Barnevernet - barn med fedmeproblem (VG)

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

. Sånne oppslag irriterer vettet av meg, og mye av grunnen til det er at barnevernet tviholder på taushetsplikten og nekter å si noe som helst. Da er det jo bare å fantasere i vei, og la foreldre og dumme advokater få uttale seg i media.

Men hvordan kan bv gjøre noe annet enn å holde på taushetsplikten? Går de ut i media med sine fakta så vil jo ikke det tjene noen. Det er jo for barnets del de lar vær å kommentere, selv om noen foreldre fritar bv for taushetsplikten.

Ellers enig med flertallet. Det ligger mye mer bak enn det man leser i media. Det er ikke enkelt å få til omsorgsovertakelse i Norge.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Selvfølgelig ligger det mere bak! Er det virkelig noen som er så dumme at de tror barnevernet går inn og tar ut et barn av hjemmet på grunn av noe slikt?! Det kreves hjemmel i lov for å frata foreldrene omsorgen, og det er stort sett siste utvei. Sånne oppslag irriterer vettet av meg, og mye av grunnen til det er at barnevernet tviholder på taushetsplikten og nekter å si noe som helst. Da er det jo bare å fantasere i vei, og la foreldre og dumme advokater få uttale seg i media.

Ehm. Det er ikke snakk om å "tviholde" på taushetsplikten. Det er noe de er pålagt. Av myndighetene. Ved lov. Og det er faktisk straffesanksjonert å bryte taushetsplikten. Så barnevernet KAN ikke uttale seg. Og nettopp derfor hører slike saker ikke hjemme i pressen, fordi man kun får presentert den ene siden.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Stikka74, her.

Men hvordan kan bv gjøre noe annet enn å holde på taushetsplikten? Går de ut i media med sine fakta så vil jo ikke det tjene noen. Det er jo for barnets del de lar vær å kommentere, selv om noen foreldre fritar bv for taushetsplikten.

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Ehm. Det er ikke snakk om å "tviholde" på taushetsplikten. Det er noe de er pålagt. Av myndighetene. Ved lov. Og det er faktisk straffesanksjonert å bryte taushetsplikten. Så barnevernet KAN ikke uttale seg. Og nettopp derfor hører slike saker ikke hjemme i pressen, fordi man kun får presentert den ene siden.

Jeg er jo ikke så dum at jeg mener at barnevernet skal utbrodere saken i media. Det jeg sier er at det går an å si noe generelt slik at folk ikke får denne ensidige informasjonen fra vonbråtne foreldre, dårlige advokater og slette journalister. Ved å nekte å uttale seg overhodet, ser det ut som om de har noe å skjule, og barnevernet mister troverdighet.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg er jo ikke så dum at jeg mener at barnevernet skal utbrodere saken i media. Det jeg sier er at det går an å si noe generelt slik at folk ikke får denne ensidige informasjonen fra vonbråtne foreldre, dårlige advokater og slette journalister. Ved å nekte å uttale seg overhodet, ser det ut som om de har noe å skjule, og barnevernet mister troverdighet.

Hvordan skal man kunne uttale seg genrellt om en spesiell sak?

At barnevernet ikke uttaler seg synes ihvertfall ikke jeg får dem til å se ut som de skjuler noe. De har jo ikke lov til å si noe og det vet man jo.

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg er jo ikke så dum at jeg mener at barnevernet skal utbrodere saken i media. Det jeg sier er at det går an å si noe generelt slik at folk ikke får denne ensidige informasjonen fra vonbråtne foreldre, dårlige advokater og slette journalister. Ved å nekte å uttale seg overhodet, ser det ut som om de har noe å skjule, og barnevernet mister troverdighet.

Er det ikke det som er kritikkverdig ved medieoppslagene - at artiklene ikke klart nok påpeker at barnevernet ikke KAN uttale seg om saken, men bare sier: "barnevernskontoret i xxxxx vil ikke uttale seg konkret i denne saken". Hvem får hvem til å miste troverdighet?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Stikka74, her.

Hvordan skal man kunne uttale seg genrellt om en spesiell sak?

At barnevernet ikke uttaler seg synes ihvertfall ikke jeg får dem til å se ut som de skjuler noe. De har jo ikke lov til å si noe og det vet man jo.

Det er fullt mulig å uttale seg generelt uten å avsløre noe, politiet klarer det gang på gang. Og ikke alle er like intelligente som deg, det er jo helt tydelig.

[HP]

Jeg tror barnevernet vanskelig kan uttale seg generelt om en sak uten at det møtes av konkrete spørsmål, som ikke besvares. Men en skikkelig lekse om at de ikke kan uttale seg basert på lovverk og hensyn til barna syns jeg at de kan få til på alle henvendelser fra pressen. Kanskje det da kommer på trykk til slutt.

[Inagh]

Man kan - teknisk sett som forelder - løse en barnevernansatt fra taushetsplikten ...

MEN - det er her det etiske kommer inn i bildet - som barnevernsansat bør du da likevel holde din taushetsplikt - nettopp for å beskytte klienten mot seg selv...

Her og nå kan det virke som en glimrende ide sett ut fra en fortvilet forelders synspunkt at barnevernet får komme ut og si hva de har å si om saken...
Så går det en stund - man får orden på livet sitt - livet går videre...

Hvor moro er det i etterkant for den involverte part å vite at ens private krise er blitt diskutert opp og ned i media - hvor alle detaljer er kommet ut?
Hva som kanskje syntes som en god ide når du er i krise, vil ikke være så artig å leve med i etterkant...

Så - ja - det er en fin ting at barnevernet har taushetsplikt - og tviholder på denne!

[Gaia]

Ok, dette blir litt flisespikkeri fra min side, men skitt au. Det er ikke så enkelt som at foreldrene kan løse barnevernet fra taushetsplikten. I en rekke tilfeller tilsier hensynet til barnet at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. Dette vil det i så fall være fylkesmann eller departement som tar stilling til.

Uansett er det en god tommelfingerregel at barnevernet holder fullstendig munn i slike saker. Da slipper man å havne i gråsonen for hva man kan og ikke kan si, samtidig som det etiske aspektet ivaretas.

[nikki]

Opprinnelig lagt inn av Frances, her.

Jeg synes det er ille at man skriver barnets kjønn, alder og bostedskommune i mediene. Det er jo ikke akkurat så mange 12-åringer som er over 100 kilo i *****. Med slik informasjon blåst opp er det jo mange som vet hvem dette er, og det vil jeg tro er en ytterligere belastning for jenta. Håper uansett det blir en avgjørelse i barnets favør.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Jeg tror barnevernet vanskelig kan uttale seg generelt om en sak uten at det møtes av konkrete spørsmål, som ikke besvares. Men en skikkelig lekse om at de ikke kan uttale seg basert på lovverk og hensyn til barna syns jeg at de kan få til på alle henvendelser fra pressen. Kanskje det da kommer på trykk til slutt.

Ja, nettopp. Og kanskje fortelle litt om hvordan BV jobber og hva de har å forholde seg til.

Jeg har aldri ment at man skulle uttale seg generelt om den enkelte sak, men generelt om BV og hvordan de jobber. Altfor mange tror jo at BV kommer og tar barna dine uten å ha skikkelige holdepunkter for det.
Et tankekors: De sakene hvor barn i ettertid saksøker BV dreier seg stort sett om at BV har gjort FOR LITE. Ikke for mye.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Som Inagh sier er det meget vanskelig å frata foreldre omsorgen for barn i Norge. Det må ligge grov omsorgssvikt bak og en rekke hjelpetiltak må ha vært prøvd ut før barneverntjenesten prøver ut saken i fylkesnemda.

Litt på sidelinjen, men ...

Hva regnes egentlig som "grov omsorgssvikt"?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Litt på sidelinjen, men ...

Hva regnes egentlig som "grov omsorgssvikt"?

Jeg antar at du ikke kjenner til alle detaljer fra saken, for BV har ingen mulighet for å ta barn ut av hjemmet uten at det ligger gode grunner bak. I de tilfellene barna blir tatt ut av hjemmet uten at hjelpetiltak er forsøkt, er der man anser at barna vil bli skadelidende dersom de forblir der de er.
Eller at foreldre nekter hjelpetiltak.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Litt på sidelinjen, men ...

Hva regnes egentlig som "grov omsorgssvikt"?

Min fetter(i realiteten hans eks) har mistet omsorgen for alle sine barn. Da hun fikk sine to siste, av fem, ble det vurdert å ta de allerede fra fødsel. Det skjedde ikke, med resultat at det var to fucked up to-åringer som ble tatt fra henne. Årsak i generelle trekk; ikke kompetent omsorgsperson, ikke evner til å se behov, sette grenser, stimulere. Hennes forståelse for omsorg er å kysse og klemme på ungene, da får de det som trengs. Var flere tiltak iverksatt, mødrehjem, opplæring med enkle ting som klesvask, matlaging osv, men ingen gikk gjennom. Hun er rett og slett for "kort" til å se sine egne feil.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er jo forskjell på overvekt, da. Overvekt i seg selv er kanskje ikke grunn nok, men settingen som man anser som omsorgssvikt kan kanskje gi overvekt som en av mange, mange konsekvenser?

Jeg har et overvektig barn. Et barn som sliter med nattspising, lav impulskontroll og lav toleranse for raske karbohydrater, ser det ut til. Søsken er normalvektige. Siden man ikke skal slanke barn, vil dette barnet være overvektig helt til han har "vokst seg inn" i størrelsen sin. Altså blitt høyere. Han vil muligens miste litt fett også underveis, etterhvert som vi får bukt med de mange faktorene som gir overvekten og bidrar til økt fysisk aktivitet, men det er på ingen måte et mål at han skal "slankes".

Hadde jeg f.eks. heller vært en mor som likte å feste mye og hardt, som hadde med forskjellige menn hjem og lot de stikke til barnet mitt penger slik at det kunne stikke på gatekjøkkenet og kjøpe noe mat for at vi skulle få fred, ville det ha vært noe annet. Hadde jeg aldri hatt noe rammer for måltider og satt barnet i en posisjon der det måtte være den voksne i vår familie, ville det vært noe annet. Om et barn må være den voksne i en familie når foreldre er ruset eller sliter såpass psykisk at de må ha tilsyn, så kan det kanskje være at barnet i et forsøk på å ordne mat kommer hjem med snop etc. Og barnevernet kan kanskje i et slik tenkt tilfelle ha hatt følgende vurdering:

"Sånn skal ingen barn ha det. Å være et barn med ansvar for en psykisk syk/ruset mor skal et barn slippe. Konsekvensene av det livet mor har kunnet tilby har medført at barnet sover i senger som lukter av gammel urin og uten sengetøy, barnet har blitt misbrukt av mors "venner" og har deretter utviklet et uheldig forhold til mat, barnet mangler vesentlige deler av skolegangen, har tannråte og har i følge legeundersøkelse en betydelig overvekt med symptomer på alvorlige følgesykdommer. Barnet har utviklet diabetes2 og det er usannsynlig at mor vil være i stand til å følge opp barnet i forhold til dette. Barnet sliter i tillegg i forhold til påkledning. Det er bl.a. sjelden rene klær i riktig størrelse. Dette har medført noe mobbing på skolen, der medelever kommenterer at barnet lukter.

Det er gjennom 2,5 år vært forsøkt med diverse tiltak. Bl.a. veiledning fra både barnevernstjeneste og sosialtjeneste, miljøarbeider i hjemmet, hjemmesykepleie m.m. Dette har kun hatt effekt der og da og det er tydelig at foreldrene ikke evner å øke sin omsorgsevne og kapasitet på nåværende tidspunkt. Mors problematikk er av en slik art at man ikke kan regne med den nødvendige endringen i nærmeste fremtid. Kanskje aldri. Barnevernstjenesten går derfor inn for omsorgsovertaket, slik at barnets helse og generelle omsorg kan ivaretas på en forsvarlig måte."


Dette er selvsagt oppdiktet fra min side. Men jeg håper jeg fikk frem at overvektig barn og overvektig barn kan være helt forskjellige ting. En smart advokat vil selvsagt bruke overvekten for det det er verdt. De fleste vet jo at mange, mange, mange vil kjenne seg igjen. Enten fordi de selv er overvektige og/eller fordi de har barn som er det.

I akkurat denne saken vet vel ingen av oss nok til å si noe som helst, men det er ofte flere sider av en sak og jeg er glad for at barnevernet nok en gang velger å skjerme barnet fremfor å forsvare seg i media.

Knallbra innlegg. Mine tanker og syn på saken blir overflødig.

[nam]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Niesen min ble veid på helsekontroll for et par år siden og jeg ble rett og slett pissed over hvor respektløse noen helsesøstre kan opptre.

Der sto hun. Helt i starten på puberteten og hadde fortsatt litt "valpefett" på kroppen. Og måtte stå der i bare trusa og få "kjeft" for vekta og en belærende tale om kosthold etc. For henne var det ille nok å skulle kle av seg. Å samtidig bli så til de grader ydmyket, ble en utrolig vond opplevelse.

Søsteren min var rasende og mente at dersom helsesøster skulle "ta" noen for dette, så burde helsesøster ha tatt for seg henne som mor på tomannshånd. Ikke en stakkars jentunge som sto i bare trusa og kikket ned i gulvet mens hun prøvde å dekke seg til så godt hun kunne. Jentungen var i en ytterst sårbar posisjon. Hun var ikke mer enn litt lubben og veldig bevisst på det. Slik at det var et strev for søsteren min med å få ungen til å spise frokost og skolemat etc. Det ble ikke akkurat lettere etter den episoden...

Så jeg er litt skeptisk, jeg. Med tanke på at det finnes veldig mange rare helsesøstre der ute.

Det kan da ikke være nødvendig å veies så naken vel? Hvorfor ikke legge til 1-2 kg i klær?? Når mine barn blir store, så skal jeg sørge for at det er barnas eget valg om de vil kle av seg. Den helsesøstersamtalen skal jeg ta.

Er enig i at det er mange forskjellige helsesøstre der ute, så det burde være klare regler for hva de har lov til å si til barna. Vektkontroller synes jeg er viktig for å fange opp de barna som er i risiko for å få ødelagt livet sitt.

[kie]

Men tror du ikke at man lett vil kunne se det når barn øker i omfang slik?

Vekten trenger de vel aller mest for å kunne se tendenser i samfunnet og lage statistikk utav det? Man trenger vel ikke nødvendigvis vekt for å se om et barn begynner å bli så overvektig at det er fare for et ødelagt liv?

Skal man veie synes jeg i alle fall at det bør gjøres som en ren registrering i forbindelse med kontroll som alle deltar på. Uten kommentarer der og da. Opplysning om kosthold etc. bør gjøres på et annet tidspunkt og kanskje i grupper. Skolekjøkken, gruppearbeid, skrittellerkonkurranse etc. Og det bør handle om helse. Ikke vekt.

Så kan man kanskje ha litt mer "åpen dør" for de som ønsker individuell oppfølging og reklamere litt for det tilbudet.

[nam]

Det vel vanskeligere å ha et system som fanger opp de barna, om det ikke er gjennom kontroller for alle, der vekta faktisk registreres.. Klarer ikke å se for meg et annet system for det, som ville vært mere ok for barnet?

Helt enig i at kommentarer om kropp og vekt ikke bør skje i situasjonen der barna blir veid. Da er jo barna i en sårbar situasjon, og kropp er jo et følsomt tema. Det burde helt klart vært strenge regler for hvordan helsesøstrene skal gå fram om barnet er i faresonen. For om det først er kontroller for å fange det opp, så bør det være utifra at de vet hvordan de best skal hjelpe barna.

[kie]

I tillegg bør helsesøstrene være godt oppdatert i forhold til spiseforstyrrelser etc. De fleste er det, men det er jo en kjennsgjerning at det er mye kroppsrasisme også i helsevesenet og da kan kanskje økt kompetanse om årsaker bak dårlige spisevaner og inaktivitet hjelpe?

Det hjelper jo så lite å få vite at man må spise mer sånn og slik om det er dypere problemer som ligger bak overspisingen. Dessuten bør foreldrene også involveres.

I tillegg tenker jeg også litt på de som ikke legger på seg så lett. Dårlig kosthold er jo ikke bra for de heller. Kanskje mer kartlegging av livsstil og ikke fullt så mye vektfokusering kunne være noe?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Håper og tror at det er barnet som det blir tenkt på her. Det er nok ikke fordi ungen er "feit" at hun eventuelt ikke kan bo hjemme, men fordi foreldrene ikke evner å ivareta hennes behov.

Som Inagh sier er det meget vanskelig å frata foreldre omsorgen for barn i Norge. Det må ligge grov omsorgssvikt bak og en rekke hjelpetiltak må ha vært prøvd ut før barneverntjenesten prøver ut saken i fylkesnemda. Nettopp på grunn av at det først må settes i gang en rekke hjelpetiltak tar det år før foreldre eventuelt mister omsorgen, og barna er ofte veldig skadet når foreldrene mister omsorgen.

De barna jeg møter på institusjonen der jeg jobber er som oftes mellom 10 og 12 år når foreldrene har mistet omsorgen. I de fleste sakene har barnevernet allerde mottatt første bekymringsmelding fra fødeavdelingen,helsestajon eller barnehage. Mange hjelpetiltak er prøvd ut, med varierende hell (hjelpetiltak kan være, miljøterapeut i hjemmet, PMT, støttekontakt, veiledning, økonomisk støtte, betalt barnehageplass, avlastning osv).

Jeg synes det som er mest tragisk er at disse barna har måtte leve under så ekstreme forhold i så mange år, det gjør mye med et barnesinn og vokse opp med voksne som har så store problemer som deres foreldrene ofte har.

Jada, som Polyanna sier, så kommer ikke bv på døra med badevekt.

Det er jo kjent at bv får mange bekymringsmeldinger, men er det ikke også et faktum at veldig mange saker blir henlagt - nettopp fordi det ikke finnes grunn til bekymring? Altså meldinger på uriktig grunnlag. Så jeg tviler egentlig ikke på at denne jentas overvekt kan ha skapt mye bekymring rundt om, og at bv kan ha mottatt mange meldinger - til tross for at foreldrene kjemper en innbitt kamp mot overvekten. Og mtp at vi tenker, vurderer og handler forskjellig, kan det hende at jentas foreldre har valgt andre "slankemetoder" enn det f.eks. bv mener er riktig.

En familie jeg vet om, pleide sin multihandicappede datter hjemme, og det var det eneste de ville. De "fikk tilbud" om diverse hjelpeapparater, blant annet en ganske stor og tung rullestol, samt avlastning på sykehus. De takket nei til noe av utstyret (pga plassmangel) og avlastningen, og enda på visa var at de (for en periode) ble fratatt den daglige omsorgen for jenta, fordi bv vurderte det dithen at de ikke var interessert i og ivareta jentas behov.

Jeg er absolutt ikke mistroisk til bv og deres arbeid. Men jeg synes ikke at overvekten skulle vært en del av bv bekymring, da det er et sårt tema man bedre kan angripe på andre måter. Jesper Juul mener man ikke bør nevne vekt, utseende eller livsstil overfor barnet overhodet, men heller gripe tak i "resten" av barnet. Forsterke de positive sidene i barnets liv som ikke omhandler vekt og mat. Er bv uenig i denne "taktikken", kan de definere foreldrene som "lite velvillige", ettersom det kanskje ikke er den veien som raskest fører til slanking.