Ljå og ljos

Myrull · 15-01-10, 09:53

Ble liggende i går kveld og gruble på hvorfor det skrives ljå og ljos, og ikke jå og jos. Har sikkert lært det på gymnaset, men kan ikke huske det....

Noen som kan oppklare slik at jeg får sove i kveld?

Claire · 15-01-10, 10:07

Kanskje dette kan være til hjelp:

“

lyd1 m. ‘noe hørbart, låt; (språk)lyd; stillhet, andledning til å bli hørt’ er et arveord
som i denne formen må antas å stamme fra dansk, jf. den hjemlige formen i nno.

ljod

m./n.” Her kunde atterhaldet ha vore utelate. Norr. hljó› n. hev gjeve nno. ljød m. Snm, (l)jo m./n. og (l)jø n. (Aasen 1873: 452) og lø n. Ød (Ross 1895: 483), men aldri *ly, og visseleg ikkje lyd med -d for gno. -›. Formi lyd må koma frå dansk (<gda. liud) og segnaden /lyd/ vera leseuttala. Den same utskiftingi av -jo-/-jø- med-y- hev me i ordet ljos, og her er B og L klåre: “lys n. ‘...’ er et nedarvet substantiv som i denne formen er lånt fra dansk, jf. den hjemlige formen i nno. ljos < norr. ljós.”

Fra artikkelen: "Kva er eit erveord i norsk-dansk. Noko um den nære ordsoga i Våre arveord.
av Klaus Johan Myrvoll

Guava · 15-01-10, 10:13

Jeg har møtt enkelte eldre noen steder som uttaler l-lyden i disse ordene og har derfor trodd at grunnen til at vi skriver det er at det opprinnelig har vært uttalt med tydelig l. Jeg vet ikke altså, men siden noen uttaler det med l, har det virket logisk i mitt hode.

Spennende å høre om noen har en konklusjon her.

Malama · 15-01-10, 10:15

Hmm, jeg SIER ljå og ljos om jeg skal uttale disse ordene, så det faller meg ikke inn at man kunne skrive "jå" og "jos". Så jeg synes det er greit at man beholder l'ene, av hensyn til sånne som meg...

(Og jeg er ikke "eldre" sånnsett vel, jeg er bare 30... Men egentlig sier jeg det vel slik fordi det var slik farfar sa det, og derfor var det vel også slik jeg sa det. Selv om jeg ikke sier "møke snjøven" om å måke snøen likevel... det gjorde min lille fetter en periode, etter å ha gjort nettopp det. Han møka snjov sammen med farfar, må vite...)

Hjertensfryd · 15-01-10, 10:19

Me seier ljå her. Ikkje jå. Og enkelt seier og ljos. Eg er blitt såpass slepen i dialekta mi at eg seier lys.

Myrull · 15-01-10, 10:26

Opprinnelig lagt inn av Urt, her.

Me seier ljå her. Ikkje jå. Og enkelt seier og ljos. Eg er blitt såpass slepen i dialekta mi at eg seier lys.

Så det uttales altså "ljå" noen steder?

Der jeg kommer fra sier man jå og jos.

Men er det altså sånn at lys er kommet fra dansk, mens man i Norge opprinnelig sa ljos, og at det med tiden har blitt slik at man noen steder fremdeles sier ljos, mens uttalen andre steder har endret seg til jos?

Claire · 15-01-10, 10:35

Opprinnelig lagt inn av Myrull, her.

Men er det altså sånn at lys er kommet fra dansk, mens man i Norge opprinnelig sa ljos, og at det med tiden har blitt slik at man noen steder fremdeles sier ljos, mens uttalen andre steder har endret seg til jos?

Lys er et arveord fra dansk. Ljos er den opprinnelig norrøne formen, som nå er en sidemålsform - trur eg. Uttalevariantene tør jeg ikke uttale meg om, men de har muligens blitt vannet ut, slik at l-en blir mindre tydelig. Men her bør du tilkalle Tinetoff.

15-01-10, 09:53	#1
Myrull i Morgentåkedalen Medlem siden: Nov 2009 Innlegg: 547	Ljå og ljos Ble liggende i går kveld og gruble på hvorfor det skrives ljå og ljos, og ikke jå og jos. Har sikkert lært det på gymnaset, men kan ikke huske det.... Noen som kan oppklare slik at jeg får sove i kveld?

15-01-10, 10:07	#2
Claire Sær og kresen Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 5.587	Sv: Ljå og ljos Kanskje dette kan være til hjelp: “ lyd1 m. ‘noe hørbart, låt; (språk)lyd; stillhet, andledning til å bli hørt’ er et arveord som i denne formen må antas å stamme fra dansk, jf. den hjemlige formen i nno. ljod m./n.” Her kunde atterhaldet ha vore utelate. Norr. hljó› n. hev gjeve nno. ljød m. Snm, (l)jo m./n. og (l)jø n. (Aasen 1873: 452) og lø n. Ød (Ross 1895: 483), men aldri ly, og visseleg ikkje lyd* med -d for gno. -›. Formi lyd må koma frå dansk (<gda. liud) og segnaden /lyd/ vera leseuttala. Den same utskiftingi av -jo-/-jø- med-y- hev me i ordet ljos, og her er B og L klåre: “lys n. ‘...’ er et nedarvet substantiv som i denne formen er lånt fra dansk, jf. den hjemlige formen i nno. ljos < norr. ljós.” Fra artikkelen: "Kva er eit erveord i norsk-dansk. Noko um den nære ordsoga i Våre arveord. av Klaus Johan Myrvoll __________________ You don't have to be black to sing the blues From what I gather all you got to be is blue (Joan Baez)

15-01-10, 10:13	#3
Guava Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.729 Blogginnlegg: 17	Sv: Ljå og ljos Jeg har møtt enkelte eldre noen steder som uttaler l-lyden i disse ordene og har derfor trodd at grunnen til at vi skriver det er at det opprinnelig har vært uttalt med tydelig l. Jeg vet ikke altså, men siden noen uttaler det med l, har det virket logisk i mitt hode. Spennende å høre om noen har en konklusjon her.

15-01-10, 10:15	#4
Malama Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Jul 2009 Hvor: Sunnmøre! Innlegg: 28.720	Sv: Ljå og ljos Hmm, jeg SIER ljå og ljos om jeg skal uttale disse ordene, så det faller meg ikke inn at man kunne skrive "jå" og "jos". Så jeg synes det er greit at man beholder l'ene, av hensyn til sånne som meg... (Og jeg er ikke "eldre" sånnsett vel, jeg er bare 30... Men egentlig sier jeg det vel slik fordi det var slik farfar sa det, og derfor var det vel også slik jeg sa det. Selv om jeg ikke sier "møke snjøven" om å måke snøen likevel... det gjorde min lille fetter en periode, etter å ha gjort nettopp det. Han møka snjov sammen med farfar, må vite...) __________________ Storebror, aug -08 og Mellomsøster feb -11 og lillesøster des -15

15-01-10, 10:19	#5
Hjertensfryd Unik Medlem siden: Dec 2006 Hvor: Casa Del Troll Innlegg: 9.317 Blogginnlegg: 98	Sv: Ljå og ljos Me seier ljå her. Ikkje jå. Og enkelt seier og ljos. Eg er blitt såpass slepen i dialekta mi at eg seier lys. __________________ Nobody is perfect. My name is Nobody.

15-01-10, 10:26	#6
Myrull i Morgentåkedalen Medlem siden: Nov 2009 Innlegg: 547	Sv: Ljå og ljos Opprinnelig lagt inn av Urt, her. Me seier ljå her. Ikkje jå. Og enkelt seier og ljos. Eg er blitt såpass slepen i dialekta mi at eg seier lys. Så det uttales altså "ljå" noen steder? Der jeg kommer fra sier man jå og jos. Men er det altså sånn at lys er kommet fra dansk, mens man i Norge opprinnelig sa ljos, og at det med tiden har blitt slik at man noen steder fremdeles sier ljos, mens uttalen andre steder har endret seg til jos?

15-01-10, 10:35	#7
Claire Sær og kresen Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 5.587	Sv: Ljå og ljos Opprinnelig lagt inn av Myrull, her. Men er det altså sånn at lys er kommet fra dansk, mens man i Norge opprinnelig sa ljos, og at det med tiden har blitt slik at man noen steder fremdeles sier ljos, mens uttalen andre steder har endret seg til jos? Lys er et arveord fra dansk. Ljos er den opprinnelig norrøne formen, som nå er en sidemålsform - trur eg. Uttalevariantene tør jeg ikke uttale meg om, men de har muligens blitt vannet ut, slik at l-en blir mindre tydelig. Men her bør du tilkalle Tinetoff. __________________ You don't have to be black to sing the blues From what I gather all you got to be is blue (Joan Baez)

Ljå og ljos

Ljå og ljos

Sv: Ljå og ljos

Sv: Ljå og ljos

Sv: Ljå og ljos

Sv: Ljå og ljos

Sv: Ljå og ljos

Sv: Ljå og ljos