Gå tilbake   Foreldreportalen > Blogger > Adventskalenderbloggen

Snart er det jul igjen - 19



Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Rangér dette innlegget

Snart er det jul igjen - 19

Postet 19-12-10 kl 06:00 av Kalenderpiken

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
3. årgang

19
[1 Toffskij] [2 Kirsebær] [3 Gaia] [4 Lorien] [5 Kasia] [6 Teofelia]
[7 apan] [8 Interference] [9 Tallulah] [10 Bobbelur] [11 Lille Ru] [12 tink]
[13 Divine] [14 Saint] [15 kokosbolle] [16 Flubby] [17 smilefjes] [18 007]
19 Nessie [20 Harriet Vane] [21 nolo] [22 Koma] [23 Kanina] [24 Skilpadda]

Kommentarer totalt 23

Kommentarer

Gammel
Nessie sin avatar
Farmor
Jeg har aldri hatt noe nært forhold til jula i grunn. Det har vært en høytid tuftet på tradisjoner, kos og sosialt samvær. Og jeg er ikke typen som elsker jula og får så veldig julestemning. Men jeg synes høytiden er fin, og det er en koselig avveksling på en mørk vinter.

Sent på høsten 2004 døde min kjære farmor, og hun ble gravlagt i julen. Hun var en enestående dame; sterk og seig, men veldig mild. Jeg kan i grunn aldri huske at hun var sint eller hevet stemme noen gang. Hun bodde på gården der jeg vokste opp, og hun var en del av mitt liv fra dag en. Farfar døde da jeg var ganske liten, så han har jeg i grunn ingen tydelige minner fra.

Nå når hun er borte ønsker jeg liksom at jeg hadde brukt mer tid på henne etter at jeg ble voksen. At jeg hadde lyttet litt mer, prata med henne om hvordan hun egentlig hadde det. Jeg vet for lite om livet hennes rett og slett. Og nå er det for sent. Jeg tenker på at hun mistet sin ektemann ganske tidlig, og forble alene resten av livet. At hun møtte farfar under krigen, og at det må ha vært noen spesielle omstendigheter der som vi vet så alt for lite om. At hun var medlem i Jehovas Vitner, men aldri lot det prege sitt forhold til oss barnebarna. Nå skulle jeg ha ønsket at vi kunne ha pratet om disse tingene, for jeg skulle så gjerne visst hva hun både følte og tenkte om sine opplevelser og valg i livet.

Hennes bror bodde også i samme hus, så de hadde på en måte hverandre i form av nærvær, men jeg tror ikke de prata veldig mye sammen. Nå, som voksen, tenker jeg på det at hun var alene, selv om hun hadde oss i familien rundt seg, så hadde hun ikke noen hun kunne prate med i senga når hun la seg, noen å få kjærtegn og gode ord fra, eller noen til å støtte henne i hverdagen.

En sorg er det også at mine barn aldri fikk bli kjent med henne. Jeg var gravid med Hannah da hun døde, og skulle ønske de kunne ha fått litt tid sammen. Farmor var liksom den ”perfekte” farmor. Hun var alltid tilgjengelig, hun stilte alltid opp, laget god mat, hjalp oss med lekser, behandlet oss med varme og respekt – og ikke minst, hun var alltid hjemme. Alltid. I og med at hun ikke hadde noen jobb så var hun jo alltid der. Hun var tryggheten. Hun var farmoren min, men ikke bare det. Alle mine venner kalte henne også for farmor. Det var utenkelig å si navnet hennes. Hun var bare farmor hun, for alle.
Høsten 2004 døde hun altså, 93 år gammel.

Og i begravelsen valgte jeg, mine to søstre og Mjau å synge en sang. Valget falt på ”Mitt hjerte alltid vanker”, en nydelig og vakker sang. Som alltid har rørt meg veldig. Hver gang jula nærmer seg nå hører jeg den sangen, og hver gang gråter jeg.
Denne luka tilegner jeg altså min farmor. Savner deg.





(Kilde:

(Kilde:

(Kilde:

(Kilde:
(Kilde:

(Kilde: youtube.com)
)
)

)
)
)




Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderom,
Der samles mine tanker
Som i sin hovedsum,
Der er min lengsel hjemme,
Der har min tro sin skatt,
Jeg kan deg aldri glemme,
Velsignet Julenatt!

Den mørke Stall skal være
Mitt hjertes frydeslott,
Der kan jeg daglig lære,
Å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne,
Hvor i min ros består,
Når Jesu krybbes minne
Meg rett til hjertet går.

Jeg gjerne palmegrene
Vil om din krybbe strø,
For deg, for deg alene
Jeg leve vil og dø.
Kom la min sjel dog finne
Sin rette gledes stund,
At du er født her inne
I hjertets dype grunn!
Postet 19-12-10 kl 07:12 av Nessie Nessie er ikke aktiv
Oppdatert 27-12-10 kl 23:14 av Nessie
Gammel
Minerva sin avatar
Når jeg leser om de som har hatt bestforeldre på gården, eller tett på i oppveksten, så tenker jeg at det høres så fint ut å ha opplevd den tryggheten. Fine farmoren din.
Postet 19-12-10 kl 07:35 av Minerva Minerva er ikke aktiv
Gammel
livit sin avatar
Åh Nessie Nå tenker jeg på min farmor også.... og mormor og svigerfar... Farmoren din var nok ei flott dame ! Takk for flott luke
Postet 19-12-10 kl 08:25 av livit livit er ikke aktiv
Gammel
Tåtti sin avatar
Så fint skrevet om farmoren din.
Postet 19-12-10 kl 08:33 av Tåtti Tåtti er ikke aktiv
Gammel
Martis sin avatar
Takk for en fin luke. Jeg var også veldig knyttet til min bestemor, så nå kom det noen tårer.
Postet 19-12-10 kl 08:33 av Martis Martis er ikke aktiv
Gammel
Pamina sin avatar
Fin luke!
Postet 19-12-10 kl 08:36 av Pamina Pamina er ikke aktiv
Gammel
Fersken sin avatar
Så flott luke.
Postet 19-12-10 kl 08:38 av Fersken Fersken er ikke aktiv
Gammel
Optimist sin avatar
Nydelig luke.
Postet 19-12-10 kl 09:13 av Optimist Optimist er ikke aktiv
Gammel
Så fin dame! Takk for at du fortalte. :hjerter:
Postet 19-12-10 den 09:14 av
Gammel
Kirsebær sin avatar
Høres ut som en flott farmor.
Postet 19-12-10 kl 09:19 av Kirsebær Kirsebær er ikke aktiv
Gammel
Nabojenta sin avatar
Fine farmor.

Og så lik min egen! Både i utseende og slik du forklarer henne. Jeg var noen ganger med min farmor på møter hos Jehovas vitner, men det var aldri noen som prøvde å dra meg inn i sekten, ei heller var de fordømmende for at jeg valgte en annen vei å gå.
Min farmor bodde i nabohuset, og jeg gikk inn til henne hver dag etter skolen. Der var det alltid mat, varme og kjærlighet.
I dag bor hun på hjem, og får besøk nesten hver dag. Bortsett fra meg. Jeg er grusomt dårlig på å besøke henne. Ditt kalendederinnlegg fikk meg til å innse at jeg savner henne og at jeg skal besøke henne i kveld. Tusen takk for en nydelig luke!
Postet 19-12-10 kl 09:40 av Nabojenta Nabojenta er ikke aktiv
Gammel
gnuri sin avatar
Fine luken. Farmoren din hørtes ut som en nydelig dame, og fikk meg til å tenke på mormoren min
Postet 19-12-10 kl 09:47 av gnuri gnuri er ikke aktiv
Gammel
tinkadott sin avatar

Det er alt for lenge siden jeg besøkte min farmor, så det skal jeg jammen få gjort i morgen formiddag!

Fin luke!
Postet 19-12-10 kl 10:47 av tinkadott tinkadott er ikke aktiv
Gammel
Inagh sin avatar
Så fint!
Postet 19-12-10 kl 11:27 av Inagh Inagh er ikke aktiv
Gammel
Ami sin avatar
Fint skrevet, Nessie.
Jeg har fortsatt min farmor, og gleder meg til å flytte nærmere henne i januar. Skal klemme litt ekstra på henne da.
Postet 19-12-10 kl 11:36 av Ami Ami er ikke aktiv
Gammel
LilleT sin avatar
Det var et nydelig innlegg, Nessie! Farmoren din høres ut som en flott dame.
Postet 19-12-10 kl 11:40 av LilleT LilleT er ikke aktiv
Gammel
Nessie sin avatar
Hun var det.
Jeg tror aldri jeg kommer til å bli en sånn farmor. En varm fin dame som alle bare Til det er jeg for egoistisk tror jeg..
Postet 19-12-10 kl 11:55 av Nessie Nessie er ikke aktiv
Gammel
nolo sin avatar
Så fint fortalt om farmor. Begge mine bestemødre døde da jeg var barn, og det har vært et savn.
Postet 19-12-10 kl 12:08 av nolo nolo er ikke aktiv
Gammel
Che sin avatar
Farmødre er de beste! - Jeg har også tenkt det samme om å tilbringe mer tid med min farmor - akkurat som du. Sånn tenker kanskje alle?

- Og Mjau - ligner hun ikke på farmor?
Postet 19-12-10 kl 12:47 av Che Che er ikke aktiv
Gammel
Kaija sin avatar
Sånn en fin og vemodig luke. Farmoren din høres ut som et godt menneske å ha med seg i livet og i hjertet.

I dag er det akkurat ett år siden min kjære bestefar døde, og jeg har hatt et sånnt vemodig sug i magen. -Savnertanker og godetanker i en salig blanding. Så å lese dette i dag, gav en ekstra liten sippekrøll på følelsene.
Postet 19-12-10 kl 12:47 av Kaija Kaija er ikke aktiv
Gammel
Karamell sin avatar
Fin luke!
Postet 19-12-10 kl 13:41 av Karamell Karamell er ikke aktiv
Gammel
daffy sin avatar
Finfin luke. Jeg hadde omtrent samme forhold til min bestemor som deg. Hun ble dement på sine gamle dager, og forsvant litt og litt. Men jeg angrer slik på at jeg ikke snakket mer med henne da jeg ble voksen. Jeg skulle så gjerne ha hørt hennes betraktninger om livet.
Postet 19-12-10 kl 18:27 av daffy daffy er ikke aktiv
Gammel
polarjenta sin avatar
Nå renner tårene her. LItt fordi min farmor ikke var i nærheten av å være et slikt menneske som du beskriver din farmor var. Det setter spor i et barnesinn og oppleve forskjellsbehandling... Også litt fordi jeg hadde et slikt menneske i min nærhet og som ble en erstatning for den farmoren som ikke var der for meg og min bror. Hun var min gudmor, men jeg kalte henne mor og tenkte på henne som en bestemor. Hun døde for 4 år siden og hver jul savner jeg henne ekstra mye.

Fin luke.
Postet 19-12-10 kl 19:52 av polarjenta polarjenta er ikke aktiv
 
Nylige blogginnlegg av Kalenderpiken

Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 02:13.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2021, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no