Jeg leste denne (link i neste innlegg. Noen får redigere hvis det blir feil) i Dagbladet, om en sykepleier med dårlig råd, og kjenner at jeg ble litt sånn Hun har utbetalt 23 000 kr i mnd som sykepleier, og hun er alenemor for tre (som vel betyr at hun har noen inntekter ut over lønn, i det minste barnetrygd). Og så må hun gå til Frelsearmen for å få mat. Det står ramset opp hvilke utgifter hun har, bla 13 000 til bolig og 6000(!) i studielån og andre lån.
Kan man virkelig kalle seg fattig når man har 23 000 utbetalt i lønn? Hun mener staten bør betale videreutdanning for henne, så hun kan få seg en bedre jobb og mer lønn. Og jeg blir for det betyr jo at staten skal dekke det hun tjener nå (eller rettere sagt mer, iom at hun ikke klarer seg på det...) mens hun studerer.
Er det virkelig dette vi snakker om, når vi snakker om at det er et fattigdomsproblem og et klassesamfunn i Norge? I så tilfelle er det ganske mange i Norge som bør ta seg en tur ut av bobla man bor i i Norge, og se hva som foregår i den Virkelige Verden.
Her er lenken:
http://www.dagbladet.no/2010/07/29/n...lonn/12755017/
__________________
Now it's nothing but MY way! 
|