Bekreftet dere dåpsløftet?

[Guava]

----

[Dixie Diner]

Jeg husker ikke, men vi satt i hvertfall og knelte og ble tatt på hodet av presten mens han sa noen ord, så det gjorde jeg sikkert.

[polarjenta]

Jeg mener vi gjorde det, men jeg er sannelig blitt litt usikker.

[allium]

Jeg mener vi ikke gjorde det, at konfirmasjonen bare var en slags forbønn. Og jeg er eldre enn de fleste her.

Iset: Man bekrefter vel ikke noe hvis man ikke sier noe selv?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Iset: Man bekrefter vel ikke noe hvis man ikke sier noe selv?

Nei, det gjør man ikke, men jeg husker ikke om vi sa noe selv eller ei.

[Mandino]

Jeg trodde at konformasjonen i seg selv er en bekreftelse på dåpsløftet og at man dermed ikke må svare på det.

[Che]

Jeg tror de gjorde det i "min" kirke. Jeg lot være å konfirmere meg for jeg visste ikke om jeg trodde. - Og jeg husker at jeg diskuterte dette veldig med mine konfirmerte venninner.

[Katta]

Nei. Vi fikk høre at det var avleggs og delvis en misforståelse, at det var en forbønnshandling. Hvis vi ville ha med det med bekreftelse, kunne vi tenke at Gud bekreftet oss og ikke motsatt sa de. De la ganske stor vekt på det for å forklare hvorfor det var ok å konfirmere seg for de som ikke var klare til å bekrefte noe dåpsløfte. Dette var vanlig, statskirkelig konfirmasjon i kirken hjemme.

[annemede]

Jeg døpte meg samme dag som jeg ble konfirmert, i samme gudstjenesten.

[Røverdatter]

Nei, vi ble bedt for da vi knelte, men bekreftet ingenting.

Er ikke det med at konfirmasjon er en bekreftelse av dåpsløftet en ganske utbredt myte/misforståelse tro? Det er jo som du sier, og sikkert vet mer om enn de fleste, veldig lenge siden dette var vanlig praksis. Men på folkemunne derimot, så er det en veldig utbredt oppfattelse/misoppfattelse.

[Tito]

Sånn som jeg har forstått det, og min far er prest, så er det konfirmasjonen i seg selv som er bekreftelsen. At man velger å gjennomføre en kirkelig konfirmasjon er en bekreftelse man da gjør av dåpsløftet. Man sier ikke noe spesielt og skrive ikke under på noe, men man velger å delta på konfirmasjonsundervisning og til slutt bli konfirmert i kirken hvor presten ber for deg. Når man har så gått gjennom denne prosessen, har man bekreftet dåpsløftet. Vi hadde vel også en samtalegudstjeneste, men kan ikke huske at vi sa noe spesielt da heller.

Hvor mange som virkelig tenker på dette som en bekreftelse av dåpsløftet er en annen ting. De aller fleste konfirmerer seg nok av andre grunner, er mitt inntrykk, enten det er for gaver, selskapet, for familien eller av tradisjon. Når mine barn en gang blir i konfirmasjonsalder, håper jeg de velger å konfirmere seg for å bekrefte dåpsløftet, men jeg kommer nok ikke til å spørre de ut om grunnen. Ønsker de derimot å konfirmere seg borgelig, eller bare ha et selskap uten å konfirmere seg, kommer jeg nok ikke til å støtte det. Det er i hvert fall slik jeg tenker i dag, om jeg endrer mening da er en annen sak. Siden jeg ser på konfirmasjonen som en bekreftelse av dåpsløftet, synes jeg borgelig konfirmasjon blir bare noe tull. Og selskap bare for å ha selskap synes jeg også er unødvendig.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Ønsker de derimot å konfirmere seg borgelig, eller bare ha et selskap uten å konfirmere seg, kommer jeg nok ikke til å støtte det. Det er i hvert fall slik jeg tenker i dag, om jeg endrer mening da er en annen sak. Siden jeg ser på konfirmasjonen som en bekreftelse av dåpsløftet, synes jeg borgelig konfirmasjon blir bare noe tull. Og selskap bare for å ha selskap synes jeg også er unødvendig.

Sjarmerende holdning du har til borgerlig konfirmasjon da. Jeg er glad ikke du var min forelder den gangen jeg sto overfor valget om å konfirmere meg. Det er ikke min opplevelse at flertallet av de som konfirmerer seg borgerlig eller ønsker en markering vil ha selskap bare for å ha selskap. Jeg tok et veldig bevisst valg om å konfirmere meg borgerlig, og opplevde at prosessen med kurs og seremoni var lærerikt og hadde et innhold.

Fra HEF:

Sitat:

Humanistisk konfirmasjon er et tilbud til alle ungdommer som ønsker å markere at de befinner seg i overgangsfasen fra barn til voksen og at de ønsker å markere dette med et kurs i livssyn og etikk og en høytidelig og verdig seremoni om avslutning på dette. Både kurs og seremoni er på et humanistisk grunnlag.

Sitat:

"Formålet med Humanistisk konfirmasjon er å styrke humanistiske verdier i samfunnet. Humanistisk konfirmasjon er et tilbud til ungdom som ønsker et kurs i livssyn og etikk og en høytidelig seremoni på dette grunnlaget. Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling, gjennom å fremme

innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
bevissthet om livssyn
evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar".

[Tito]

Sitat:

Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling, gjennom å fremme
innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
bevissthet om livssyn
evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar

Det håper jeg våre barn lærer på egenhånd av oss. Jeg er kanskje sær, og som sagt så kan det være at jeg endrer oppfattelse av det når jeg en gang har barn i konfirmantalder. Men jeg kommer til å legge fokus gjennom hele barndommen på at de kommer til å konfirmere seg i kirken når de blir gamle nok. Hvis de ikke ønsker det når den tid kommer, kommer jeg til å respektere valget deres, men jeg ser ikke for meg at jeg klarer å støtte en borgelig konfirmasjon. Da må vi ha en skikkelig samtale rundt det og det skal nok en del til for å få meg til å endre min holdning til det. Men jeg kommer ikke til å snakke om at borgelig konfirmasjon er tull og tøys og forbudt eller noe sånt. Jeg kommer bare til å la være å snakke om det.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Hvis de ikke ønsker det når den tid kommer, kommer jeg til å respektere valget deres, men jeg ser ikke for meg at jeg klarer å støtte en borgelig konfirmasjon. Da må vi ha en skikkelig samtale rundt det og det skal nok en del til for å få meg til å endre min holdning til det. Men jeg kommer ikke til å snakke om at borgelig konfirmasjon er tull og tøys og forbudt eller noe sånt. Jeg kommer bare til å la være å snakke om det.

Der har du meg også ...

Sikkert noget preget av at jeg har samme oppfatning og holdning til konfirmasjon som Tito, og av at jeg knapt kjenner noen som har gått til borgerlig konfirmasjon av andre grunner enn pengene.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Det håper jeg våre barn lærer på egenhånd av oss. Jeg er kanskje sær, og som sagt så kan det være at jeg endrer oppfattelse av det når jeg en gang har barn i konfirmantalder. Men jeg kommer til å legge fokus gjennom hele barndommen på at de kommer til å konfirmere seg i kirken når de blir gamle nok. Hvis de ikke ønsker det når den tid kommer, kommer jeg til å respektere valget deres, men jeg ser ikke for meg at jeg klarer å støtte en borgelig konfirmasjon. Da må vi ha en skikkelig samtale rundt det og det skal nok en del til for å få meg til å endre min holdning til det. Men jeg kommer ikke til å snakke om at borgelig konfirmasjon er tull og tøys og forbudt eller noe sånt. Jeg kommer bare til å la være å snakke om det.

Vel, når jeg leser dette så er min oppfatning av at du ikke har lest det du siterte.

Sitat:

Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling, gjennom å fremme
innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
bevissthet om livssyn
evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar

Det å fortie alternativer til kirkens konfirmasjon er vel ikke akkurat å bidra til å styrke innsikt i egne holdninger, bevissthet til eget livssyn, til selvstendig tekning og toleranse? Du skriver at du vil respektere at barnet ikke konfirmeres, men at du ikke vil støtte ditt barns valg om borgerlig konfirmasjon. Det er vel ikke akkurat å bidra til å oppdra sitt barn til å bli tolerant og selvstendig tenkende? Tvert i mot spør du meg. Jeg kjenner at jeg blir litt sjokkert av den type holdninger. Beklager.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Det håper jeg våre barn lærer på egenhånd av oss. Jeg er kanskje sær, og som sagt så kan det være at jeg endrer oppfattelse av det når jeg en gang har barn i konfirmantalder. Men jeg kommer til å legge fokus gjennom hele barndommen på at de kommer til å konfirmere seg i kirken når de blir gamle nok. Hvis de ikke ønsker det når den tid kommer, kommer jeg til å respektere valget deres, men jeg ser ikke for meg at jeg klarer å støtte en borgelig konfirmasjon. Da må vi ha en skikkelig samtale rundt det og det skal nok en del til for å få meg til å endre min holdning til det. Men jeg kommer ikke til å snakke om at borgelig konfirmasjon er tull og tøys og forbudt eller noe sånt. Jeg kommer bare til å la være å snakke om det.

Jeg er som sagt ikke religiøs, og vi har ikke døpt barna våre. Men dette betyr ikke at jeg lærer opp barna mine til å ikke tro på en Gud, jeg vil at de skal stå så fritt som mulig da de blir eldre. Om ett av barna mine velger å konfirmere seg i kirken kommer jeg til å være utrolig stolt, da er det virkelig et valg de har tatt selv, og jeg ville synes det ville være veldig dårlig gjort av meg å forsøke å endre den beslutningen.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Selvsagt skal du få snakke om det du vil. Det er holdningene dine til folk som velger annerledes jeg reagerer på, ikke at du ikke kommer til å tale HEF sin sak overfor barna. Du sier at du ikke vil respektere deres valg dersom de velger annen konfirmasjon enn kirkelig, det er etter mitt syn ganske sneversynt. Du sprer i denne tråden rimelig firkantede fordommer, og viser liten toleranse overfor folk som har et annet livssyn enn deg. Jeg synes det er usjarmerende, og langt i fra humanistiske verdier som du påpekte at du ville forsøke å lære barna dine hjemme.

Jeg må si at det er litt morsomt at du på en ene siden snakker så fint om toleranse og respekt ovenfor andre mennesker og livssyn, men samtidig ville nektet gutten din å dra på gudstjeneste med barnehagen. Det virker heller som du er redd for alt som har med religion å gjøre.

Jeg vil påpeke at jeg aldri har sagt at jeg ikke ville respektere om noen av våre barn vil velge en borgelig konfirmasjon, men jeg vil ikke støtte det. Det er to forskjellige ting.

Sitat:

"Formålet med Humanistisk konfirmasjon er å styrke humanistiske verdier i samfunnet. Humanistisk konfirmasjon er et tilbud til ungdom som ønsker et kurs i livssyn og etikk og en høytidelig seremoni på dette grunnlaget. Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling, gjennom å fremme

innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
bevissthet om livssyn
evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar".

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg svarte annet, siden barnehagen her ikke har tradisjon for å gå i kirken til jul. Dersom tilbudet hadde vært der vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Skulle han ha gått, så ville jeg nok ha vært med. Antageligvis hadde vi takket nei til tilbudet.

(Hva gjør barna i barnehagen som ikke deltar på gudstjeneste? De har vel ingen tavle å tegne på? )

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Jeg må si at det er litt morsomt at du på en ene siden snakker så fint om toleranse og respekt ovenfor andre mennesker og livssyn, men samtidig ville nektet gutten din å dra på gudstjeneste med barnehagen. Det virker heller som du er redd for alt som har med religion å gjøre.

Ja, det er bare å more seg. Jeg har sagt det til det kjedsommelige, jeg synes ikke forkynning bør være en del av opplegget på skolen eller i barnehagen. Iallefall ikke slik situasjonen er i dag, at det kun er gudstjeneste som tilbys. Jeg har da aldri sagt at jeg ikke vil ta med barnet mitt i kirken selv? Har jeg? Det er skoleopplegget jeg kunne vært truende til å boikotte, litt avhengig av hvordan det ble gjennomført. Jeg er drittlei av å bli trykket inn i redd-for-religion-båsen og lite-tolerant-båsen fordi jeg ikke synes forkynnelse bør være det offentliges ansvar. Jeg er ikke i mot forkynnelse eller religion i seg selv, og er slett ikke redd. Jeg var sist i kirken i dag.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Og selskap bare for å ha selskap synes jeg også er unødvendig.

"Selskap bare for å ha selskap" synes jeg høres veldig hyggelig ut, her som ellers. Hvis sønnen min skulle få lyst til at vi holdt en familiemiddag for å markere og feire at han begynte å nærme seg voksen alder, ville jeg synes det var veldig hyggelig og rørende, og hadde mer enn gjerne arrangert det.

Selv om jeg har blitt klar over at man ikke trenger å komme med noen erklæring av troen sin når man konfirmerer seg kirkelig, så er det jo likevel åpenbart en religiøs seremoni. For meg blir det mer og mer bakvendt å feire at femtenåringer velger å delta i en religiøs seremoni (ikke fordi jeg synes det er noe galt med å delta i seremonier, men fordi jeg føler det er merkelig at andre folk skal feire dette og f.eks. gi vedkommende masse gaver). Og i alle fall dersom man mener at man definitivt ikke ville ha lyst til å arrangere fest for femtenåringen sin "bare" for å feire ham/henne. Jeg ville jo trodd at de fleste som arrangerer konfirmasjonsselskaper gjør det primært for å feire og gjøre stas på barnet sitt, og ikke fordi de er så lykkelige over at han/hun ønsker å bli velsignet og bedt for av presten?

[Tito]

Når man ikke er kristen, så ser man sikkert på det som en rar grunn til å ha et selskap for barnet sitt - for å feire at han/hun har blitt velsignet av presten. Men det er jo derfor man har dåpsselskap også. Og er man kristen, er dette en stor ting. Det er nok ikke hele grunnen til at man lager selskapet, men i bunn og grunn er det nok det som er hovedgrunnen ja.