En familie med ulik søvnrytme/-mønster

[ullmor]

Det er virkelig ingen fordel å være utpreget A-menneske når venner ikke er det! Sønnen min vil være med venner som er lenge ute og koser seg i det fine været, men blir grinete og frekk når han er alene med familien igjen fordi han er utslitt og stuptrøtt. Han merker ingenting før grensen er nådd for lenge siden! Jeg tror virkelig ikke det er mulig å vri søvnmønsteret til å legge seg senere og stå opp senere. Synd at vennene ikke er A-mennesker som han! For han ville det vært perfekt å starte dagen i 7-tiden, men da ligger vennene hans i sin dypeste dvale.

Det kan virke som familien vår har ulike søvnmønstre. Hvordan forholder dere dere til ulike søvnmønstre? Ser dere det som en fordel eller en ulempe?

Jeg synes det er deilig å være våken på kvelds- og nattetid, huset er stille og tankene kommer fram uten forstyrrelser fra alt som vanligvis skjer rundt meg. Det er imidlertid ikke like ok at jeg går glipp av morgenen sammen med barna og mannen. På den andre siden kan det være kjedelig med en mann som sovner mens jeg er sosial og våken.

[Katta]

Barna er foreløbig rimelig a-mennesker her. Det endrer seg nok, gitt at faren er b-mennske og jeg befinner meg langt uti alfabetet. Sammen med resten av familien jeg har vokst opp i. Gi oss et par dager sammen og vi sitter oppe til 4-5.

Å ha forskjellig søvnrytme kan være en fordel, slik som hos oss hvor det gir seg selv hvem som står opp om morgenen i helgene og hvem som må ta evt nattevåk. Det kan også være en ulempe når man ikke er i humør til å være sosial på samme tid av døgnet. Men stort sett er det vel i kategorien til-å-leve-med, og man må vel bare lære seg å ta kvelden når man må for å fungere. Og finne gleden i enten stille morgentimer eller rolige nattetimer alt ettersom hvordan man er anlagt.

[ullmor]

Når skifter unger bokstav? Jeg husker at jeg gjorde det i 7 års alderen, men ser ikke ut som det har smittet over på sønnen.

[Hyacinth]

Mine unger er 6 og 8 og har ennå ikke skiftet bokstav. De er ikke mulig å forandre på heller, selv ikke i løpet av en 8-ukers sommerferie hvor de tvangslegges sent. De våkner like forbanna tidlig.

[polarjenta]

Jeg er snart 40 og har enda ikke skiftet bokstav, så det er jo ikke sikkert at ungene gjør det

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Mine unger er 6 og 8 og har ennå ikke skiftet bokstav. De er ikke mulig å forandre på heller, selv ikke i løpet av en 8-ukers sommerferie hvor de tvangslegges sent. De våkner like forbanna tidlig.

Høres kjent ut! Den store lettelsen kom først da de fant ut at det var stas å stå opp selv og ble sure hvis faren stod opp like etter dem. Null problem å bli i sengen en stund til!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Høres kjent ut! Den store lettelsen kom først da de fant ut at det var stas å stå opp selv og ble sure hvis faren stod opp like etter dem. Null problem å bli i sengen en stund til!

Ja, det har vi gjort noen år, men det hender de bråker eller krangler. I dag fikk seksåringen hysterisk anfall klokka seks og hylte som en stukken gris. Jeg trodde han hadde ramlet ut av køysenga, men det viste seg at han manglet en legobit og var rasende fordi ingen ville hjelpe ham å lete.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja, det har vi gjort noen år, men det hender de bråker eller krangler. I dag fikk seksåringen hysterisk anfall klokka seks og hylte som en stukken gris. Jeg trodde han hadde ramlet ut av køysenga, men det viste seg at han manglet en legobit og var rasende fordi ingen ville hjelpe ham å lete.

høres mistenkelig kjent ut!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Når skifter unger bokstav? Jeg husker at jeg gjorde det i 7 års alderen, men ser ikke ut som det har smittet over på sønnen.

Mine to har i grunnen alltid elsket å sove, og ingen av dem har våknet noe særlig tidligere enn rundt 7-7.30 frivillig, men eldste skiftet vel bokstav for alvor for et par år siden, nå kan hun være oppe til langt på natt om hun får lov (det får hun feks. av og til på ferieturer, nyttår osv) og sover som regel til tidligst 9 i helgene, som regel våkner hun kun pga. at vi andre står opp. Yngstemann sover til rundt 7.30 i helgene, men gjerne også til 8, 8.30 om det er helt rolig i huset.

[ullmor]

Det er absolutt en fordel mtp skolen at barn våkner relativt tidlig, men det er forskjell på relativt tidlig og grenseland natt-grytidlig!

[Dixie Diner]

Ja jeg er i grunnen veldig glad jeg er blitt forskånet fra å ha "jippi nå er det morgen, klokka er 5-6"-barn, slik endel av vennene mine har/hatt.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja jeg er i grunnen veldig glad jeg er blitt forskånet fra å ha "jippi nå er det morgen, klokka er 5-6"-barn, slik endel av vennene mine har/hatt.

mm, det er virkelig ingenting å juble for at det er morgen!

[Kaprifol]

Barna mine er a+ vil jeg si. De er den typen som helst sover til 7, men de gjør foreløpig ikke mye forskjell på hverdag og helg/ferie. De ligner meg, og jeg trives ganske godt med deres mønster. Jeg gleder meg likevel til de blir så store begge to at de kan legge seg seint og sove lenge dagen etter. Det er det jo en del av oss som kan...

Eksmannen min er veldig B. Det passet ikke spesielt bra. Han satt gjerne oppe lenge etter at vi andre hadde sovnet, sov gjennom nattebråk og sov lenge om morgenen. Ikke veldig god kombinasjon med småbarnstid synes jeg.

[Vianne Rocher]

Vi er på samme bokstav her i huset! Poden kan sove til både 10 og 10.30 i helgene, og det er veldig deilig

Jeg var utpreget A-menneske som barn og tror ikke jeg byttet bokstav før jeg var ett godt stykke ut i barneskolen, men jeg har tatt igjen for all morgenfuglaktiviteten når jeg konverterte til utpreget B-menneske

Får vi ett barn en gang som er mer som jeg var, kommer vi nok til å ha noen tunge år... jeg liker dårlig å legge meg tidlig og er ingen sprudlende morgenperson, Rochermannen er lik

[Malama]

Jeg byttet vel ikke bokstav før rundt ungdomsskolen... Men jeg er vel ikke mer enn A/B nå, ikke utpreget B. Men guttungen er A, sånn type 5.30-6 til tider. Men han er "baby" enda, så vi håper på bedring.

[IOA]

Jeg er, og har alltid vært B-menneske. Mannen er også glad i å sove lenge. Man kan jammen lure på hvorfor begge våre insisterer på å stå opp før sju hver eneste dag.

[Anuk]

Her har vi fått et A-barn, sove til kl 7 er fakstisk ganske lenge her i huset. Nabovennen er stikk motsatt, der er de ofte ikke oppe når Snuppa ringer på kl 11 en lørdag. Det er litt kjedelig ja, hun går og venter og venter, men det får hun bare tåle.

Det jeg synes er mer problematisk med dette er det å overnatte med venner. Ofte blir det litt seint før de sovner, men mitt barn våkner like tidlig for det og vekker selvfølgelig den hun sover sammen med også.... Så enden på visa er at gjesten kommer hjem stuptrøtt og utslitt, eller at vi møter sjokkerte foreldre som forteller at " de har vært oppe siden 7!!!!!" En ting er når det er hos oss, men jeg føler på det når vi sender et barn på overnatting som vi vet vekker opp hele huset grytidlig... Og ja, vi forsøker å forklare at det ikke er greit å stå opp så tidlig, men det er lett å forklare til et barn at kl 7 er tidlig, når hun har ligget våken siden 5:30...

[Katta]

Våre barn får forresten ikke lov til å stå opp før klokka 7. Hvis vi slipper opp der, står de opp i otta og bygger lego eller spiller på tv. Og blir sure og tverre utpå dagen. Men de ser på klokka når de våkner, og hvis det er for tidlig, legger de seg litt til. Det er forresten ikke lov til å vekke voksne før klokka 9 i helga med mindre det brenner eller tilsvarende katastrofer.

[Jinx]

Minste her er veldig A-menneske. Oppe mellom 5 og 6. Eldste er oppe mellom 7 og 8. Håper iallefall minste snur etterhvert....Nå er klokka 7 og han vil veldig gjerne ut å leke,det er litt tidlig på en søndag....

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Å ha forskjellig søvnrytme kan være en fordel, slik som hos oss hvor det gir seg selv hvem som står opp om morgenen i helgene og hvem som må ta evt nattevåk. Det kan også være en ulempe når man ikke er i humør til å være sosial på samme tid av døgnet. Men stort sett er det vel i kategorien til-å-leve-med, og man må vel bare lære seg å ta kvelden når man må for å fungere. Og finne gleden i enten stille morgentimer eller rolige nattetimer alt ettersom hvordan man er anlagt.

Jeg syns ikke det er en fordel. Jeg syns det er skikkelig kjipt at jeg står opp hver eneste dag og at mannen(snart xmann) sover til han våkner hver dag. Og siden jeg har ammet så har det betydd at jeg har tatt natta også.