett blir en greie der de som skal ha tilrettelegging blir møtt med "vi har alle vårt, hvorfor skal du behandles annerledes" av kolleger som selv er i full gang med å ofre helsa for å være "flinke piker".

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg må få understreke at jeg på ingen måte mener at man skal jobbe hvis man er syk, og vi skal absolutt _ikke_ ha et arbeidsliv som skremmer ansatte til å gå på jobb. Det er allikevel ikke uten grunn at begreper som "å ta seg en tredagers" finne i nordmenns vokabular...

Nei, helt enig, men dette uttrykket befinner seg ikke i vokabularet til noen jeg kjenner eller har jobbet med.