Uærlighet - hva er akseptabelt?

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Nei, det er ikke jeg som bestemmer det, og om ser så lot jeg være kommentere din forklaring på at du mottok støtte. Jeg sier ikke at folk ikke skal få støtte som alenemødre! Jeg sier bare at det ikke er en ordning man har krav på per def som aleneforeldre, men fordi man ellers ikke får kabalen til å gå opp - økonomisk eller tidsmessig.

Ordningen er der nettopp for dem! Men den er der ikke for dem som ikke har noe problem med å få hverdagen til å gå opp, men som synes det er ok å jobbe deltid uten å gå (særlig) ned i lønn.

Ordningen er der og er formet slik den er. Det er faktisk ikke opp til deg å si at den ene søkeren som kvalifierer til den støtten er en verdig søker mens den andre ikke er det. Slik ordningen er og praktiseres så er eksempelet du har nevnt helt innenfor det som er greit og akseptert av denne ordningen og ikke umoralsk uten videre bare fordi du synes det. Og jeg føler ikke at du treffer meg siden jeg jobber fullt og ikke mottar en krone fra noen, men jeg føler for å si fra at jeg er dypt uenig med deg. Og det er ikke slik at du automatisk har mer rett enn meg.

Jeg synes det oser litt misunnelse her. Og jeg må si at jeg synes ikke man skal misunne noen et minimum av en sosial bolig.

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Nettopp, er det jeg mener, dessuten er det vel mange barnehager som har 9 t grenser?Har man ikke familie da som stiller opp har man jo ett problem.

Det er barnehageloven som sier at et barn ikke skal være mer enn 9t per dag i barnehagen.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men altså, jeg mener ikke man skal motta alle ordninger som finnes, bare fordi de finnes, jeg mener man bør se på om man faktisk har behov for dem.

Og jeg mener at hver enkelt må få bestemme selv hva de har behov for og ikke her.

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Men hvem skal definere hva som er behov å ikke da?

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg! : nemlig:

Fra spøk til revolver. Instansen som administrerer ordningen. Men det forutsettes ærlighet fra søker.

Nå er det vel slik at de eksemplene du nevner ikke har løyet - de er faktisk aleneforsørgere og har faktisk ikke finansiert en ekstrem luksus ved å jobbe svart eller noe sånt. Det er altså helt riktig at de får disse stønadene.


Og angående det at du hadde savnet barna om du bare skulle hatt dem annenhver uke og vært skilt og tatt imot ordninger - du får ikke disse ordningene om du har delt omsorg. Dette er for eneforsørgere.

Ikke er det alle som har barn annenhver uke heller. Jeg for min del har ikke barnefri i det hele tatt.

[Maverick]

Jeg er alenemor (forbehold i hytt og pine, åff kårs!) med sugerør i statskassa, og lurer litt på hvordan noen tror at det kan lønne seg på noen måte.

Jeg jobber 80 % for å få hverdagen til å gå opp, men tjener fortsatt mye over alle grenser for ekstrafinansiering her og der, bortsett fra OS-en som ikke akkurat er det jeg bygger økonomien på, for å si det pent.

Hvis man spekulerer i disse ordningene for å tjene masse spenn er man enten et økonomisk geni, eller har en svært beskjeden oppfatning av hva en grei månedsinntekt er.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Hvah! Hykler!

Jammen får jeg ikke grunnstønad også, når jeg tenker meg. Eller trusetillegg som jeg velger å kalle det .

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Kombinasjonen overgangsstønad og annenhver uke uten barn er ikke mulig. Bare for å avspore litt.

Når jeg tenker meg om, så visste jeg det.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg er alenemor (forbehold i hytt og pine, åff kårs!) med sugerør i statskassa, og lurer litt på hvordan noen tror at det kan lønne seg på noen måte.

Jeg jobber 80 % for å få hverdagen til å gå opp, men tjener fortsatt mye over alle grenser for ekstrafinansiering her og der, bortsett fra OS-en som ikke akkurat er det jeg bygger økonomien på, for å si det pent.

Hvis man spekulerer i disse ordningene for å tjene masse spenn er man enten et økonomisk geni, eller har en svært beskjeden oppfatning av hva en grei månedsinntekt er.

Jeg er ikke så at jeg tror at man blir søkkrik som alenemor på offentlige stønader. Derimot tror jeg man kunne blitt rikere om det var mindre misbruk av stønaden. Uten med det å en gang vagt antyde at noen her misbruker stønaden. Men at noen gjør det, er jeg ikke i tvil om.

Og ja, jeg tror det er dem ed en svært beskjeden oppfatning av hva en grei månedsinntkt er, som vil finne på å misbruke ordningen.

Eller sånn som dagmammen til ei venninne av meg: Alenemor på offentlig stønad, i sosialbolig, og svart dagmamma til fire barn, som hun tok 4000 per unge for å passe (dette var før minimumspris og full barnehagedekning). Jeg skulle ha meldt dama, om det ikke ville satt venninnen min i en alldeles håpløs situasjon .

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ordningen er der og er formet slik den er. Det er faktisk ikke opp til deg å si at den ene søkeren som kvalifierer til den støtten er en verdig søker mens den andre ikke er det. Slik ordningen er og praktiseres så er eksempelet du har nevnt helt innenfor det som er greit og akseptert av denne ordningen og ikke umoralsk uten videre bare fordi du synes det. Og jeg føler ikke at du treffer meg siden jeg jobber fullt og ikke mottar en krone fra noen, men jeg føler for å si fra at jeg er dypt uenig med deg. Og det er ikke slik at du automatisk har mer rett enn meg.

Jeg synes det oser litt misunnelse her. Og jeg må si at jeg synes ikke man skal misunne noen et minimum av en sosial bolig.

Det er barnehageloven som sier at et barn ikke skal være mer enn 9t per dag i barnehagen.

Og jeg mener at hver enkelt må få bestemme selv hva de har behov for og ikke her.

Nå er det vel slik at de eksemplene du nevner ikke har løyet - de er faktisk aleneforsørgere og har faktisk ikke finansiert en ekstrem luksus ved å jobbe svart eller noe sånt. Det er altså helt riktig at de får disse stønadene.

Og angående det at du hadde savnet barna om du bare skulle hatt dem annenhver uke og vært skilt og tatt imot ordninger - du får ikke disse ordningene om du har delt omsorg. Dette er for eneforsørgere.

Ikke er det alle som har barn annenhver uke heller. Jeg for min del har ikke barnefri i det hele tatt.

Er det ikke opp til meg å vurdere?!? Søren og! Men mht om det er umoralsk eller ei - det er vel faktisk opp til meg å vurdere om jeg synes det eller ei... Og jeg synes faktisk at akkurat det tilfellet jeg snakket om er umoralsk. Og ja, jeg kjenner tilfellet godt nok til å vite hva jeg snakker om.

Ikke forsøker jeg å ha mer rett enn deg, tvert i mot synes jeg diskusjoner der folk er uenige er mye mer spennende enn de der man er enige . Og som jeg har sagt i tråden - jeg har null oversikt over hvem av dere som er sykemeldte, trygdede, aleneforeldre osv. Jeg forsøker ikke å få noen til å føle seg truffet. Jeg syne bare det er et spennende tema å diskutere, men innser som sagt at det er vanskelig å velge dette temaet, uten at noen føler seg støtt (ikke truffet!).

Forøvrig kan jeg love deg at jeg IKKE er misunnelig på mennesker i sosialbolig. Ikke bittelitt en gang. Jeg vet meget godt at det man mottar i stønader ikke er noe man skal misunne dem.

Mht barnehageloven så er jeg helt enige i at barn ikke skal være mer enn 9 timer i barnehagen, faktisk synes jeg de burde være enda mindre, og jeg synes ikke at barn med eneforsørgere burde ha lengre dager enn andre. Så hvis man argumenterer med det for å jobbe redusert, så er det helt ok. Det er "det lønner seg" å jobbe redusert jeg sliter med.

Og ja, når jeg tenker meg om vet jeg jo at man må ha større prosent enn 50/50 for å få stønader. Men jeg mener det er opp til offentlige å definere hvem som skal og ikke skal få stønader. Og at de fleste som får det, fortjener det.

Men at man at et menneske som fikser hverdagen og klarer seg selv, skal gå ned i stilling for å i stedet leve på det offentlige, det er og blir dårlig moral for meg. Det betyr IKKE at jeg mener at disse stønadene er umoralske, og ikke skal benyttes. Men de skal ikke være en del av en vurdering av hva som lønner seg, men det skal være ut for de behovene man har. Som feks at man ikke får hverdagen til å gå opp. At man har en liten unge man ikke vil skal være 9 timer i barnehagen. At man er dønn sliten med null overskudd. At man ønsker å studere. At man rett og slett ikke finner et sted å bo som egner seg for mennesker generelt og barn spesielt.

Ikke at man bare finner ut at "hvis jeg reduserer stillingen x %, så blir det tapet dekket gjennom den og den stønaden".

Jeg tror IKKE at det er mange som tenker sånn. Men jeg kjenner altså ET menneske som gjør det. Akkurat som jeg kjenner TO mennesker som svindler med kredittkort, og TO mennesker som stjeler møbler, hvis det ikke blir oppdaget at de ikke betaler. Og som sagt. Jeg synes eksempel 1 og 2 er ulovlig, i tillegg til moralsk forkastelig, mens jeg mener at eksempel tre kun vitner om dårlig moral.

[kie]

Dersom man med sosial bolig mener kommunal utleiebolig (altså at leieforholdet er mellom kommune og leietaker istedet for privatperson og leietaker), så er det nok veldig forskjellig hvordan ting er der også.

Kommunal utleiebolig er nok i mindre grad slik det har vært før, selv om folks tanker om kommunale utleieboliger henger litt igjen i fortiden. Nå er det mange steder et verktøy for hjelp i etableringsfasen, på linje med startlån. Det langsiktige målet er ofte at leietaker skal kjøpe boligen vedkommende leier.

Sitat:

Men jeg mener det er opp til offentlige å definere hvem som skal og ikke skal få stønader. Og at de fleste som får det, fortjener det.

For det første så kom du med tilleggsopplysninger om svart arbeid etter innlegget mitt. Svart arbeid er ikke greit. Å ta imot trygdeordninger mens man jobber svart er endamindre greit. Der er vi enige.

Og hvis dette ut fra det jeg har sitert her, gjelder at du er helt enig i at aleneforeldre velger å jobbe reduserte stillinger for å få dagene til å gå opp og ta imot de støtteordningene som gjør dette mulig, enda de kunne jobbet mer og ikke tatt imot noe - men at du kjenner ett eksempel hvor ordningene ble misbrukt i fobindelse med svart arbeid så har jeg misforstått deg gjennom hele tråden. Da er vi ganske på linje.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men at man at et menneske som fikser hverdagen og klarer seg selv, skal gå ned i stilling for å i stedet leve på det offentlige, det er og blir dårlig moral for meg.

Mener du det samme om dem som tilpasser seg i forhold til å kunne motta kontantstøtte?

[Billa]

Eksempel 1 og 2 er selvsagt helt på trynet, og fryktelig dårlig reklame for moralen til de det gjelder!

Eksempel 3 er som flere påpeker ikke ulovlig, bare tilpasning til en offentlig ordning.

Når det er sagt synes jeg som en tommelfingerregel at det ALLTID skal lønne seg å jobbe, og når eksempler viser at det ikke lønner seg å ta arbeid fordi man totalt sett taper penger (i form av skatt, tapt støtte osv) synes jeg det virker helt bakvendt.

Å tilpasse egen stillingsstørrelse slik at man kan motta mest mulig er heller ikke noe som ligger i min ryggmargsrefleks, og hvertfall ikke tilpasse fordeling av ungene etter et samlivsbrudd slik at man kan motta mest mulig fremfor å skaffe nødvendig inntekt SELV. Jeg er helt enig i at det skal finnes gode ordninger når man trenger det, men for meg er "trenger det" noe som kommer først etter at man i det minste en periode har forsøkt å stå på egne ben.

Jeg tror nok mitt syn på det å klare seg selv har med bakgrunn å gjøre, og mine foreldre har alltid fokusert på hvor viktig det er å sørge for seg selv og ta ansvar for egen livssituasjon (særlig med tanke på å ta en utdannelse og at jeg ikke skulle være avhengig av noen ektemann )

Jeg må få understreke at i situasjoner med sykdom (egen eller families) eller andre "hendelser" vil jeg sikkert se annerledes på det.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Når det er sagt synes jeg som en tommelfingerregel at det ALLTID skal lønne seg å jobbe, og når eksempler viser at det ikke lønner seg å ta arbeid fordi man totalt sett taper penger (i form av skatt, tapt støtte osv) synes jeg det virker helt bakvendt.

Jeg er fortsatt usikker på om det finnes slike eksempler.

Overgangsstønaden er i dag på 11500 kroner måneden. Hvis noen tjener så lite at det lønner seg å ta OS, må dette endres ved å fikse de lave lønningene, ikke ved å redusere en allerede lav stønad ytterligere.

Problemstilling 1: Jeg hadde faktisk gitt et anynomt tips til politiet jeg. Dette er svindel og tyveri og i aller høyste grad straffbart. Selv hadde jeg ikke en gang tenkt tanken på å gjøre noe slikt.

Problemstilling 2: Hjelpe meg for en holdning disse menneskene fremviser. Det kan helt klart sidestilles med tyveri. Hadde slikt skjedd meg hadde jeg sagt fra, det gjør jeg også de gangene jeg har fått for mye vekslepenger.

Problemstilling 3: Det at noen mener det er flott å være under det offentliges vinger er jo bare helt på trynet spør du meg. Kan ikke fatte at noen er villig til å gå til slike skritt for å utnytte systemet. Selv kunne jeg ikke tenke meg noe være og jeg skulle bodd mange steder før jeg ville tatt mitt barn med i en sosialbolig altså.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men at man at et menneske som fikser hverdagen og klarer seg selv, skal gå ned i stilling for å i stedet leve på det offentlige, det er og blir dårlig moral for meg. Det betyr IKKE at jeg mener at disse stønadene er umoralske, og ikke skal benyttes. Men de skal ikke være en del av en vurdering av hva som lønner seg, men det skal være ut for de behovene man har. Som feks at man ikke får hverdagen til å gå opp. At man har en liten unge man ikke vil skal være 9 timer i barnehagen. At man er dønn sliten med null overskudd. At man ønsker å studere. At man rett og slett ikke finner et sted å bo som egner seg for mennesker generelt og barn spesielt.

Ikke at man bare finner ut at "hvis jeg reduserer stillingen x %, så blir det tapet dekket gjennom den og den stønaden".

Men altså. Når jeg er ferdig studert så vil det ikke på noen måte lønne seg å få noe støtte fordi jeg vil tjene for mye. Disse mødrene som mottar støtte og jobber tjener ikke for mye akkurat, og det er ikke noe luksus tilværelse de tilbys. Når 100% os er 11.000kr i mnd, så sier det seg selv at man ikke lever noen luksustilværelse. Man skal i tillegg oppfylle en del kriterier for å få noe i det heletatt, og gjør man det, så har man krav på dette. Faktisk. Det er også STOR forskjell å være to voksne i en husholdning med barn, og det å bare være en. Man må sørge for nesten alt et par med barn gjør, alene....utgiftene blir ikke mye redusert.
Alle aleneforeldre som jobber fulltid vil være ekstremt ufleksible i forhold til barnehagetider, det vil garantert bli lange dager i barnehagen og det vil garantert bli veldig slitsomt. Har man fler barn, så enda mer slitsomt. Velger man støtte så velger man leve en mer nøktern tilværelse, men man velger også mer tid med barna sine.

Jeg finner ikke noe moralsk dårlig ved dette jeg? Om man fikser hverdagen eller ikke er vel også ganske subjektivt og ikke noe andre kan sette seg inn i?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg tror nok mitt syn på det å klare seg selv har med bakgrunn å gjøre, og mine foreldre har alltid fokusert på hvor viktig det er å sørge for seg selv og ta ansvar for egen livssituasjon (særlig med tanke på å ta en utdannelse og at jeg ikke skulle være avhengig av noen ektemann )

Sånn ser jeg også på det. Derfor sier jeg ja takk til utdannelse når jeg tilbys det, så jeg kan sørge for meg selv når jeg er ferdig og kan tilby poden helt andre oppvekstvilkår enn jeg kunne før. At jeg fikk barn før utdannelse var kanskje en bummer, men sånn ble det altså. Ikke alltid greit å planlegge alt.

Kjenner jeg irriterer meg over at folk mener det å takke ja til noe man i følge norsk lov har krav på, når man fyller kriteriene, er å ikke ville stå på egne ben og at man dermed ikke har rett bakgrunn??? Det handler vel stortsett mer om å gjøre situasjonen sin så grei som mulig.

Takker for meg i denne tråden jeg.

[Pappalille]

I tilfelle nummer én hadde jeg meldt misbruket til politiet, og så kvittet meg med "vennene" mine. Etter å ha sjekket at alle kredittkortene mine fremdeles var i lommeboka mi.

I tilfelle nummer to hadde jeg sagt klart og tydelig hva jeg mente om saken. Tyveri i mine øyne, men neppe noe å anmelde.

I tilfelle nummer tre oppfatter nok jeg HI annerledes enn mange her inne har gjort. Kanskje fordi jeg selv har en venninne som i samtale med en annen venninne fikk tips og gode råd om hvordan en kan utnytte hvert eneste lille smutthull i trygdeloven for å kunne vrenge penger ut av en gråstein. Ja, godene er der for å kunne benyttes av dem som trenger dem, og grunnen til at de slett ikke er lette å få er jo nettopp disse smutthullrytterne. Du vet; de som kjøper fem kilo druer på Kiwi for så å klage på smaken og få tilbake det dobbelte av hva de kostet. Ja, det er lov og helt klart ikke straffbart, men er det moralsk riktig å gjøre det, bare fordi man kan?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er fortsatt usikker på om det finnes slike eksempler.

Overgangsstønaden er i dag på 11500 kroner måneden. Hvis noen tjener så lite at det lønner seg å ta OS, må dette endres ved å fikse de lave lønningene, ikke ved å redusere en allerede lav stønad ytterligere.

Var det ikke en som la inn et innlegg hvor det ble beskrevet et scenario hvor hun tapte penger på å jobbe fremfor å motta støtte i sommer? Mulig det var ekstraordinære aspekter rundt situasjonen altså, men en sånn ordning synes jeg faktisk er helt på trynet.

Jeg har selv opplevd å blir spurt til råds i en situasjon hvor OS-stønaden er forskjellen på å avslutte et forhold eller ikke. Det var (av en eller annen grunn) helt uaktuelt å jobbe mer enn 50-60%.

Noen synes kanskje det virker som en kjekkere og mer lukrativ løsning å få kroner i kassa uten å jobbe, selv om det er noen tusenlapper mindre enn man ville fått hvis man valgte å jobbe. Mange gjør jo tross alt ikke noesomhelst for å motta dem i utgangspunktet. Kontantstøtte kommer muligens i tillegg?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Var det ikke en som la inn et innlegg hvor det ble beskrevet et scenario hvor hun tapte penger på å jobbe fremfor å motta støtte i sommer? Mulig det var ekstraordinære aspekter rundt situasjonen altså, men en sånn ordning synes jeg faktisk er helt på trynet.

Den faktiske skatten på Joikas ekstrainntekt ville blitt ganske høy, men hun ville fortsatt sittet igjen med mer penger ved å jobbe enn ved ikke å gjøre det. (Jeg har vært i samme situasjon og kjenner reglene.) Jeg forsto henne som at papirmølla det ville forårsake ikke var verdt den lille ekstrainntekten.

Men det vil likevel være mer penger å hente på å jobbe.

Man kan ikke redusere støtten til et nivå der det er umulig å klare seg for å forhindre noen i å velge støtte fremfor jobb. De "noen" som foretrekker å være fattige og arbeidsledige gjør et såpass dårlig valg at jeg egentlig bare synes synd på dem.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Sånn ser jeg også på det. Derfor sier jeg ja takk til utdannelse når jeg tilbys det, så jeg kan sørge for meg selv når jeg er ferdig og kan tilby poden helt andre oppvekstvilkår enn jeg kunne før. At jeg fikk barn før utdannelse var kanskje en bummer, men sånn ble det altså. Ikke alltid greit å planlegge alt.

Kjenner jeg irriterer meg over at folk mener det å takke ja til noe man i følge norsk lov har krav på, når man fyller kriteriene, er å ikke ville stå på egne ben og at man dermed ikke har rett bakgrunn??? Det handler vel stortsett mer om å gjøre situasjonen sin så grei som mulig.

Takker for meg i denne tråden jeg.

Dette med å planlegge og å sørge for å gjøre tingene i livet i en gitt rekkefølge, kommer jo nettopp av hva man er oppdratt til. Noen kan allikevel gjøre det motsatte som en protest, andre kan planlegge til fingerspissene, men allikvel bomme.

Joika har takket for seg, men jeg siterer allikevel. Nei, det er ikke lett å planlegge alt, men jeg vet ikke helt om jeg synes det er en offentlig sak å sørge for andres studier så lenge jeg sitter med 350 000 i lån for å kunne gjennomføre det sammer... Fint for de som nyter godt av ordningen, forøvrig.

Tankegangen med å bare få "hva jeg har krav på"fremmed for meg, selv om jeg vet noen bruker enormt med krefter og tid på å finne ut hvor man kan hente inn kroner uten å jobbe for dem.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Den faktiske skatten på Joikas ekstrainntekt ville blitt ganske høy, men hun ville fortsatt sittet igjen med mer penger ved å jobbe enn ved ikke å gjøre det. (Jeg har vært i samme situasjon og kjenner reglene.) Jeg forsto henne som at papirmølla det ville forårsake ikke var verdt den lille ekstrainntekten.

Men det vil likevel være mer penger å hente på å jobbe.

Man kan ikke redusere støtten til et nivå der det er umulig å klare seg for å forhindre noen i å velge støtte fremfor jobb. De "noen" som foretrekker å være fattige og arbeidsledige gjør et såpass dårlig valg at jeg egentlig bare synes synd på dem.

Ok, mulig det var sånn det var. Dette var jo uansett bare snakk om et par måneder, men illustrerer allikvel det jeg skrev ellers. For mange virker det mer lønnsomt å sitte på rumpa å motta (bare) noen tusen mindre enn de ville gjort i full jobb (med stress, henting i barnehage, bensinbruk til og fra jobb osv). Jeg synes faktisk at "alle (friske og raske) som kan i jobb" må være førsteprioritet, og synes ikke den offentlige støtten burde være en hvilepute for til dels nøysomme folk som ikke gidder å jobbe.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Ok, mulig det var sånn det var. Dette var jo uansett bare snakk om et par måneder, men illustrerer allikvel det jeg skrev ellers. For mange virker det mer lønnsomt å sitte på rumpa å motta (bare) noen tusen mindre enn de ville gjort i full jobb (med stress, henting i barnehage, bensinbruk til og fra jobb osv). Jeg synes faktisk at "alle (friske og raske) som kan i jobb" må være førsteprioritet, og synes ikke den offentlige støtten burde være en hvilepute for til dels nøysomme folk som ikke gidder å jobbe.

Men hva vil du gjøre med det, da?

Så lenge det er mulig å overleve på overgangsstønad, vil noen velge det selv om de kunne valgt annerledes. Alternativet er i så fall å senke stønaden til man ikke kan leve av den. Synes du det er greit?

[Millivilli]

Her lukter det FRP, gitt.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Kjenner jeg irriterer meg over at folk mener det å takke ja til noe man i følge norsk lov har krav på, når man fyller kriteriene, er å ikke ville stå på egne ben og at man dermed ikke har rett bakgrunn??? Det handler vel stortsett mer om å gjøre situasjonen sin så grei som mulig.

Takker for meg i denne tråden jeg.

Jeg er veldig enig i det her, har visst feil bakgrunn jeg å da siden jeg tok i mot noe jeg hadde krav på å jeg tok i mot det for å lette på en vanskelig situasjon.
Helt utrolig at man sitter å sier det på den måten der.