Skal til frisøren, får nesten hetta
Ok, jeg ser jo at jeg ikke klarer å forholde meg til dette på noen som helst rasjonell måte.
Idag skal jeg til frisøren for første gang på 12 år. Altså, jeg HAR klippet meg i mellomtiden, men da hjemme og enten har Gemalen gjort det eller jeg selv.
Sist gang jeg var hos frisøren skulle jeg gifte meg. Gangen før det igjen må ha vært 10 år tidligere enn det igjen og da hadde jeg en veldig lite hyggelig opplevelse. Ikke mer enn at jeg ikke klarte å si fra hva jeg ville og ikke ville og dermed lot frisøren holde på som hun ville og endte opp med kort bob-sveis. Stønn.
Nå har min skjønne venninne overtalt meg. Idag er dagen og det er bare 50 minutter igjen. Og jeg har bortimot panikk. Jeg gruer meg så jeg er helt dårlig. Jeg kaldsvetter og hadde jeg hatt valium liggende, hadde jeg tatt det for å ro meg ned noen hakk.
Jeg vet ikke hva jeg vil, jeg vet bare jeg ikke vil klippe meg noe særlig. Men jeg må, for håret er slitt nederst. Men jeg er vekt og klarer ikke bestemme meg for noe som helst og det blir et mareritt og skulle sitte der og ta beslutninger når det gjelder håret mitt. Og "det er ikke så nøye, det vokser ut igjen" funker dårlig for håret mitt vokser i mildt sagt snegletempo. 
Jeg fatter ikke at jeg lot meg overtale til dette her. Jeg har bare en helt irrasjonell frykt for frisører. Skumle skumle mennesker med saks.
|