Av og til er én milimeter nok ...
Vi vil ikke ha hengepupper noen av oss, vil vi vel? Nei, og det gjelder meg også. Ved utallige granskninger forfra, sideveis og opp ned, så må det sies at de henger litt for mye.
Men jeg har bestemt meg for å våge å være kvinne for det, og i dag har jeg på en BH som egentlig ikke er BH, men en slags topp fra SLOGGI som jeg køpte for ørten år siden, sånn omtrent. Den ble i alle fall innkjøpt på et tidspunkt da puppene satt høyere på overkroppen.
Frem med den! Ut på badet for inspeksjon. Joda, ser vel sånn halvgreit ut, det? Foruten at puppene kanskje ser litt flate ut, så er det i hvertfall ikke hver dag mine brystvorter synes gjennom genseren. Kvinnelig, ikke sant?
Men tvilen på om de henger for mye for at jeg faktisk kan bevege meg ut i offentligheten med struttende brystvorter, fikk meg, atter en gang i mitt liv som puppeinnehaver, til å hente den fordømte blyanten. Blyanttesten, vet dere? Testen som på en svært så lett og forståelig måte indikerer om puppene henger eller fremdeles er kvalifiserte til å bære BH-er som ikke må inneholde en halv kilo bomull for litt løft.
Høyre pupp : Ikke sjans! Blyanten detter ned i vasken.
Venstre pupp : Bom fast! Og det til tross for at det ikke er noen synlig størrelsesmessig forskjell på høyre og venstre.
Så nå er jeg rimelig sikker på å ha funnet meningen med Anne Grethe Preuts låt, Milimeter. Om ikke annet, så deler jeg hennes oppfatning om at en milimeter kan være mer enn nok. 
|