Gift vs. samboer

[Moonlight]

Mange velger å ikke gifte seg, av ulike årsaker.

Hva har det egentlig å si når man har barn, om noe?
Når man ikke har barn?

Velger man å gifte seg av andre årsaker enn som en kjærlighetserklæring eller av personlig tro?

[Tallulah]

Siden loven nå er forandret så er det ikke store juridiske forskjeller mellom gifte og samboende med barn. Skulle vi giftet oss hadde det vært for å hatt en gøyal fest og for å få en slags formell kjærlighetserklæring oss i mellom.

[Anne C]

Av en eller annen grunn har det å gifte seg vært viktig for meg. Rart egentlig når jeg ser på det såkalte ekteskapet mamma og pappa har. Men for meg så var det feks viktig å være gift før jeg fikk barn. Jeg føler på en måte at det er tryggere å være gift selv om jeg vet at det bare er en illusjon. Men jeg beholder den illusjonene så lenge jeg kan.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Siden loven nå er forandret så er det ikke store juridiske forskjeller mellom gifte og samboende med barn. Skulle vi giftet oss hadde det vært for å hatt en gøyal fest og for å få en slags formell kjærlighetserklæring oss i mellom.

Samboende må fortsatt være nøye med å passe på eierforhold til ting de anskaffer. Det er fortsatt mulig å gå i fellen "han betaler renter og avdrag, hun betaler mat".

[Muad'Dib]

Vi giftet oss av juridiske årsaker, flere år før vi fikk barn, uten å holde bryllup. For meg som utlending (EU, men likevel) i Dibmannens hjemland (Danmark) eller søskenland (Norge) gjør vielsesattest alt mye enklere, både mens vi er sammen og om en av oss skulle falle bort.

Besteborgerlig som jeg er, setter jeg nå også pris på f.eks. å kunne si at jeg er Dibmanns kone når jeg ringer til jobben hans og de spør. For meg beholder "kjæresten" uansett litt en "flavour of the week" bismak. Dibmannen og jeg har begge hatt mange kjærester før vi ble sammen, men vi har kun giftet oss med hverandre.

[Candy Darling]

For meg var det lenge viktig å ikke gifte seg, og grunnene var ikke særlig mer rasjonelle enn de mange har for å gifte seg. Jeg ville ikke, jeg var redd for å føle klaustrofobi og at jeg var fratatt et valg - selv om det valget selvsagt rasjonelt sett ble gjort ved å få barn, ikke ved dokumentunderskrivning.

Jeg giftet meg til slutt på tinghuset, helt uten serimonelle fiksfakserier. Det var OK, og det er fremdeles, som allium sier, litt enklere juridisk sett. Det vil si, det stiller litt mindre krav til at vi følger med og har papirene i orden til en hver tid.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av Moonlight, her.

Velger man å gifte seg av andre årsaker enn som en kjærlighetserklæring eller av personlig tro?

Ja. For å få det juridiske ordnet med en underskrift istedenfor å lage avtaler om det meste og alikevel ikke vær fullt dekket.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Men for meg så var det feks viktig å være gift før jeg fikk barn. Jeg føler på en måte at det er tryggere å være gift selv om jeg vet at det bare er en illusjon. Men jeg beholder den illusjonene så lenge jeg kan.

Slik var det "første gangen" for meg, dvs da det første barnet kom. Da ville jeg sikre at far hadde like rettigheter til barnet som meg. Det var tilbake på åttitallet, btw.

Opprinnelig lagt inn av Stikka, her.

Ja. For å få det juridiske ordnet med en underskrift istedenfor å lage avtaler om det meste og alikevel ikke vær fullt dekket.

I grunnen var dette grunnen til at vi ble gift da, med nybygd hus og barn på vei. Og det var billigere enn å gå til advokat og få hjelp til kontrakter på alt. Middag for oss og forlovere kostet ikke mer enn én advokattime.

[Moonlight]

Opprinnelig lagt inn av Stikka, her.

Ja. For å få det juridiske ordnet med en underskrift istedenfor å lage avtaler om det meste og alikevel ikke vær fullt dekket.

mest viktig om man eier hus vil jeg anta?

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg giftet meg til slutt på tinghuset, helt uten serimonelle fiksfakserier. Det var OK, og det er fremdeles, som allium sier, litt enklere juridisk sett. Det vil si, det stiller litt mindre krav til at vi følger med og har papirene i orden til en hver tid.

Jeg vil også gjerne gifte oss, helt uten sermonielle fiksfakserier. Hvordan gikk dette for seg?

[Candy Darling]

Ja, altså, man må gjennom en liten tale i tinghuset, men de legger det åpenbart ganske opp til hvordan vi ønsker det. Det var lite om og men med oss, mens de før oss hadde med pianist og stort følge, og brukte sikkert dobbelt så lang tid. Og det er selvsagt også greit.

Du trenger en prøvingsattest på forhånd, den sendes inn til Folkeregisteret. Etter noen uker (5 hos oss, men det var visst over pari), får man en bekreftelse, og kan møte opp på Tinghuset og avtale en dato. Hvis du ikke trenger å ha vielsen en lørdag, er det temmelig kort ventetid, selv i Oslo. Da er det bare å møte opp med to vitner, Tinghuset i Oslo stiller ikke lenger med vitner. Worst case kan du dra dem med inn fra gaten, men du må ha to. 15 minutter senere er man gift og kan drikke champis på ærbart vis.

[Elise]

Jeg ville vise hele verden at jeg hadde kapret han, han var MIN, han var opptatt, jeg var opptatt, vi hadde hverandre.

Litt tøys, men litt sant og. Jeg syns det er stas at vi er gift, det er liksom så "ordentlig". Men det er egentlig mest det med at vi har en trygghet i forhold til barna og sånn, dersom den ene skulle falle fra, og at alt blir riktig dersom vi velger å gå fra hverandre. Dette kunne jo vært ordnet lett og greit, men jeg ville ha en fest og, jeg. En fest hvor jeg og mannen min var høydepunktene.

[Finni]

Hvorfor jeg giftet meg?
For meg var det det ultimate bevis på at vi hørte sammen
Må innrømme at jeg ikke tenkte særlig mye på det juridiske, men så giftet jeg meg som ung (mener jeg nå ) og før vi fikk barn og forpliktelser.

[Susse]

Vi var litt trege med å gifte oss, hadde vært sammen i mange år, hadde hus, barn og enda ett på vei. For oss var det først og fremst for det praktiske, men dagen ble flott og romantisk allikevel.
Jeg har ikke angret et sekund, synes det er vedlig fint å være kona til mannen jeg elsker.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Moonlight, her.

Velger man å gifte seg av andre årsaker enn som en kjærlighetserklæring eller av personlig tro?

Jeg tror faktisk de fleste gifter seg av økonomiske årsaker i dag, kjærlighetserklæringer og sånt er underordnet. Man er jo sammen uansett så sånn sett betyr det ikke noe, men økonomisk kommer man absolutt best ut om man er gift. Vi giftet oss så fort jeg fant ut at jeg var gravid, fordi vi ville ha alt det økonomiske i orden før vi fikk barn.

Man kan dekke mye ved å lage samboeravtaler og testamente, men ikke alt. Og jeg synes det er utrolig skremmende at SÅ MANGE lever sammen og har barn uten noen som helst form for avtale. Fatter ikke at folk tør?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Man kan dekke mye ved å lage samboeravtaler og testamente, men ikke alt. Og jeg synes det er utrolig skremmende at SÅ MANGE lever sammen og har barn uten noen som helst form for avtale. Fatter ikke at folk tør?

Det er virkelig ikke store forskjellen etter at lovene ble endret i fjor, altså.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er virkelig ikke store forskjellen etter at lovene ble endret i fjor, altså.

Jeg snakker om det å ikke ha noen som helst form for avtaler, er man like godt sikret som gifte bare man bor sammen og har barn, uten testamente og avtaler?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg snakker om det å ikke ha noen som helst form for avtaler, er man like godt sikret som gifte bare man bor sammen og har barn, uten testamente og avtaler?

Ja, i bunn og grunn, sånn bortsett fra det Allium sa. Men der er man virkelig ikke helt sikret om man er gift heller.

Her står det om loven.

Samboere med felles barn kan nå både arve og sitte i uskiftet bo. Vi har ingen skrevne avtaler, men vi har selvsagt begges navn på leiligheten, jeg eier min del, og Glittermannen har lån på sin del. Det lånet betaler ikke jeg på, det er hans. Vi jobber begge to, bidrar like mye til husholdningen, og har gjensidige livsforsikringer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Moonlight, her.

Velger man å gifte seg av andre årsaker enn som en kjærlighetserklæring eller av personlig tro?

Ja. Vi giftet oss fordi vi begge var enige i at det på sikt var det mest praktiske når vi ville leve livet sammen. Men på det tidspunktet vi giftet oss, for snart femten år siden, hadde vi hverken barn eller hus sammen, og det å ta et slikt valg ut fra at man er sikker på at man vil leve sammen, det er jo i seg selv en kjærlighetserklæring, såklart. Og en erklæring om at man tar forholdet på alvor og mener å fortsette å gjøre det.

[Moonlight]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg tror faktisk de fleste gifter seg av økonomiske årsaker i dag, kjærlighetserklæringer og sånt er underordnet. Man er jo sammen uansett så sånn sett betyr det ikke noe, men økonomisk kommer man absolutt best ut om man er gift. Vi giftet oss så fort jeg fant ut at jeg var gravid, fordi vi ville ha alt det økonomiske i orden før vi fikk barn.

Man kan dekke mye ved å lage samboeravtaler og testamente, men ikke alt. Og jeg synes det er utrolig skremmende at SÅ MANGE lever sammen og har barn uten noen som helst form for avtale. Fatter ikke at folk tør?

Jeg tørr, og har turt i de årene jeg har hatt barn.. og har tenkt å fortsette tørre i fremtiden.

Jeg har ikke noe valg, siden min samboer ikke vil gifte seg.

Vi har heller IKKE testamente eller samboerkontrakt.. av den enkle grunn at vi eier ikke en skitt av verdi pr idag.. simple as that