Svarer du på SMS?

[Kaija]

Det kommer an på.

* Jeg svarer nesten aldri hvis det er elevforeldre som melder meg. Det er bare bra at de bruker SMS til min private mobil for å gi beskjeder, men jeg synes ikke de kan forvente at jeg skal svare dem.

*Som regel har jeg ikke mobilen på meg, og telefonen sjekkes for anrop og meldinger bare et par ganger i døgnet, hvis jeg ikke skal noe spesielt som krever mer tilgjengelighet. Derfor blir det lite av SMS-svaring. I hvert fall hvis man ønsker svar med det samme.

*Jeg gidder stort sett ikke å svare på kjedemeldinger og koseklemzemeldinger.

Ellers svarer jeg, ja.

[Maiden]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

- Ja, og om du ikke gjør det, hvorfor ikke?

Kjenner til den følelsen når jeg ikke får svar på meldinger. Har to venninner som ikke er flinke til å svare, irriterende.

Jeg svarer alltid.

Jeg svarer hvis jeg svarer. Er ikke alltid jeg tar telefonen om den ringer heller jeg. Jeg er en stooor drittsekk på å tviholde på egotiden min.

Er det noe som skal svares på så svarer jeg som regel, men når det behager meg. Jeg sjekker ikke telefonen bare fordi det piper i den jeg. Med mindre det er i arbeidstiden da - jeg er snill jente på jobben.

[Siritk]

Jeg svarer. Sliter bare litt med at jeg glemmer at jeg har fått sms om jeg leser den og ikke har tid til å svare der og da.

[Inka]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg svarer vanligvis så fort jeg kan, men hvis jeg ikke gjør det så kan det være fordi:

1. Jeg har ikke mobiltelefonen min limt til kroppen, og av og til kan det gå timer mellom hver gang jeg sjekker den.
2. Jeg går tom for batteri eller må prioritere resterende batteri til noe viktigere.
3. Jeg har ikke tid til å svare umiddelbart og glemmer dermed å gjøre det.
4. Jeg syns SMS blir for mye strev og ringer heller opp vedkommende som har sendt SMS.
5. Jeg syns ikke SMS'en krever at jeg sender noe svar.
6. Jeg vet ikke hva jeg skal svare på SMS'en og driter heller i det.

Amen.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Selvsagt gjør jeg det. Det blir omtrent som at noen står og snakker til deg, og så gidder du ikke å svare? Hvorfor er det mindre forpliktende å svare på sms?

Jeg syns det er mindre forpliktende på SMS enn i samtale.

Det er da også stor forskjell på de to tingene. SMS er mer som en invitasjon til samtale. Det er en enveis-greie. Når du sender en SMS vet du ikke når, hvor og hvordan SMS-en finner mottakeren. Kanskje ligger mottakeren og sover, eller er syk, eller i møte, eller hos tannlegen. Da passer det ikke å svare.

Hvis jeg møter noen på gata vil jeg si at SMS-en er det signalet vedkommende sender ut som forteller "jeg vil snakke med deg". Noen ganger stopper man opp og prater, andre ganger må man nøye seg med å hilse i forbifarten, og så kanskje den andre står igjen og ser etter deg og lurer på hvorfor du ikke stoppet for å prate.

Samtalen har først oppstått når begge parter er "med". Når den ene parten har invitert til samtale og den andre har akseptert. Da har man en samtale. Men en SMS er ingen samtale. Det er en melding.

Og jeg mener at man ikke er forpliktet til å svare på SMS.

[Ibidelma]

Jeg svarer på sms ja. Men ikke dersom det for eksempel står: "Jeg er hos deg om 1 time". Det hender at jeg glemmer å svare på sms, men jeg ville aldri latt en sms-henvendelse stå ubesvart bevisst.

[Dixie Diner]

Ja, som regel gjør jeg det, når ikke mobilen ligger på lydløs et eller annet sted. Men jeg svarer ALDRI på kjedemeldinger. *grøss*

[Carrera]

Så lenge det er en sms som krever svar, så svarer jeg ja.

Og jeg svarer vanligvis så fort at om det går 5 minutter så blir den som venter svar fra meg bekymret og tror det er noe galt, siden jeg ikke svarer

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Alltid. Hvis jeg ikke gjør det er det en ren forglemmelse.

Skjønt, som barselkvinne hendte det at svaret kom i overkant sent.

[Frøydis]

Jeg svarer alltid på SMS, men det er sikkert fordi jeg ikke får så mange av de. SMS i jobbsammenheng (sms fra foreldre til lærer o.l.) synes jeg ikke noe om. Jeg er lærer og gidder ikke bruke av mine penger for å svare foreldre hvertfall.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Skjønt, som barselkvinne hendte det at svaret kom i overkant sent.

Ja, og så svarer jeg selvsagt ikke på kjedesms, vitser ol. Jeg videresender heller ikke. Jeg er sikker på at Telenor og dets like har egne folk som sitter og finner på slike i rent forretningsøyemed. :konspiratorisk:

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg svarer vanligvis så fort jeg kan, men hvis jeg ikke gjør det så kan det være fordi:

1. Jeg har ikke mobiltelefonen min limt til kroppen, og av og til kan det gå timer mellom hver gang jeg sjekker den.
2. Jeg går tom for batteri eller må prioritere resterende batteri til noe viktigere.
3. Jeg har ikke tid til å svare umiddelbart og glemmer dermed å gjøre det.
4. Jeg syns SMS blir for mye strev og ringer heller opp vedkommende som har sendt SMS.
5. Jeg syns ikke SMS'en krever at jeg sender noe svar.
6. Jeg vet ikke hva jeg skal svare på SMS'en og driter heller i det.

7. Den ene ungen skriker.
8. Den andre ungen skriker.
9. Begge ungene skriker.

[Pebbles]

Å ikke svare på SMS er uhøflig, selvfølgelig. Men jeg har heller ikke limt telefonen til meg, så det kan fort gå noen timer.

[Superior]

Jeg mener jeg svarer så fort jeg kan, og jeg svarer som regel alltid, om ikke meldingen som Blondie sier virker direkte avsluttende.

Jeg har hatt et problem her nå, med at jeg slenger ut en forespørsel om å treffes til en vennine. Jeg hører ingenting, og det går både en og to dager. Samme dagen som vi skal da "liksom" treffes, får jeg et svar om at hun kan komme til meg. Nå har jeg verken tid / mulighet til å gjøre det, og hadde ikke regnet med å høre noe fra henne i hele tatt, så jeg svarer at nå beklager, så passer det ikke. Da hører jeg INGENTING igjen, før det har gått nye tre dager, og hun svarer OK!

OK!!!!

jeg mener OK!!!

[Lykketrollet]

Jeg svarer alltid, med noen få unntak.

[Koma]

Jeg er elendig til å svare på SMS. Hvis jeg ikke synes det haster å svare kan det godt gå noen dager eller en uke, for da glemmer jeg det ...
Er det her og nå meldinger er jeg som regel så disiplinert at jeg svarer prompte.

[Bluen]

Som oftest svarer jeg raskt, men det hender det drøyer hvis jeg må tenke meg litt om før jeg svarer, sjekke et tidspunkt med mannen eller liknende. (Han svarer nemlig ikke på sms. ) På kveldene blir telefonen iblant liggende i veska, under et bord (takket være 2-åringen) slik at den er ute av syne og ute av sinn.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg svarer vanligvis så fort jeg kan, men hvis jeg ikke gjør det så kan det være fordi:

1. Jeg har ikke mobiltelefonen min limt til kroppen, og av og til kan det gå timer mellom hver gang jeg sjekker den.
2. Jeg går tom for batteri eller må prioritere resterende batteri til noe viktigere.
3. Jeg har ikke tid til å svare umiddelbart og glemmer dermed å gjøre det.
4. Jeg syns SMS blir for mye strev og ringer heller opp vedkommende som har sendt SMS.
5. Jeg syns ikke SMS'en krever at jeg sender noe svar.
6. Jeg vet ikke hva jeg skal svare på SMS'en og driter heller i det.

Du kan ikke kalle deg pubertale fjortis i avateren med en slilk sløv holdning til mobiltelefon!

Jeg svarer på ca 9av ti meldinger. Alt utenom "God jul-meldinger" fra frisøren og mas fra telenor.

[Tito]

Jeg bruker å svare ja. Hvis jeg ikke gjør det, er det fordi tekstmeldingen kommer på et tidspunkt hvor jeg ikke har tid til å svare og så glemmer jeg å gjøre det senere, eller at den ligger f.eks. i jakken på gangen og det har gått litt for lang tid til at det er noe poeng i å svare.