Er rosa prinsessekjoler ødeleggende for likestillingen?

[Tjorven]

Jeg så på et program kl 21.30 på nrk1 i går. Det var fra en debatt på litteraturhuset om likestilling. En av problemstillingene var at det var ødeleggende for likestillingen at jentene gikk i rosa prinsessekjoler. At de dermed inntok rollen som passive små vinkejenter.

Jeg har en datter som er godt forskynt med prinsessekjoler, og jeg innrømmer videre at 70% av lekene hennes er rosa/lilla.

Snuppa er usedvanlig sterk på det sosiale og faglige plan. Hun er "sjefen" i barnehagen selv om hun ikke er førskolebarn. Hun har masser av planer for livet sitt. For tiden vil hun bli dyrlege, men for noen uker siden ville hun bli vanlig lege. Ikke at jobbambisjonene er så viktige i den alderen.

Vi har tenkt at hun gjerne må ha alle disse rosa greiene så lenge vi oppdrar henne til å stå på kravene for seg selv. Er vi helt på bærtur når vi antar at dette skal gå helt greit?

[Tjorven]

Kan en modde hjelpe meg slik at overskriften blir rett?

[Kanina]

Jeg synes det er et større problem at gutter holdes borte fra omsorgs- og rollelek, enn at jenter går i prinsesseklær.

I barnehagen er de flinke til å leke med både dukker og andre ting, felles for både gutter og jenter, med dukkevogner i nøytrale farger (Hassel leker forøvrig med rosa dukkevogn hjemme, han har tross alt ingen idè om at det ikke er guttete nok). I leketøysbutikkene kan man lett få inntrykk av at gutter ikke skal leke med dukker og dukkevogner, ei heller leke-støvsugere og denslags.

[Ulvhedina]

Jeg tror ikke det er like ødeleggende for likestillingen som det er styrkende i å finne sin egen identitet. Derimot tror jeg det er ødeleggende for likestillingen om hun ønsker seg en Ben10-ting, men ikke kan få for det er gutteting.

Det er viktig å ha ambisjoner. Her om dagen fikk jentungen min meg til å fire på mine. Hun fikk meg rett og slett til å innse at jeg setter for store krav til meg selv. Hun hadde også et ønske om å bli dyrlege, men ombestemte seg og ville jobbe i dyrebutikk. "Hvorfor har du lyst til det?" spurte overambisiøse mamma. "Det må jo være den fineste tingen i verden at alle ungene får myke hamstere, pusekatter og fugler. De er jo så fine! Kan jeg få kjeks? Og jeg har lyst til å gi dem det, for å glede dem, dessuten slipper jeg å se dyr som har det vondt, for ingen dyr og barn skal ha det vondt, det sier jo du!" sier lillejenta på inn og utpust i flere omganger.

Neste uke vil hun nok bli frisør.

[Maz]

Jeg tenker som deg Tjorven. Mazungen liker rosa og lilla, og jeg kan ikke se at det hindrer henne på noen måte. Hun liker også Pokemon og digger sjakk.

Jeg tror ikke fargene er det viktige, men de holdninger vi projiserer inn i dem. Jeg tror vi skal passe oss for å overføre det til barna. Du kan vel like rosa og likevel bli en god marinejeger?

Må vel tilføye at jeg har vær uttalt ANTI-ROSA, og at Mazungen har gått mest sammen gutter i barnehagen. Men Rosa har vært tingen uansett.

[Marit K]

Jeg kan aldri se for meg at rosa prinsessekjoler, eller annen helt/delvis rollegivende bekledning skal ha noen påvirkning på personligheten til barnet, eller de mulighetene de får senere i livet. Man trenger ikke være passiv og blottet for egne meninger, ei heller uten bein i nesa, fordi om man velger å ha på prinsessekjoler, og synes sminke er det festligste som finnes. Jeg tror det er langt viktigere at vi prøver å gi ungene våre et godt verdigrunnlag, forståelse, og evne til å tenke selv og ha egne meninger, fremfor å prøve å påvirke hva slags klær de har på.

Å bruke rosa prinsessekjole kan vel være en måte å vise at man gir beng i hva som er "riktig"? - at man har på seg det man vil, fordi man er så tøff at man kan det.

[Tjorven]

Snuppa hadde bursdag i helgen. Hun fikk aller mest rosa, men også et par bakugan-figurer Dette var en stor kamel å svelge for meg ...... ikke fordi det er gutteting, men fordi jeg ikke liker "krigsleker". På den annen side har jeg akkurat samme reservasjon mot disse krigslekene for knerten, så det er ikke en kjønnsgreie.

Og så må jeg gi Glitterchick rett i at disse bakugan-figurene var kule uten at man trengte å vite noe mer om tv-programmet som ligger til grunn. (Viser til gammel diskusjon.)

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Marit K, her.

...Man trenger ikke være passiv og blottet for egne meninger, ei heller uten bein i nesa, fordi om man velger å ha på prinsessekjoler, og synes sminke er det festligste som finnes. ..

Her har rosa kjoler nettopp vært et resultat av bein i nesa og egene meninger.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Å bruke rosa prinsessekjole kan vel være en måte å vise at man gir beng i hva som er "riktig"? - at man har på seg det man vil, fordi man er så tøff at man kan det.

Kanskje hvis du er voksen.

[Marit K]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Her har rosa kjoler nettopp vært et resultat av bein i nesa og egene meninger.

Her også. "Jeg VIL ha på prinsessekjolen min", og "Ja men mamma, du sa jo at jeg kunne velge selv".

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Kanskje hvis du er voksen.

Eller går i barnehage med TØFFE gutter som synes det er dumt.

[Tjorven]

Men jeg må si at jeg steilet litt i helgen. Vi hadde bursdagsselskap for snuppa. Hun ble 5 år. På døra hadde vi hengt svarte sjørøverballonger for å symbolisere at det var her det var bursdag. En av barna kom for sent, og moren kom med følgende forklaring: "Vi skjønte ikke hvor det var, for det skulle jo være jentebursdag og så var det pyntet med svarte ballonger, så vi brukte så mye tid på å lete etter et sted som var pyntet for en jentebursdag."

Det er når det er helt utenkelig å pynte med svarte sjørøverballonger til en jentebursdag at jeg blir betenkt. Snuppa syntes forøvrig at ballongene var skikkelig kule.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Eller går i barnehage med TØFFE gutter som synes det er dumt.

I Kløvers tilfelle er det vel mer et resultat av at hun sosialiserer seg og finner sin identitet sammen med de tre jente-venninnene sine. Vi har vært veldig anti-rosa, men når hun nærmet seg tre år, ble det veldig viktig for henne med rosa, og da tenker jeg slik som Ulvhedina sier, at det å la henne få litt medbestemmelse over sin egen identitetsutvikling, er bra.

Hassel trives for øvrig med å sprade rundt i storesøsters pensko og smykker, og det synes jeg også han skal få lov til.

[Ulvhedina]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men jeg må si at jeg steilet litt i helgen. Vi hadde bursdagsselskap for snuppa. Hun ble 5 år. På døra hadde vi hengt svarte sjørøverballonger for å symbolisere at det var her det var bursdag. En av barna kom for sent, og moren kom med følgende forklaring: "Vi skjønte ikke hvor det var, for det skulle jo være jentebursdag og så var det pyntet med svarte ballonger, så vi brukte så mye tid på å lete etter et sted som var pyntet for en jentebursdag."

Det er når det er helt utenkelig å pynte med svarte sjørøverballonger til en jentebursdag at jeg blir betenkt. Snuppa syntes forøvrig at ballongene var skikkelig kule.

Det blir dette med å finne sin egen identitet igjen. Hvis jentungen ønsker seg svarte ballonger, så får hun det. Jeg setter stor pris på at hun har meninger og ønsker, og tør å ytre disse og stå for de etterpå. Det er så utrolig viktig! Selv for en så liten ting som ballonger. Men, man må krype før man kan gå. Kunne aldri falt meg inn å kommentere at noen hadde hengt opp "feil farge" til barnet sitt.

[Tallulah]

Jeg tror ikke det nødvendigvis er ødeleggende for det enkelte barn, men jegdyns kjønnsdelingen av leker er det. Jentelekers funksjon går på at man skal se pen ut eller vise omsorg, gutteleker på konstruksjon, bygging og herjing.

Jeg syns mange jenteleker er passifiserene og lite utviklende for fantasien, det er som regel ferdigpakker. Bare se på lego for gutter og jenter; bygging og bruksanvisninger for gutta, enkel smykkelaging for jentene.

Farge- og motivdelingen på barneklær forsterker oppfatningen om hva som er viktig, pynting for jentene og aktivitet for gutta.

[Harriet Vane]

Ja og nei.

Det er forskjell på tanketom råsa-shopping "fordi det bare er slik" og det å etter lengre refleksjon og forhandling kommet frem til at en prinsessekjole -godt balansert av gode og fornuftige holdninger til kjønn og kjønnsroller - ikke skader det minste.

Jeg er jo selv en av landets mest hardcorefeminister, men jeg mener det ikke utelukker at jeg kan pynte meg, sminke meg eller barbere leggene. Men jeg mener man skal ha en reflektert holdning til hva man gjør og hva man kjøper. Jeg tenker på den utrolig stereotype kjønnsdelte barneverdenen man møter på Toys'R'us eller i klesbutikkene. Jeg skulle ønske meg en litt mer unisex-tilnærming til klær og leker for barn.

Mange av de valgene folk gjør, som liksom gjøres så fritt, er jo betingede valg. Man velger i grunnen veldig lite helt fritt, man velger ut fra kjønn, klasse, forventninger og omgivelser. Og det skal man være seg bevisst før man ikler datteren sin råsa prinsessekjole, ettersom prinsesserollen er både temmelig passiv og urealistisk. men på den annen side skal man ikke være så forbasket humørløs at man ikke lar unger få leke med roller og tøyse litt.

Det er vel først når guttebarnet begynner å ta på seg prinsessekjolen man ser hvor tolerant familien er, jeg vet om menn som får helt panikk av tanken på en sønn i kjole. Om så sønnen bare er tre og det bare er rollelek.

Og det bringer meg videre på et annet tankespor, for jenter kan liksom bruke hele spekteret, de kan være tøffe og sjefete, tomboy og kule og de kan være sårbare, pysete, myke og lyseråsa. Gutter har ikke det samme handlingsrommet og jeg mener det er blodig urettferdig. Men så vil de tjene 15 % mer enn damene som voksne, da. Så det går opp i opp?

[Ullvott]

Det går mye i rosa og lilla for storesøster også. Barna har alle lekene i en felles lekekrok, så det er fritt frem for de å leke med det de vil. Det er ikke til å stikke under en stol at storesøster har mer dragning mot dukker og prinsessekjoler enn biler. Det motsatte er tilfelle for lillebror selv om han er veldig glad i den rosa dokketrilla. Og jeg tenker at det må de vel få lov til å velge selv? Og ja, gutten vår har prøvd både skjørt og hatter. Det å bli fratatt anledning til å velge litt selv ut fra interesser og preferanser er vel ikke med på å skape selvstendighet, tenker jeg.

Hvor skal man trekke grensene, i likestillingens navn? Skal guttene nektes å gå i blått og leke med biler? Får ikke jenta lov å begynne på dans eller gutten på fotball om det er det de vil?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men jeg må si at jeg steilet litt i helgen. Vi hadde bursdagsselskap for snuppa. Hun ble 5 år. På døra hadde vi hengt svarte sjørøverballonger for å symbolisere at det var her det var bursdag. En av barna kom for sent, og moren kom med følgende forklaring: "Vi skjønte ikke hvor det var, for det skulle jo være jentebursdag og så var det pyntet med svarte ballonger, så vi brukte så mye tid på å lete etter et sted som var pyntet for en jentebursdag."

Det er når det er helt utenkelig å pynte med svarte sjørøverballonger til en jentebursdag at jeg blir betenkt. Snuppa syntes forøvrig at ballongene var skikkelig kule.

Hæ? :grinele: Herregud så teit. Vi pynter alltid med Cars eller lignende, fordi jenta mi er ganske "guttete" i smaken både når det gjelder leker, klær og interesser generelt, så de skulle jammen få lett seg ihjel her også. Her er det faktisk kun lillebror som leker med dukkevogn og elsker smykker og rosa og glitter. Og det får han fullstendig lov til, selvsagt. Og hadde det vært omvendt, at jenta elsket prinsessedill og gutten elsket biler og Bakugan, hadde jeg ikke gjort noe utav det heller. De får like det de liker.
Jeg vet om folk (spesielt fedre) som får helt noia av at guttebarnet leker med dukker eller vil ha en rosa genser på seg, jeg skjønner ikke oppstyret.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Hvor skal man trekke grensene, i likestillingens navn? Skal guttene nektes å gå i blått og leke med biler? Får ikke jenta lov å begynne på dans eller gutten på fotball om det er det de vil?

Å, sånne spørsmål er så utrolig teite.

Klart gutter skal få gjøre typiske gutteting og jenter typiske jenteting, men man må for det første være sensitiv overfor om man presser gutter inn i guttebåser eller jenter inn i jentebåser fremfor å være lydhøre overfor deres ønsker. Og så skal man tenke over om barnas ønsker er et resultat av de forventningene til deres kjønn som de plukker opp eller om de har rom rundt seg til å velge fritt.

Og så tror jeg faktisk, som forelder, at man skal ta seg den friheten det er til å overstyre litt. Det er ikke alltid en seksåring vet hva som er best for seg. Det er ikke alle valg de skal få ta alene eller som er så lure. Vi har feks penset vår eldste datter inn på kampsport fremfor ballett av følgende årsaker: ballett-miljøet er enormt kroppsfokusert på en ganske negativ måte. De er veldig små når ting begynner å bli ganske seriøst og det er masse mas om hvor tynn man skal være. Samme gjelder turn. Jeg ønsker ikke at min datter skal være i et miljø hvor slankepress og psiseforstyrrelser er normen.

I tillegg ønsker jeg at hun skal få den selvtilliten og de gode rolleforbildene som er innen kampsport, der selvkontroll, disiplin, konsentrasjon og styrke er i fokus. Det er gode ting å ha med seg videre, uansett om man fortsetter eller ei.

Og jeg mener det er en verdi at man (som i musikkmiljø osv) trener sammen med folk i alle aldre og begge kjønn.