TV-reklamene til Care og TV-aksjonen

Polyanna · 13-10-09, 13:27

Er det flere enn jeg som reagerer på dem?

Scenene er noe sånt som dette:
- Glad, positiv situasjon med afrikansk mor og barn (en ny ku, barn som har fått gått på skole, et godt måltid mat)
- Morsk far kommer hjem. Mor: Skynd dere, hjem det (kua, maten, skoleuniformene) så far ikke ser det!
- Morsk far: HVA ER DETTE??!
- Redd og skremt mor: Ja, altså, selv om du sa jeg ikke fikk lov, så ble jeg med i den låne og spareklubben.

Redd mor ser skremt på morsk far, som til slutt bryter ut i smil og latter, og er glad likevel. Koz og klemz. Enormt lettet mor er kjærlig mot far som gudsjelov ikke ble forbannet.

Jeg får helt vondt inni meg av denne snutten. En ting er fordommene mot afrikanske menn. En annen ting er det helt forskrekkelige i at det på en måte fremstilles som noe ok at denne kvinnen skal bli glad for en tydeligvis undertrykkende manns godkjenning av hennes handlinger.

Eh, jeg får ikke helt satt ord på dette her. Men den relasjonen - frykt, redsel, lettelse "han ble ikke sint likevel" - virker helt uhyrlig.

Altså, det er helt sikkert realistisk. Men, med gladmusikk og tralala, liksom?

Er det andre som har reagert?

13-10-09, 13:27	#1
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 52.577 Blogginnlegg: 199	TV-reklamene til Care og TV-aksjonen Er det flere enn jeg som reagerer på dem? Scenene er noe sånt som dette: - Glad, positiv situasjon med afrikansk mor og barn (en ny ku, barn som har fått gått på skole, et godt måltid mat) - Morsk far kommer hjem. Mor: Skynd dere, hjem det (kua, maten, skoleuniformene) så far ikke ser det! - Morsk far: HVA ER DETTE??! - Redd og skremt mor: Ja, altså, selv om du sa jeg ikke fikk lov, så ble jeg med i den låne og spareklubben. Redd mor ser skremt på morsk far, som til slutt bryter ut i smil og latter, og er glad likevel. Koz og klemz. Enormt lettet mor er kjærlig mot far som gudsjelov ikke ble forbannet. Jeg får helt vondt inni meg av denne snutten. En ting er fordommene mot afrikanske menn. En annen ting er det helt forskrekkelige i at det på en måte fremstilles som noe ok at denne kvinnen skal bli glad for en tydeligvis undertrykkende manns godkjenning av hennes handlinger. Eh, jeg får ikke helt satt ord på dette her. Men den relasjonen - frykt, redsel, lettelse "han ble ikke sint likevel" - virker helt uhyrlig. Altså, det er helt sikkert realistisk. Men, med gladmusikk og tralala, liksom? Er det andre som har reagert? __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel