Kosepress eller koselomme?

I går tente vi det tredje lyset i adventsstaken, og nå er vi altså halvveis til jul. Som i at halvparten av lukene i kalenderen er åpnet. Noen er jo halvveis til jul 24 juni, mens andre tenker at det starter 1. november. For meg starter det første søndag i advent, eller 1. desember, litt avhengig av hva som kommer først.

En av våre tre adventstjerner:



Jeg minnes vagt den tiden da advent var en arbeidsperiode: En tid der man forbereder seg til jul og juletiden, baker, handler julegaver, planlegger, vasker og ordner. Noen uker med pepperkakeduft den ene dagen, trening og barne-tv den neste. Et par innslag med juleverksted med et deilig kaos av lim, glitter og filt og/eller glanspapir, og en og annen juleavslutning på turn, skole eller i speideren. Sånn var det da jeg var liten, vi drakk ikke julebrus før julaften og advent og julestemningen kom i små blaff da vi øvde på julesanger eller planla julegaver til venner og familie. Jeg er absolutt ingen juleasket, og har kjøpt inn julebrus til helgekosen og kan finne på å kjøpe en pose med julemarsipan i midten av november.



Førjulskos med pyntede kakemenn. En av kaken avslører at det er første koronajula: 2020.

Men de siste årene har blader, media og influensere tilsynelatende lagt seg på et hyggepress. Overskrifter som: «Vi pynter alltid juletreet 1. desember, og hele desember går vi rundt i kosedress og drikker gløgg!» «Hjemme hos oss gjør vi ferdig alle ærender i november, sånn at vi kan stresse ned og bare nyte freden og roen fra første søndag i advent.» Det er mulig at jeg har blitt litt julegretten, men de siste årene og særlig i år rører dette kravet om krampekos og å TA DET ROLIG ved en nerve hos meg. Kanskje skyldes det en erfaring med at julemagien ikke kommer av seg selv. Den oppstår når mørket møter adventstjerner i vinduet, når ungene blir skuffet over truse i adventskalenderen den ene dagen og latterlig glad for et par nisse-øredobber neste dag. Eller når slampen på 15 danser tullete til «All I want for Christmas!» med Mariah Carey. I fjor ble jeg trofast lytter til Live og Ronny sin julestemning, og vil slå et slag for deres motto om koselomme. Ingen kan være lykkelig 24/7, sånn er det med julestemning også. Plutselig dukker den opp, noen ganger når man anstrenger seg, andre ganger glipper den. Men dersom man anerkjenner at julen og livet byr på kontraster. Hyggelige lommer innimellom slaps, mørketid og alt det fryktelige som skjer ute i verden.



Frokostkoselomme en dag i desember.

Lenke til verdens beste adventspodkast:
https://radio.nrk.no/podkast/julestemning

Jeg ønsker at alle skal få den adventstiden de selv ønsker seg, om det er kos eller fest. Siste innspurt til eksamen eller jobb. Er man trist eller stressa, så er det også lov.

Hva er ditt beste adventsråd?