"Takk for meg"

[jane]

Hvorfor skal barn på død og liv takke for seg? Greit nok at man sier "takk for seg" når man har vært i f.eks. bursdag. Men det er vel ingen krise om barnet glemmer å si det?

Her om dagen hadde min 7-årige datter besøk av en venninne. Da mora kom og hentet henne utpå ettermiddagen, forlangte mora at dattera skulle si "takk for meg". Dattera ville ikke. Hun prøvde å gå forbi mora, men mora holdt henne igjen, og sa at denne oppførselen likte hun ikke. Hun hadde å si takk for seg. Men nei, jenta ville ikke. Jeg syntes det hele var pinlig, og sa at det går greit. Jeg er rimelig sikker på at mora irriterte seg over at jeg sa det, og hun ville nok helst sett at jeg holdt kjeft. Men jeg syntes synd på jenta. Til slutt sa mora til datteren at da fikk hun aldri mer lov til å komme hit. Trøste og bære.

Det har forøvrig aldri falt meg inn at man skal takke for seg når man har vært på venninnebesøk. Dattera mi takker for seg når hun har vært i bursdag, ja, hvis hun husker å si det da. Jeg takker aldri for meg når jeg har vært hos venninna mi. Jeg bare sier: "Ha det da, di gamle røy!"

Sier dere "Takk for meg." når dere har vært på besøk hos ei venninne? Gjør barna deres det? Tvinger dere barna til å si det?

[Siri]

Jeg sier alltid det - "takk for meg (på besøk)- takk for i dag (på jobb) - takk for praten (i tlf) og takk for laget (i selskap)". Men så er jeg superhøflig også da.

[Embriksmamma]

Jeg sier faktisk "Takk for meg" når jeg har vært hos en venninne, eller "Takk for oss" hvis vi har vært borte hos noen alle sammen. Ungene mine sier også "Takk for meg" helt av seg selv, men nekter de en dag vil jeg da ikke tvinge dem. Kjære vene, hvorfor skulle jeg vel det?

Og å si at datter'n aldri fikk komme til dere mer, den var i drøyeste laget synes jeg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Sier dere "Takk for meg." når dere har vært på besøk hos ei venninne? Gjør barna deres det? Tvinger dere barna til å si det?

Jeg har ikke tenkt så veldig over det. Jeg tror bare jeg sier "takk for meg/oss" hvis det har vært en eller annen "anledning" - fest eller middag eller noe slikt, eller hvis vi har vært hos noen over en lengre periode. Sønnen min gjør det svært sjelden av seg selv, men han må uansett vanligvis minnes om å bruke høflighetsfraser. Jeg pleier å be ham takke for seg hvis han har vært i bursdag eller på middags- eller overnattingsbesøk eller noe slikt, men jeg tvinger ham ikke, nei.

Jeg synes mammaen i historien din var både vrang og streng.

[cilen]

Nei vet du hva.. Skal hun liksom aldri få komme på besøk igjen nå da?!! Det å takke for gaver o.l er jo greit å si de skal si, hvis de ikke husker det, men et besøk da?? Da synes jeg heller det er viktigere å si takk for besøket hvis noen kommer hit.. Men ikke under tvang. Stakkars liten.

[Blondie]

Æsj.. Jeg trodde dette var en dramatisk utmeldingstråd, jeg.

Den situasjonen som ble beskrevet her synes jeg var veldig drøy, man tvinger da ikke barnet til å si slike ting foran venninne og hennes mor?

Mine barn sier "takk for meg" når de drar og det har de nok plukket opp etter meg. Jeg synes det er en hyggelig gest og liker at både voksne og barn sier det når de har vært på besøk hos meg også.
Jeg har aldri instruert barna mine til å si det annet enn i bursdager, men de gjør det altså likevel.
For oss er det like naturlig å si "takk for meg", som "hadet".

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Jeg sier alltid det - "takk for meg (på besøk)- takk for i dag (på jobb) - takk for praten (i tlf) og takk for laget (i selskap)". Men så er jeg superhøflig også da.

Jeg er nok ganske uhøflig jeg da, for jeg sier som sagt aldri takk for meg når jeg har vært hos en venninne. Heldigvis er de like uhøflige som meg. Haha.

Men jeg sier i det minste takk for i dag når jeg går fra jobben da. Ja, og takker for meg når jeg har vært i selskap og sånne ting.

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Sier dere "Takk for meg." når dere har vært på besøk hos ei venninne? Gjør barna deres det? Tvinger dere barna til å si det?

1. Nei.. sier snakkes eller sees.

2. Nei, bare i selskap/bursdag.

3. Nei. Om jeg har barn på besøk og foreldrene skal ha de til å si takk for seg så overkjører jeg foreldrene litt om barna vegrer seg. Jeg sier til ungen at jeg synes det var kjempekoselig at de kom og at vi håper de kommer på besøk igjen snart. Jeg synes det er greit å løse unger ut av situasjoner hvor de åpenbart er fryktelig forlegne og flaue.. Et hadet holder i massevis når de har vært på playdate.

Etter som ungene mine jevt over er veldig flinke til å si takk for mat og takk for besøk osv så er dette i grunn ett ikke-eksisterende problem.

[Esme]

Jeg pleier å si "takk for meg" om det har vært noe litt utenom et vanlig kaffebesøk. Har man vært på middag for eksempel, så er vel det vanlig.

Personlig kan jeg ikke fordra nå foreldre bruker tomme trusler ovenfor barna sine, som at hun jenten ikke skulle få komme på besøk mer. Jeg er opptatt av at barn skal lære seg vanlige høflighetskonvensjoner, at de vet hva som er ansett for å være høflig opptreden.

Så jeg er vel ganske enig med hun mammaen i at det er greit å takke for seg, men ikke hvordan hun håndterte det.

[LilleRosin]

Som regel bruker jeg å takke for meg. Det kommer litt an på hvor hyppig man møtes, men ja - jeg synes det er naturlig. Som å takke for maten. Og jeg prøver å lære barna mine å takke for seg også. Men dersom de nekter å si noe, tvinger jeg dem ikke.

[Misteri]

Kommer ann på hvor jeg har vært. Stort sett sier jeg bare takk for meg i bursdager o.l. men hos svigerfar takker jeg altid for kaffen, men han er av den veldig gamle skolen, så han blir fornærmet om ikke.

Tvinger ikke ungene jeg heller, men de ser og lærer. Takker for maten og takker for gaver og for seg når de har vært i bursdager. Stort sett da, men jeg tvinger dem ikke. Bare påminner.

[Skremmern]

Jeg sier som regel takk for oss. Er ikke opptatt av å tvinge høflighetsfraser utav jentungen. I HI tilfelle, hadde jeg sikkert sagt hadet og nærmest forventet at jentungen sa det også.

[Mandarin]

Jeg er fæææl til å takke for meg. Sikkert litt irriterende det også.

Men uff. skjønner det ble en litt pinlig situasjon. For det var det ikke nødvendig å ta sånn på vei for et ordinært besøk. Og det er vel også kjent at om en liten tass først nekter så blir det ofte slik. Av og til er slike "kamper" bedre å ta etter at man har gått.

Jeg hadde nok dersom jeg var den mammaen sagt: "Nå må du huske å takke for deg", "nei vel ikke det " så hadde jeg blunket til deg (den andre mammaen), sagt at da får vi gjøre det neste gang. Og forklart i bilen at det vanlig folkeskikk og si takk for seg ( ) og at dette må du huske neste gang..
Eller noe sånn..

[SpetakkelRandi]

Jeg tvinger henne ikke men jeg ber henne takke for seg når vi går og det gjør hun som oftest. Når hun ikke vil så sier jeg "takk for oss".

[Divine]

Jeg sier "takk for meg/oss", men forlanger ikke mer av barna enn at de sier "ha det" på en høflig måte.

Det minner forresten på at jeg måtte stadig gjenta for min spansktalende eks at det på norsk het "Takk for meg" og ikke "Takk for alt".

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg sier som regel takk for oss. Er ikke opptatt av å tvinge høflighetsfraser utav jentungen. I HI tilfelle, hadde jeg sikkert sagt hadet og nærmest forventet at jentungen sa det også.

Jenta sa ikke noe som helst, ikke ha det heller, selv om både jeg og min datter sa det. Og jeg må si jeg skjønner henne godt. Jeg tror hun ble lei seg, og hun ville nok satt pris på det om hun bare kunne falt gjennom et hull i bakken.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Jenta sa ikke noe som helst, ikke ha det heller, selv om både jeg og min datter sa det. Og jeg må si jeg skjønner henne godt. Jeg tror hun ble lei seg, og hun ville nok satt pris på det om hun bare kunne falt gjennom et hull i bakken.

Det blir nærmest det samme som "hva sier du nå??" etter at barnet har fått noe, tåpelig! Hvis ikke jentungen takker selv, takker jeg for henne.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg sier "takk for meg/oss", men forlanger ikke mer av barna enn at de sier "ha det" på en høflig måte.

Det minner forresten på at jeg måtte stadig gjenta for min spansktalende eks at det på norsk het "Takk for meg" og ikke "Takk for alt".

Fnis.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Sier dere "Takk for meg." når dere har vært på besøk hos ei venninne? Gjør barna deres det? Tvinger dere barna til å si det?

Jeg takker for meg/oss dersom vi har vært på besøk hos noen, og da spiller det ingen rolle om det er hos en venninne av meg, hos foreldrene våre eller hvemsomhelst. Jeg kommer til å oppdra min datter til å takke for seg også, men hun er bare halvannet år, så foreløbig sier hun takk, takk når hun får noe å spise. I eksemplet du gir, synes jeg moren går altfor langt ved å si at hun aldri mer kan få gå besøk til dere igjen dersom hun ikke takker. Antakelig var hun bare sjenert, og neste gang kanskje hun takker på egenhånd. Ingen grunn til å overdramatisere slik denne moren gjorde hos deg.

Generellt sett synes jeg det er svært viktig at man lærer barna sine å takke. Det blir forventet en viss grad av normal folkeskikk senere i livet også, og ikke bare i kjente situasjoner som hos venner og familie, og da er det greit å ha fått med seg at man skal takke, ellers blir man fort sett på som utakknemlig eller ikke spesielt høflig.

[Røverdatter]

Jeg takker alltid for meg selv eller oss om vi har vært noe sted. Jeg har prøvd å oppfordre Vesla til å si det også, men hun får som regel et anfall av sjenerthet når jeg nevner sånt og vil ikke si et ord. Jeg syns ikke det er nødvendig å presse frem høflighetsfraser, så jeg lar henne være.