Lære seg å leve i nuet
Jeg har så lett for å se fremover hele tiden. Enten det er til ettermiddagen, til helgen, til sommeren, til tvillingene sover bedre, til ting blir lettere osv. Det er veldig typisk for meg å begynne setninger med: -Jeg gleder meg til.....osv. For eksempel: -Jeg gleder meg til tvillingene kan være våkne lengre av gangen, da blir det lettere å finne på noe sammen hele familien. Men disse tankene gjør jo at jeg går glipp av tiden her og nå.
I tillegg tenker jeg mye på ting som burde vært gjort, men som jeg ikke får tid til. Når jeg er på gulvet med tvillingene eller springer rundt med storebror tar jeg meg ofte i å tenke på alt som skulle vært gjort. Når ungene er lagte får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke var helt til stede den tiden jeg hadde med dem.
Hvordan lærer en seg å leve i nuet? Å være til stede her og nå?
__________________
~Gutt okt.06~ ~Tvillingjentene juli -09~
|