Klimatrusler og dommedagsprofetier

[Rug]

Her i gården spinner tankene heftig for tiden. Vi har i det siste fått så utrolig mange innspill på hvordan fremtiden ser ut for jordens befolkning, eventuelt hvor kort den kan komme til å bli.

For hver gang må jeg jobbe hardere med å legge vekk dystre tanker, og jeg kjenner at gårsdagens melding om hvor liten tid vi har virkelig, virkelig gikk inn på meg. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg frykter kaoset som vil komme. Hva har vi skapt for barna våre? Våger vi å føde enda et barn, som kanskje ikke en gang rekker å bli særlig mange år før det må forholde seg til en verden som ikke er trygg, som ikke kan tilby ubegrenset ren luft, rent vann, uten krig, uten sult?

Det kan være at det vil gå mange år før vi virkelig merker konsekvensene, men det synes rimelig sikkert at vi vil måtte forholde oss til klimakriser innenfor vår levetid også på denne delen av kloden. Dersom de mest dystre spådommene slår til, vil vi måtte ta konsekvensene innen få år. Klarer jeg å sette barna i stand til å takle det? Hva med mine foreldre, som etter hvert begynner å bli gamle og vil måtte ha behov for hjelp?

Jeg vet at jeg er pessimistisk av natur, men jeg har som sagt klart å fokusere på hvor godt vi har det nå - vi må nyte hver eneste dag der vi er trygge, mette, varme og til og med rene. I denne runden kjenner jeg at jeg må jobbe langt hardere for å komme dit.

Hvordan forholder FP-brukere seg til tanker om fremtiden?

[Polyanna]

Jeg tenker at folk har fått unger i mye verre tider enn dette, og så har de klart seg så godt de kunne.

Verden har tross alt aldri vært et sted fylt av lykke og harmoni fra krok til krok. Det kommer til å bli ille, det tror jeg også. Men det vil man også leve med, på et vis.