Jeg er så lykkelig for tiden (jobb og sånt)

[Dixie Diner]

Sikkert litt teit innlegg, men jeg må bare rope det ut! Jeg har jo etter flere år som hjemmeværende, begynt å jobbe som ringevikar for Adecco frem til jeg begynner i fast jobb 13. september i en splitter ny barnehage (100 % stilling).

Jeg fikk mitt første oppdrag i min sønns barnehage og de var så fornøyde med meg at jeg fikk bli værende der og har vært der i 3 uker nå, på heltid. I neste uke har de bare behov for meg på mandagen pga. at endel barn har ferie, men jeg skal sannsynligvis tilbake igjen i uke 26, og styrer snakker om at jeg får jobbe endel i august også. Det er helt fantastisk, jeg stortrives og elsker det! Ungene er herlige, de ansatte er fantastiske, det går helt knirkefritt med meg og min sønn i samme barnehage. Han enser meg såvidt, leker i sin gruppe og bryr seg ikke om at jeg er der, bortsett fra en klem i ny og ne. Og jeg synes det er veldig fint å få jobbe i hans barnehage og se hvordan rutinene er der med egne øyne, nå vet jeg hvor bra den barnehagen faktisk er og hvor flinke de ansatte er med barna.

Jeg får skryt hele tiden, det er så herlig, for jeg har hele tiden slitt med dårlig selvtillit og ikke trodd jeg klarte noe som helst i arbeidslivet etter så mange år hjemme. Nå vet jeg at jeg er flink! I dag tegnet jeg sammen med barna og ble sporenstreks i oppdrag (i morgen) å dekorere et helt, svært vindu med et bondegårdsmaleri, det blir kjekt.

Og nå står ROOM-gulrotkake i ovnen som jeg skal ta med på jobb i morgen, litt fredagskos må jo til! Jeg har hatt med 5 kaker på disse ukene.

Nei, jeg synes dette er helt herlig, jeg ELSKER å være ute i arbeidslivet og være til nytte, og ikke minst å tjene mine EGNE penger. I dag fikk jeg min første lønn, MIN lønn! Min!

Dette høres sikkert litt fjernt ut for dere som har vært ute i arbeidslivet hele tiden, men det er veldig stort for meg, jeg skal aldri tilbake til "kjøkkenbenken"!