Det er kaldt ute. I store deler av landet er det så kaldt at før man åpner døren har man heist skuldrene opp til ørene. Man puster kort og hektisk, og frostrøyken truer med å ta over verden.
Nå vet jeg ikke hvordan det er akkurat der du bor, men her er det nå sånn at de timene på dagen med lys, de har et helt blått, frossent lys.
Det er ikke snø her. Det er hardt og lyseblåkaldt.


Når det er flere dager på rad som er på den måten blir stemningen så ukoselig. Folk går raskt i gata, ingen øyne møtes og folk har munnen og deler av nesen godt begravd nedi skjerfet.
Jeg liker ikke sånn.

Så, først, hvis du sitter med skuldrene oppunder ørene fordi det bare er 15 grader inni stua di, bruk noen sekunder på å puste dypt både inn og ut. Senk skuldrene og tving kroppen til å slappe av.
Det blir ikke varmere i stua, men det blir mindre kaldt i kroppen.

Så lytter du til denne mens du ser for deg ved som brenner i peisen og varme fine saker:



Det blir litt bedre, blir det ikke?
Se den gjerne en gang til også.

Og jeg håper vi kan tenke litt på de som ikke er i stua med 15 grader, men ute i verden med -15 grader.
Det er kaldt å være kropp ute i en verden med lyseblått lys. Eller ikke noe lys, som det jo ikke er på natten.
Kroppen fryser uavhengig av hva eieren din har gjort/vil gjøre/tenker/tror på.
Det er vanskelig å gi mannen på hjørnet en julesang tanker om vedfyring og fine saker, men man kan se opp fra skjerfet sitt og smile eller gi ham hanskene sine . Eller gjøre som noen andre gjorde i går; ta opp det du tror er fingervantene dine fra veska, gi dem til noen som trenger det uten å egentlig se etter hva du gir bort, mens du skravler og akker deg over kuldegradene. Vent til mannen din spør etter skinnhanskene med påbrodert/sydd initialer som han fikk fra sin bestemor med å finne ut at du i hvertfall ikke har gitt bort dine egne hansker.

Ha en fin dag alle sammen. Uavhengig av varme eller kulde eller hvordan det er rundt dere.
Og gjør noen varm i dag.