Invitere folk uten partner?

[Muad'Dib]

Hadde en diskusjon med min kollega forleden. Han skal giftes, og har invitert en del venner uten "bedre halvdel" til bryllupsmiddagen. Det er helt vanlig i hans omgangskreds, at medmindre man kjenner partneren (kone/mann eller kjæreste) temmelig godt, så blir ikke de invitert med i fester, bryllup o.l.

Jeg ble temmelig og må innrømme at jeg aldrig selv har vært ute for, at jeg eller Mr. Dib ble invitert alene av venner/bekjendte/kolleger. Tror faktisk ikke, at jeg ville sette særlig pris på en sånn alene-invitasjon - medmindre det var noe i stil med kollega-bryllup hvor man bare skal ta sviptur forbi reseptionen, eller noe à la gubbekveld hvor de skal se fotball og spise grandis.

Vi har da vært til fester alene, bl.a. jeg til en veninnes bryllup i Monaco. Da ville det dels ha vært styr å skulle finne barnepass, og dels skulle jeg likevel sitte og skravle på nederlandsk hele tiden. Men mannen var da velkommen.

Hva synes dere ? Er "alene-invitasjoner" vanlige i deres omgangskreds ?

[Nooria]

Helt utenkelig i min omgangskrets! To bekjente av meg var sjokkerte da de bare var invitert til kaffen, mens mennene deres var invitert til middag. Mennene var gode kamerater av brudgommen og den ene skulle være toastmaster.

[Kaz]

Det har ikke vært vanlig i min omgangskrets, men jeg husker at det var diskusjoner om dette på Ditt Bryllup.
Jeg synes det er en merkelig praksis, men forklaringen er vel at det handler om å spare penger. Jo flere partnere en kutter, des flere venner kan en invitere?

I vårt bryllup ivniterte vi alle inkludert +1, på alle single, noe som vakte litt munterhet. Ingen tok med seg en +1.

[Siri]

Ikke helt brukelig, men jeg har vært fristet noen ganger. Det har dog aldri skjedd.

[amylin]

Jeg kunne ikke tenke meg å be noen uten partner. Det måtte i tilfelle være hvis de fikk partner etter at invitasjonene ble delt ut, for vi hadde ikke +1 til single.

[Gri]

Eg har vore i eit slikt bryllaup. Det var eit veldig hyggelig bryllaup altså, men eg syntes det var litt rart å bli invitert utan mannen.

[Skilpadda]

Jeg har aldri hørt om slik praksis i min familie eller omgangskrets. Og jeg ville ikke gjort det selv. Heller ikke den varianten med å invitere den ene partneren til middag og den andre bare til kaffe. For meg virker det uhøflig (med mindre det er en ren jente-/guttefest, og det ville det jo være fryktelig rart om et bryllup var ).

[Sitron]

Syns dette høres ut som en meget frekk skikk og hadde jeg blitt invitert uten partner så hadde jeg takket nei.

[gullet]

Det har aldri skjedd i min vennegjeng eller bekjentskapskrets.

Alle blir invitert med parter, og jeg tror det hadde vært mange som hadde takket nei dersom bare den ene hadde blitt invitert.
Selvfølgelig er det rene gutte og jente arrangement, golftur, hyttetur, mat og vinsmaking, kortkveld osv.

Far har vært i bryllup uten meg, men bare fordi bryllupet ble feiret på ei litt primitiv hytte i Nordmarka, syv uker etter at W ble født.

[Jr.]

I vårt bryllup ble noen invitert uten partner og det var de hvor vi ikke hadde møtt partneren og/eller det var et relativt nytt forhold. dette var rett og slet fordi vi ønsket å invitere flest mulig av de vi var glade i og hadde begrensede ressurser. I vår verden var det viktigere å få med min gode venninne Kristiina enn Idas kjæreste, som hun riktignok hadde vært sammen med i lang tid, men som jeg aldri hadde møtt og knapt nok snakket om med henne. I knappe tider må det prioriteres og da er det ihvertfall viktigere for meg at de som er invitert er de jeg ønsker å feire den store dagen med og ikke de som jeg Må invitere fordi det er det vanlige og korrekte. It's my party for å si det sånn.

Mine venner som ble invitert uten partner forsto det også, men i deres bryllup som har skjedd senere har min partner også blitt invitert. Men det er både fordi vi etter det har begynt å omgås mer med partnerne, samt at jentene uansett kjente min mann ganske godt selv om jeg i en periode ikke kjente deres. Min mann har en tendens til å markere seg

[safran]

Helt utenkelig her. Nå snakker jeg om de har offisiell kjæreste.

Opprinnelig lagt inn av Jr., her.

I vårt bryllup ble noen invitert uten partner og det var de hvor vi ikke hadde møtt partneren og/eller det var et relativt nytt forhold. dette var rett og slet fordi vi ønsket å invitere flest mulig av de vi var glade i og hadde begrensede ressurser. I vår verden var det viktigere å få med min gode venninne Kristiina enn Idas kjæreste, som hun riktignok hadde vært sammen med i lang tid, men som jeg aldri hadde møtt og knapt nok snakket om med henne. I knappe tider må det prioriteres og da er det ihvertfall viktigere for meg at de som er invitert er de jeg ønsker å feire den store dagen med og ikke de som jeg Må invitere fordi det er det vanlige og korrekte. It's my party for å si det sånn.

Mine venner som ble invitert uten partner forsto det også, men i deres bryllup som har skjedd senere har min partner også blitt invitert. Men det er både fordi vi etter det har begynt å omgås mer med partnerne, samt at jentene uansett kjente min mann ganske godt selv om jeg i en periode ikke kjente deres. Min mann har en tendens til å markere seg

Jeg har også opplevd at dette skjedde av en god venninne. De ville kjenne de som deltok i bryllupet sitt, og det hadde jeg stor forståelse for! Mannen min syntes det var litt rart, men den gangen hadde vi ikke vært så lenge sammen. Venninnen min hadde et "tak" på antall gjester som det var mulig å invitere, og jeg må si at jeg var såpass fornøyd med å bli invitert at jeg syntes det var greit.

Slik synes jeg man skal tenke om det meste - det er sikkert en god grunn!

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Hva synes dere ? Er "alene-invitasjoner" vanlige i deres omgangskreds ?

Nei overhodet ikke. De eneste som blir invitert alene er de som er single.

[Adrienne]

Jeg har hørt om praksisen, men aldri opplevd den gjennomført i praksis. I min vennekrets har det vært standard at partner har blitt invitert, selv om man kanskje ikke kjenner vedkommende så godt. I vårt bryllup sa et par partnere nei til å komme, fordi de ikke ville ha det noe gøy i et bryllup hvor de ikke kjente noen, men det er jo en annen sak.

Men hadde vi hatt et strengt tak på hvor mange vi kunne be, og partnere da hadde gått på bekostning av nære venner så er det mulig jeg ville bedt uten partner, men da hadde jeg tatt en telefon og fortalt hvorfor.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Nei overhodet ikke. De eneste som blir invitert alene er de som er single.

[Senna]

Dette er ikke vanlig i min omgangskrets heller.

[Honda]

Når vi giftet oss så inviterte vi alle vennene våre med partner. Mange av de bor ikke her å vi kjenner ikke patneren og mange hadde ikke partner.
Men de som hadde de tok nå med seg partneren for det om vi ikke kjente de Ble jo kjent med de hehe

Ikke at det er så mange av vennene våre som er gift men på alt sånn blir vi begge bedd...

[IOA]

Jeg ble senest i sommer bedt i bryllup uten mannen, av ei i barselgruppa mi. Hun tok det opp med oss før vi fikk invitasjonene, og sa at hun hadde så lyst til å invitere oss jentene i barselgruppa, men at det måtte bli uten partner hvis alle skulle komme. Men da det viste seg at det ikke var alle som kunne komme ble det med partnere likevel. Det syns jeg var helt greit, de hadde en grense på antall gjester.

Alternativet hadde vært å be oss, med partnere, til kaffen. Men det er vanskelig når bryllupet var i Trondheim, og vi bor i Oslo.

[cilen]

Min venninne (da 25år), ble invitert alene til kusinens bryllup, selv om hun da hadde vært samboer i flere år. (begrunnelsen var at de ikke var gift.) Hun ble såret, og han følte det som at de kanskje ikke likte han.. Jeg ville aldri invitert uten følge. Og noen ganger kan man vel skrive med evt.følge på invitasjonen til de som er single å..

[Myrsnipa]

Jeg inviterte to av mine barndomsvenninner uten partnere.

Jeg tok jeg det opp med dem på forhånd.

Grunnene var flere;
- jeg/vi hadde aldri møtt mennene deres
- de bor i andre byer, og det ble billigere for dem å reise, samt å slippe å skaffe barnevakt for ungene en hel helg.
- de to barndomsvenninene mine kunne bo her, og slippe hotellutgifter
- de fikk seg en frihelg hjemmefra og slo ut håret.

Jeg tror ingen av dem trengte mennene sine her, og de hadde det rasende festlig.