Har du blitt dømt etter utseende?

[Nin]

Med tanke på tråden "dømmer du folk etter utseende" måtte jeg bare lage denne.
Jeg kom plutselig på en episode hvor jeg mildt sagt ble dømt etter utseende, urkomisk og teit og jeg innrømmer glatt at dette menneske ble dømt i mine øyne etter episoden.

Jeg hadde en brevveninne, ei jeg hadde hatt lenge og hadde god tone med. Brevene gikk flittig. En helt normal dame, i et normalt hus, med en normal mann og normale barn.
Så sendte jeg noen bilder, av meg selv kjæresten min og ett vennepar. Vi utvekslet som regel bilder av barna men jeg sendte av meg selv. På vei til karneval, i fullt rockeutstyr. Vi så ut som fire skikkelig heavyrockere og jeg synes vi var kjempetøffe og gjennomførte.
Vel, etter at bildene var mottatt av min brevveninne hørte jeg aldri noe mer fra henne. Ingenting. Og jeg gadd ikke ta meg bryet med å ta kontakt for å forklare.

[Apple]

Ja. Har til og med opplevd at en tale i offentlighet har vært gjennomsyret av dette. Ikke at mitt utseende er så spesielt, men i en bestemt kontekst kan jeg jo skjønne at noen tenker ut fra førsteinntrykket utseendet gir. I mitt tilfelle gjaldt det at jeg i noe miljøer oppfattes som jålete, at jeg liker å pynte meg og se fresh ut har gitt meg kommentarer som viser at det er dette de i første omgang ser. I tillegg er jeg høy, og det er jeg helt sikker på at gjør meg synlig på en annen måte enn om jeg hadde vært lav.

[Katta]

Ja. Jeg opplevde en litt pretty-woman-ish episode for et par år siden. Jeg gikk inn i en av de butikkene jeg liker å se på/handle klær i (jeg har litt dyr smak innimellom) og opplevde å få null og niks hjelp. Det virket ikke som de var interessert i å selge meg noe over hodet. Noe som var litt rart og uvant, det virket som de gikk ut fra at jeg ikke hadde tenkt å kjøpe noe og da var det ikke noe poeng i å bruke tid på meg. Faktisk følte jeg meg litt fotfulgt også. Så jeg forlot åstedet.

Jeg kom jo på hva som måtte være forklaringa, jeg hadde ikke akkurat pynta meg for å si det sånn, i treningstøy på vei fra det ene til det andre. Jeg så nok ikke ut som en som bruker å kjøpe klær som koster litt. Jeg har opplevd et par ganger til også at betjeningen utstråler og nærmest sier åpent at "dette er ikke butikken for deg, lille venn, her koster det nemlig penger. Da mister jeg lysten på å handle der ja.

[Sitron]

Jepp, jeg er feit og mindre pen, så jeg blir stadig dømt for utseendet.

[Dixie Diner]

Da jeg var overvektig møtte jeg litt av hvert av fordommer ja.

[Crimina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Da jeg var overvektig møtte jeg litt av hvert av fordommer ja.

Meg også.
Det ble borte da jeg ble slank. Mest fordi de kanskje ikke kjente meg igjen.

[Dali]

Vet ikke om det var på grunn av utseendet, eller hva det var, men jeg har tatt for å være prostituert to ganger. Og den som kjenner meg vet at jeg verken sminker meg eller kler meg som en salgbar dame.

[Mississippi]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja. Jeg opplevde en litt pretty-woman-ish episode for et par år siden. Jeg gikk inn i en av de butikkene jeg liker å se på/handle klær i (jeg har litt dyr smak innimellom) og opplevde å få null og niks hjelp. Det virket ikke som de var interessert i å selge meg noe over hodet. Noe som var litt rart og uvant, det virket som de gikk ut fra at jeg ikke hadde tenkt å kjøpe noe og da var det ikke noe poeng i å bruke tid på meg. Faktisk følte jeg meg litt fotfulgt også. Så jeg forlot åstedet.

Jeg kom jo på hva som måtte være forklaringa, jeg hadde ikke akkurat pynta meg for å si det sånn, i treningstøy på vei fra det ene til det andre. Jeg så nok ikke ut som en som bruker å kjøpe klær som koster litt. Jeg har opplevd et par ganger til også at betjeningen utstråler og nærmest sier åpent at "dette er ikke butikken for deg, lille venn, her koster det nemlig penger. Da mister jeg lysten på å handle der ja.

Jeg har opplevd noe av det samme, men det var i en bilforretning. JEg var ganske ung og skulle kjøpe bil. Jeg skulle til og med kjøpe helt ny bil. Jeg fikk nesten ordrett beskjed om forretningen ikke var stedet for meg, 'dette-har-ikke-du-råd-til-jenta-mi'!!
Jeg kjøpte splitter ny bil hosen annen forhandler for å si det sånn ...

[007]

Har jeg det?
Ikke som jeg vet om, tror jeg. Ja, bortsett fra pga håret, da. Jeg har blitt tatt for å være hissig () og god i senga (). :rødhåret:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja. Jeg opplevde en litt pretty-woman-ish episode for et par år siden. Jeg gikk inn i en av de butikkene jeg liker å se på/handle klær i (jeg har litt dyr smak innimellom) og opplevde å få null og niks hjelp. Det virket ikke som de var interessert i å selge meg noe over hodet. Noe som var litt rart og uvant, det virket som de gikk ut fra at jeg ikke hadde tenkt å kjøpe noe og da var det ikke noe poeng i å bruke tid på meg. Faktisk følte jeg meg litt fotfulgt også. Så jeg forlot åstedet.

Jeg kom jo på hva som måtte være forklaringa, jeg hadde ikke akkurat pynta meg for å si det sånn, i treningstøy på vei fra det ene til det andre. Jeg så nok ikke ut som en som bruker å kjøpe klær som koster litt. Jeg har opplevd et par ganger til også at betjeningen utstråler og nærmest sier åpent at "dette er ikke butikken for deg, lille venn, her koster det nemlig penger. Da mister jeg lysten på å handle der ja.

Åja, jeg merker godt forskjell når jeg stikker innom en av de dyrere butikkene og har på klær som bare er tenkt for å gå frem og tilbake til kontoret med, eller om jeg har på drakt f.eks.

Jeg husker jeg skulle kjøpe et perlearmbånd for noen år siden, og da hadde jeg på meg vanlige jeans, dynejakke og støvletter, og kom trillende med litenbaby i vogna, og ba om å få se på utvalget deres i perlearmbånd.

Da sa den unge jenta: Ja, men vi har bare ekte da, de koster litt de altså.

[kokosbolle]

Tja, noe.

Har fått "her får ikke du kjøpt noe, jenta mi"-blikk. Noe av det viktigste vi lærte i skobutikken jeg jobbet mens jeg studerte var at man aldri, aldri, aldri skulle dømme folk etter hva man trodde de kunne kjøpe. Så det sier seg selv at jeg blir dritsur om noen dømmer meg på samme måte.

Ellers tror jeg ikke jeg har blitt dømt på noe annet vis.

[Anne C]

Garantert for 25 kilo siden. Men ikke som jeg vet om eller har merket selv.

[Dronningen]

Ja ut fra hva jeg har på meg (kan handle i særdeles shabby antrekk), og jeg kan også være veldig pynta og ordna og sende signaler andre veien. Ellers synes folk av og til å reagere på dialekten, noe jeg trodde ikke skulle forekomme i dag egentlig, men...
Jeg får heller ikke særlig service på J.C og sånt.

[Muad'Dib]

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Vet ikke om det var på grunn av utseendet, eller hva det var, men jeg har tatt for å være prostituert to ganger. Og den som kjenner meg vet at jeg verken sminker meg eller kler meg som en salgbar dame.

Som Apple er jeg høy og glad i å pynte meg (noen ganger). Spesielt høye hæler trekker mange kommentarer.

Som barn og ungdom gikk jeg stort sett i min søsters avlagde tøy - og mamman min tok det ikke så nøye med en flekk eller to, for å si det sånn. Det fikk jeg gjennomgå for, spesielt siden jeg gikk på noen temmelig snobbete privatskoler. Man trenger ikke hovedfag psykologi for å se forbindelsen mellom mine ungdomserfaringer og min nåværende klesinteresse...

[rajraj]

Jepp. En gang jeg var på Paragrafen (megarocka, supercoolt utested i Oslo) fikk jeg beskjed fra han i baren om at jeg kunne drikke pærecideren min på C-In (megaråsa blondinested i Oslo).

Det hører med til historien at etter at jeg hadde drukket opp ØLEN min, dro jeg på nachspiel med bandet som hadde spilt der. Senere dukket bartenderen opp og jeg kunne peke og le litt.

[Niobe]

Jeg er asiat. Klart jeg har.

[knøttet]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Jeg har opplevd noe av det samme, men det var i en bilforretning. JEg var ganske ung og skulle kjøpe bil. Jeg skulle til og med kjøpe helt ny bil. Jeg fikk nesten ordrett beskjed om forretningen ikke var stedet for meg, 'dette-har-ikke-du-råd-til-jenta-mi'!!
Jeg kjøpte splitter ny bil hosen annen forhandler for å si det sånn ...

Det opplevde min forrige sjef. Hun skulle kjøpe TRE nye biler for firmaet vi jobbet for. Ingen ville hjelpe henne, svarte så å si ikke på spørsmål. Kan tro sjefen der ble lang i masken når hun senere gikk innom for å klage på elendig service, og kunne fortelle at hun kjøpte TRE nye biler hos en annen forhandler takket være den elendige måten hun ble tatt imot på..

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er asiat. Klart jeg har.

Kan jeg spørre et dumt spørsmål?
Mine fordommer i forhold til asiater er at asiater er typisk arbeidssomme og flinke, og har aldri tenkt over at det finnes negative fordommer mot asiater. Det er mange asiatiske leger og inn i miljøet så tror jeg (med forbehold om at man ikke alltid merker negative ting som ikke rammer en selv) at det er lite fordommer sånn i motsetning til leger fra Midt-østen for eksempel

Jeg antar at man merker negative fordommer aller lettest, og lurer på, hvilke negative fordommer finnes det mot asiater? Trenger ikke å svare altså, om det blir for personlig spørsmål.

[Niobe]

Tja, jeg er jo jente, da. Særlig da jeg var yngre unngikk jeg leppestift med farge om jeg i tillegg var "litt lettkledd" og skulle til byen. Noen gater måtte jeg bare unngå.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Tja, jeg er jo jente, da. Særlig da jeg var yngre unngikk jeg leppestift med farge om jeg i tillegg var "litt lettkledd" og skulle til byen. Noen gater måtte jeg bare unngå.

Akkurat, det tenkte jeg ikke på, det er nok større risiko for alle jenter med "utenlandsk" utseende å bli mistrodd for å være prostituert/tilgjengelig.