[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av noba, her.

Men det er og noe med det å virkelig tro på ting, virkelig føle det er det riktige. Det er som at jeg elsker Nobus. Jeg kan ikke bevise det vitenskapelig, men jeg gjør det jo likevel og ingen betviler meg på at jeg sier det selv om jeg ikke kan legge frem statistisk signifikante forskningsrapporter som tilsier at jeg faktisk elsker han. Og litt sånn føler jeg det med min åndelige side også, det føles så sterkt og så riktig og derfor kan jeg ikke avfeie det som vås og fantasi - selv om jeg ikke har et håndgripelig bevis for at det er sant.

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i .
At verden og livet som sådan bare skulle bestå av det som kan måles, veies, telles og dokumenteres - det opplever jeg som å redusere livserfaringen vår til noe lite og trangt.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg reagerer både på overbevisningen om at noe er helt ubeviselig for all framtid og en tro på at alt vil bli bevist en gang i framtiden.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

For hvis du virkelig tror at du i dag sitter på sannheten - da er du historieløs. Skal vi tro at alt som kan finnes opp er funnet opp? Skal vi tro at forskningen har nådd mål? Skal vi tro at det som ikke er oppdaget til nå aldri vil bli oppdaget?

Vitenskapen løser mysterier, og mange er allerede løst. Men la oss håpe (og tro!) at vitenskapen vil fortsette å løse mysterier.

Ja. Gud hjelpe om vi var "i mål" !

Enkeltindivider og menneskeheten er i stadig utvikling.
Det er vel til nytte og glede for oss alle, på hver side av "skyttergraven", skulle jeg mene.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Så gikk jeg altså til homøopat, da. Fikk det anbefalt og tenkte at jeg ikke skulle la noe være uprøvd. Hun satte seg ned og snakket med meg, kartla det som hadde hendt i livet mitt, osv. Etterhvert kom det frem at anfallene hadde kommet i periodene med bruk av p-piller og hormonspiral, ikke ellers. Hun rådet meg til å nappe ut spiralen, noe jeg gjorde dagen etter. Anfallene forsvant. Hun så helhetlig på meg.


Jeg har flere enn én gang opplevd at skolemedisinere blankt avviser ting de ikke har bevis for, selv om jeg sitter og vet at det ikke stemmer. Det er utrolig vanvittig krenkende.

Dette er et godt eksempel på en av svakhetene i skolemedisin og en av styrkene hos mange alternativbehandlere; Dette med å se helheten, føre en oppriktig interessert samtale, OG åpne for at ting kan ha en sammenheng selv om det per dags dato ikke er bevist eller står på bivirkningslista.