Noe å tenke på

[Eia]

Mannen fikk denne på mail i dag, og har sjekket at det stemmer. Det fikk i alle fall meg til å tenke litt ...

Something to think about...

Washington, DC Metro Station on a cold January morning in 2007. The man with a violin played six Bach pieces for about 45 minutes. During that time approx. 1200 people went through the station, most of them on their way to work. After 3 minutes a middle aged man noticed there was a musician playing. He slowed his pace and stopped for a few seconds and then hurried to meet his schedule.

4 minutes later:
the violinist received his first dollar: a woman threw the money in the hat and, without stopping, continued to walk.

6 minutes:
A young man leaned against the wall to listen to him, then looked at his watch and started to walk again.

10 minutes:
A 3-year old boy stopped but his mother tugged him along hurriedly. The kid stopped to look at the violinist again, but the mother pushed hard and the child continued to walk, turning his head all the time. This action was repeated by several other children. Every parent, without exception, forced their children to move on quickly.

45 minutes:
The musician played continuously. Only 6 people stopped and listened for a short while. About 20 gave money but continued to walk at their normal pace. The man collected a total of $32.

1 hour:
He finished playing and silence took over. No one noticed. No one applauded, nor was there any recognition.

No one knew this, but the violinist was Joshua Bell, one of the greatest musicians in the world. He played one of the most intricate pieces ever written, with a violin worth $3.5 million dollars. Two days before Joshua Bell sold out a theater in Boston where the seats averaged $100.

This is a true story. Joshua Bell playing incognito in the metro station was organized by the Washington Post as part of a social experiment about perception, taste and people's priorities. The questions raised: in a common place environment at an inappropriate hour, do we perceive beauty? Do we stop to appreciate it? Do we recognize talent in an unexpected context?

One possible conclusion reached from this experiment could be this: If we do not have a moment to stop and listen to one of the best musicians in the world, playing some of the finest music ever written, with one of the most beautiful instruments ever made.... How many other things are we missing?

[Teflona]

Interessant!

[Tallulah]

Interessant historie, også fra et kunstteoretisk standpunkt. Man definerer ofte kunst utifra kontekst,og hvis ingen skjønner at det er kunst, så kan det heller ikke kalles det. Mener noen teoretikere, i allefall.

[Skremmern]

Hvem bortsett fra spesielt interesserte kjenner igjen berømte fiolinister, da?

[Tallulah]

@Skremmern; poenget var ikke at de skulle kjenne igjen ham, men gjenkjenne musikken som noe verdt å høre på. Slik oppfattet jeg det, i allefall.

[Sitron]

Ergo er Operaen helt bortkastet.

[Skremmern]

Ah! :dum:

Jeg hadde nok ikke stoppet heller, men det er mest fordi jeg foretrekker annen musikk.

[Eia]

Her er artikkelen som Washington Post skrev. Den inkluderer en videosnutt av hendelsen. Jeg har ikke lest den selv, ennå, men skal med det første.

Saken er jo at ikke bare er det en verdenskjent fiolinist, han spiller også på et meget anerkjent eksemplar av en fiolin og med ypperlig akustikk. Dessuten spiller han et meget komplisert verk av en verdenskjent komponist. Her er det altså mange faktorer som spiller inn.

[Skremmern]

Ja, hvis man liker sånt, that is!

[Teflona]

Men ungene oppfattet at dette var "hørbart"?
Vet ikke om det sier mest om hvor stressa vi voksne er, eller om vi har mistet evnen til å lytte.

[Tallulah]

Det sier nok mest om at barn ikke har tillærte normer for å oppfatte kunst slik voksne har.

[rine]

Kanskje FRP har rett. Hva skal vi med kunst og kultur i grunn?

[Pelen]

Interessant!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Men ungene oppfattet at dette var "hørbart"?
Vet ikke om det sier mest om hvor stressa vi voksne er, eller om vi har mistet evnen til å lytte.

Men hvis man ikke er særlig begeistret for den type musikk, hvorfor skal man da stoppe opp og lytte? Det at man rusher videre kan jo bare bety at man ikke liker spillingen, så man trenger ikke å relatere det til stress og what not?

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det sier nok mest om at barn ikke har tillærte normer for å oppfatte kunst slik voksne har.

Fordi vi oppfatter kunsten bare i den rette konteksten, tenker du?

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men hvis man ikke er særlig begeistret for den type musikk, hvorfor skal man da stoppe opp og lytte? Det at man rusher videre kan jo bare bety at man ikke liker spillingen, så man trenger ikke å relatere det til stress og what not?

Joda. Og skal man rekke jobben, da stopper man vel neppe, uansett om man liker den type musikk eller ikke.

[Pappalille]

Jeg har kommet for sent på jobb tre ganger fordi jeg var pukka nødt til å stoppe og høre på musikk to ganger og se på en maler en annen gang. Hadde ikke gått bra i min nåværende jobb, men det hadde faktisk irritert meg å ikke ha tid til å stoppe for slikt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Fordi vi oppfatter kunsten bare i den rette konteksten, tenker du?

Jepp. I tillegg så spiller selvsagt inn faktorer som at dette var en t-banestasjon, hvor folk som regel er på vei et sted og ikke har tid til å stoppe selv om de syns det er fint, og at barn ikke nødvendigvis har de samme kriteriene for "kvalitet" som voksne. Så jeg tror ikke man nødvendigvis skal trekke en for stor linje til at vi voksne ikke er åpne lenger, og barn har evnen til å se stor kunst, jeg tror det heller er fordi de er mer nysgjerrige og syns ganske generelt at musikk er fint. Også kommer selvsagt Skremmerns poeng om smak. De som betaler dyre dommer for å se fiolinisten i konserthuset er ikke nødvendigvis de samme som haster forbi ham på t-banen, og liker man ikke den type musikk er det enda mindre sjans for at man stopper opp.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Joda. Og skal man rekke jobben, da stopper man vel neppe, uansett om man liker den type musikk eller ikke.

Vel, hadde Metallica stått linet opp på samme sted og spilt hadde jeg nok stoppet. Sen til jobben eller ei.

[Nenne]

Grunnen til at jeg løper forbi sånne t-bane-"musikere" er at de som regel spiller skjærende falskt eller hakkete eller feil. Hadde det vært pent, ville jeg ha stoppet tror jeg. Jeg er ganske sikker faktisk.

I dag kom jeg litt for sent fordi barnehagegutten og jeg måtte høre ferdig "Splitter pine" før vi kunne gå ut av bilen. Jeg tror jeg kunne tålt å komme enda litt senere for noe sånt som beskrevet her. Men så liker jeg sånt da. :tidligere fiolinelev: