En familie med ulik søvnrytme/-mønster

[ullmor]

Det er virkelig ingen fordel å være utpreget A-menneske når venner ikke er det! Sønnen min vil være med venner som er lenge ute og koser seg i det fine været, men blir grinete og frekk når han er alene med familien igjen fordi han er utslitt og stuptrøtt. Han merker ingenting før grensen er nådd for lenge siden! Jeg tror virkelig ikke det er mulig å vri søvnmønsteret til å legge seg senere og stå opp senere. Synd at vennene ikke er A-mennesker som han! For han ville det vært perfekt å starte dagen i 7-tiden, men da ligger vennene hans i sin dypeste dvale.

Det kan virke som familien vår har ulike søvnmønstre. Hvordan forholder dere dere til ulike søvnmønstre? Ser dere det som en fordel eller en ulempe?

Jeg synes det er deilig å være våken på kvelds- og nattetid, huset er stille og tankene kommer fram uten forstyrrelser fra alt som vanligvis skjer rundt meg. Det er imidlertid ikke like ok at jeg går glipp av morgenen sammen med barna og mannen. På den andre siden kan det være kjedelig med en mann som sovner mens jeg er sosial og våken.