Mornings, jeg er margsliten etter intensiv jobbehelg. Men ser en høstferie som lyser langt der framme i uke 41.

Det er tungt om dagen altså. Unga ser fram til høstferie, jeg gleder meg til juleferie.

En litt annerledes start på dagen, jeg våknet av et jordskjelv i dag. Planen er derfor å tilbringedagen under åpen himmel og på en solseng.

Ohh 007, scary! Utendørs høres ut som en god idé, regner med det kanskje var en del av planen uansett.

Jeg er trøtt, men føler i dag at mye av mitt er bagateller, fulgte leteaksjonen i Østmarka på halvnært hold, og ble skikkelig tatt av at hun som var savnet ble funnet død i går kveld. Kjente henne ikke men har møtt henne og mannen for mange år siden.

Det var trist med ho i Østmarka, Addison.

Er hun funnet død? Jeg ser at det er flere i nettverket som kjente henne. Triste saker.

Det setter jo egen uggen form i perspektiv.

Skremmende å bli vekket av jordskjelv, ja!

Det er litt bratt her også om dagen, så skulle gjerne hatt ferie å se frem til.

Nuvel, et par timer til på jobb før jeg må hjem og avløse mannen med enten å være hjemme med det småsyke barnet eller dra til lege med det friske. Så mye for den ene hele arbeidsdagen på kontoret denne uken.

Jeg har så ekstremt vondt i viljen i dag. Jeg sliter med noe så enkelt som å sende en e-post. Og hvordan det skal gå med den litt mer kompliserte saken jeg helst bør skrive ferdig i dag tør jeg ikke en gang å tenke på.


Jeg har vært litt usikker på om det var riktig å ta en ukes ferie og være på et sted der jeg faktisk ikke kan lese epost. Men nå tror jeg at det er helt riktig. Jeg trenger en pause.

Det er riktignok en dags kjøring hver vei. Men jeg liker å kjøre bil. Og så er det tre dager med tur, god mat, lange morgener og god tid til å lese og strikke.

Knerten og jeg skal på tur i Østmarka i dag, og kjenner at det er godt hun er lokalisert (ja, jeg er egoistisk). Men utfallet er jo fryktelig (så i hvert fall med et snev av empati).

Nå har jeg faktisk fått ferdig alt småplukket, som jeg gjorde for å utsette den store saken, og er i gang med den store saken. Og, som alltid når jeg har prokrastinert noe sånt, det er jo faktisk ganske gøy når jeg kommer i gang.

Ca 7 arbeidstimer igjen til høstferie.

Jeg har ikke våknet av jordskjelv, men ligger uansett på en solstol sånn halvt i skyggen. Kl er 9 og det er 27 grader.

Jeg tror det er på tida å ansette flere folk i kaffestuggu så det blir en ordnings på åpningen. Denne stadige drølinga må da gå ut over omsetningen?

Jeg er helt enig med deg, 007.

Har alle forsovet seg?

Nei, vi er jo oppe.