Endelig! :kaffe:

Morgen. Straks klar for jobb. I natt ble det vinter igjen, det er jo fint, sikkert. Ingen store planer for dagen. Like greit det.

Her er det vår i luften og yngste har tynn lue, vintervotter, vårjakke, mine med fleece og ull under og vintersko, jeg er ikke så crazy at han får ha på joggesko enda.

Dag to på kurs, så straks svusj svusj.

Jeg brukte morgenkvisten på å hisse meg noe voldsomt opp over fyren som insisterte på å bruke to hele seter på bussen i morges. En til seg selv og en til sekken sin. At folk stod som sild i tønne rundt ham var visst helt uvesentlig.

Folk er for snille, ass. Hadde det ikke vært for at jeg denne morgenen hadde kapret et sånn 1,5 sete og hadde massevis av plass, så hadde jeg nok klart å gi ham relativt tydelig beskjed. Jeg hadde i hvert fall ikke giddet å stå mens sekkens hans tok opp et sete. :furie:

Jeg har travel studiedag med håndverkere rundt meg. Det er en ikke så god kombinasjon, så jeg lurer på om jeg skal evakuere til biblioteket istedet. Der er det både varmt, hyggelig og stille.

Fremdeles litt shaky etter gårsdagen siden vi har familie bosatt i London. Det er jo en virkelighet de lever med, men det blir fryktelig nært. Ble lange samtaler via Skype i går kveld. Noen ganger er London så utrolig langt unna.

Finner ikke helt den samme gleden over våren i dag som i går selv om det er sol fra blå himmel og rim på bakken.

Her er det full vinter igjen, så våren har satt på pauseknappen. Heldigvis har jeg splitter ny bil med snow mode.

Det er mange sånne, Tjorven. Sikkert de samme som ikke klarer å ta av seg sekken når de står og det er stappa fullt, og som står midt foran døra (på utsiden) når andre skal av.

Men altså, lot han sekken stå der selv om folk spurte etter setet? For det er jo bare å si "unnskyld, er det setet ledig?", så løser det seg jo alltid? (Det er ikke greit å være så sløv, da, selvsagt)


Jeg har derimot ikke slitt med kollektivtransport i dag, for jeg har funnet frem sykkelen igjen!

Et relativt stort element av "hvor er buksa mi hvor er jakka mi", da. Bokstavelig talt et øyeblikk da jeg kom til garderoben på jobb, og trodde at jeg hadde husket feil da jeg trodde jeg hadde en bukse hengende der. Heldigvis dukket den opp i en pose der, ellers hadde det blitt bluse og sykkelbukse i dag.

Seteokkupanter og sperreløker er irriterende folk.

Sperreløk.

(Men når det er trangt nok er det jommen vanskelig å komme seg til sides, når man er stappet inn som siste passasjer ved døra, og det skal folk av fra alle retninger. Passer man seg fra de fra ene siden, så står man i veien fra de på andre.)

Jeg irriterer meg over decibelduster også. Man sitter altså ikke å ser på video på bussen uten å bruke headset!

Det er altså et par tegn som tyder på at jeg er i ferd med å komme over i kategorien "voksen dame" ... eller "jævla kjerring" som en del vil kalle det.

Jeg syns sånn dunkdunk+sus fra headset er skrekkelig å høre på.

Jeg har veldig lav toleranse for den type støy, da, jeg bør sikkert jobbe med det.

Jeg liker ikke at folk prater på buss/tog en gang, så jeg er over i kjerringkategorien for lenge siden.

Jeg er veldig sliten i dag etter TP-kveld med pizza og vin på kontoret i går. Vi avsluttet tidlig og drakk ikke så veldig mye, men jeg er så veldig, veldig sliten i dag. Jeg begynner tydeligvis å bli skikkelig gammel.

Jeg blir litt flirfull av folk som tydelig irriterer seg over andre i kollektiv-verden, så jeg er nok like irriterende som de andre. Pleier å ha podcast på øret og bryter rett som det er ut i latter. Det er sikkert ganske irriterende for andre. Stort sett har jeg igrunnen nok med meg selv når jeg står trengt opp i et hjørne på bussen.

Jeg hadde ikke klart å være togpendler uten mine høyt elskede Bose QuitComfort. Da kan jeg stenge alle decibelduster ute om jeg ønsker det. Her om dagen måtte jeg stenge ute to stykker som satt og snufset konstant. Det er heldigvis få sperreløker, seteokkupanter og brøytebøller på min togstrekning, så det slipper jeg som regel.

Helluuuuu

Jeg ligger på sofaen og sutrer og prøver å jobbe men det går jævlig sakte, for jeg har ikke alt jeg trenger her hjemme, og så får jeg det ikke akkurat superraskt tilsendt fra kontoret heller.

Og så har jeg vondt i hodet. Og feber. Og piggtråd i halsen.

Dakars Mavs!

Jeg har masse undervisning dette semesteret, og er helt befippet over hvor mye tid det tar, og ikke minst hvor mange som (tror de) trenger å få tak i meg hele tida! Jammen!

Jeg har vært superstressa, for jeg trodde at jeg hadde en stor innlevering den 24. Det har jeg fremdeles, men det ble jo litt mindre travelt i dag når det viste seg å være 24. april og ikke 24. mars.

Ha ha! Litt deilig da Tjorven! En måned ekstra!

Hadde det vært meg så hadde det muligens bare forflyttet problemet en måned, men kan jo hende du har litt orden i sysakene. :knegg:

Det er altså så deilig å sykle til jobb, så jeg synes alle skal gjøre det. I dag hadde jeg møte i byen først, så jeg syklet ned i pentøy med treningstøy i sekken og skiftet etterpå. Så syklet jeg en ny vei til jobb, langs vannet hele veien (og rotet meg bort på Høvik, som vanlig). Og siden jeg likevel var så sent på kontoret, tok jeg like godt en superkjapp lunsj i solen utenfor Kaffebrenneriet, i stedet for på kontoret. Nøgd.

Jeg er helt der jeg også, Candy.

Jeg måtte dog ty til bil i dag på kundebesøk (13 mil unna), men jeg gleder meg allerede til å sykle hjem fra jobb i solskinn.

Ellers har jeg en super dag, for jeg begynner å se litt resultater av lang tids hard jobbing fra alle i vårt lille firma. Og dette er bare begynnelsen! Dessuten fikk mannen gode jobbnyheter i dag også.

Puh, jeg har jo ikke hatt tid til å være innom her i dag, har fått unna mye som har hengt over meg i dag så nå begynner det å hjelpe.

Skal strikke ferdig genser til meg selv i dag og kjøpe garn til genser til lille frøken. Strikkedilla er bra, men når jeg nå er nede i en uke på voksengenser så må jeg roe meg litt så jeg ikke går konk.

Det er en viss fare for at jeg også bare forflytter problemet en måned, men akkurat nå er det i hvert fall mindre stress.

Og sånn forresten - i morgen drar jeg på kjæresteferie til Budapest. Der er det meldt 19 grader.

Og her i vest er det drittvær uten like. Snødd masse i natt og morgontimane. No i formiddag har det regna, så det var masse vatn i vegen då me kjørte heim. Ikkje mykje som minner om vår akkurat no.

Sist jeg sykla på jobb, kom jeg aldri fram... Det ble legevakt, sting og gips i stedet. Og en uke på sofaen hjemme. Jeg jobber med motivasjonen min. Og logistikken. Men burde kunne sykle 2-3 dager i uka. Jeg har jo ny hjelm og nye hansker og vurderer ny sykkel. Den jeg har er vel 15 år gammel og ikke spesielt godt vedlikehold.

Ellers er det ingen dager som er like på jobb. Litt drama, litt barnevern, litt kurs, noen intervjuer og sånn går dagene.

Ja, hjertensfryd, eg høyrde på radioen at Myrkdalen var den plassen i Europa der det hadde snødd mest l i løpet av...et eller anna tidspunkt.

Det snødde noko innst for j****g i formiddag. Til og med paraboler måtte gje tapt. Fekk ikkje inn noko signal. Og radioen sleit på vegen heim. Den virka i tunnelane men ikkje utanfor (fm)

Oups, det ble en lang dag på kontoret, nå er det snart mørkt og jeg har ikke lys på sykkelen!