Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg må fnise litt, for dette steder er jo dit jeg har fått mannen min til å love at vi aldri, aldri skal flytte.

Det er et flott sted, for all del. Bare ikke for meg. Jeg har jo holdt på å stryke med på langt større steder enn det.

Men nærhet til familie og venner er viktig. Det er også noe av grunnen til at vi er og blir i Oslo. Her bor 3 av 4 sett med besteforeldre. Søsken av oss begge, for ikke å snakke om største delene av venneflokken.

Jeg er veldig enig med deg i at man har godt av å prøve å bo forskjellige steder, nettopp for å kjenne litt for forskjellene slik at man skjønner hva man uttaler seg om.

Fine, fine plassen, også vil du ikke flytte dit? Neida, jeg skjønner deg godt jeg. Jeg hadde nok aldri i verden flyttet dit bare for å flytte dit. Jeg hadde nok heller ikke flyttet dit om jeg bare hadde mamma og pappa der, men jeg har et solid nettverk med både familie og venner og da ble valget enkelt når jeg tross alt skal være alene med ungene.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Av de hovedstedene jeg har besøkt er Oslo den jeg kunne hatt minst lyst til å bo i. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor siden jeg stadig hører argumenter for den byen, men jeg synes den så totalt mangler sjarm. Det er noen fine enkeltgreier i Oslo, men jeg synes ikke byen utstråler noe særlig.

Snakker du om sentrum da? Husk nå på at Oslo er stort og mye mer enn bare bykjernen. Det er så stort at du antageligvis ikke har helt oversikt over hva du uttaler deg om her. *patriot* Jeg mener - jeg har vokst opp i Oslo og har på langt nær vært overalt.

[Dixie Diner]

Enig med Safran. Jeg kunne nok godt bodd i Oslo hadde det ikke vært for kulden. Det er jo faktisk også bosteder ganske nær sentrum som er koselige, feks. rett ved Vigelandsparken (om man er millionær). Der venninnen min bor er det utrolig flott, masse natur og en svært kort kjøretur inn til sentrum. Synes det er litt rart når folk tror Oslo = eksos og asfalt. Oslo er vel like lite det som andre storbyer er det. Venninnen min har tatt meg med på kjøreturer "overalt i Oslo og det er utrolig flott mange steder.

[løve70]

Om jeg skulle bosatt meg et annet sted i Norge, så ser jeg ikke for meg at det kunne blitt noe annet enn Oslo

[Katta]

Jeg digger oslo som voksen. Utvalget av aktiviteter, det å kunne være helt anonym om man ønsker det samtidig som byen er såpass liten at man har rimelig oversikt over rammeverket i hvertfall. Mangfoldet i de forskjellige bydelene, at det er folk og liv over alt. Jeg er gal nok til å like juleshopping på steen og strøm også.

Det jeg sliter med å se er barnefamilie-i-oslo-aspektet, selv om jeg liker byen for min egen del får jeg litt hetta med tanken på å leve der med barn. På den andre siden, det er definitivt blitt folk av slektningene mine også, og de har til og med valgt å få barn og bli boende i byen , så veldig farlig kan det neppe være.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nei jeg snakker ikke om bare sentrum, men sentrum i Oslo trekker absolutt ned. Det samme mener jeg om sentrum av Kristiansand selv om jeg vet at mange virkelig elsker sentrum i den byen.

Jeg har ikke vært på hver minste flekk i Oslo nei, men de flekkene jeg har vært på (og det er ikke så veldig få gjennom årenes løp) har ikke gjort meg forelsket. Har jeg feil legning kanskje? *roper på Eia*

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Forelsket kan jeg være i Stavanger. Eller i København. Eller Stockholm. Ikke i Oslo. Likevel gjør klimaet og mangfold/tilbud at jeg heller hadde flyttet til Oslo enn Stavanger. Men hvorfor skulle jeg flytte egentlig?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hvilke tilbud får de der som man overhodet ikke kan få andre steder?

Vi benytter oss veldig mye av museer og utstillinger, og det er vanskelig å få til i like stor grad andre steder enn i Oslo. Vi drar på zoologisk museum minst annenhver måned, om sommeren er vi veldig mye i botanisk hage, og det er alltid noen utstillinger eller kulturtilbud rundt omkring i Osloområdet.

Jeg er også glad for at show, teaterstykker, konserter osv. nesten alltid blir satt opp i Oslo.

Når det gjelder aktiviteter så er jeg enig i at det ikke trengs mer enn én ballettskole og én fotballklubb, men jeg vet at det er en god del kommuner hvor det ikke finnes annet enn fotball og håndball.

Legger til: Noe av det allerviktigste for oss er også at vi ikke bor langt unna Gardermoen. Når man har hele familien boende utenlands er man avhengig av lavest mulige flypriser. Jeg setter i tillegg stor pris på Torp og Rygge flyplass som gjør at man kan ta med hele familien på storbyferie til en slikk og ingenting, noe som antakelig er bortimot umulig på andre kanter av landet.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

J
Det jeg sliter med å se er barnefamilie-i-oslo-aspektet, selv om jeg liker byen for min egen del får jeg litt hetta med tanken på å leve der med barn. På den andre siden, det er definitivt blitt folk av slektningene mine også, og de har til og med valgt å få barn og bli boende i byen , så veldig farlig kan det neppe være.

Mener du bo i oslo sentrum-urban-måte å bo på med barn? For å vokse opp i Oslo utkanten som barn er nok ikke så forskjellig fra å vokse opp i Lørenskog, Kolbotn eller Bærum.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Mener du bo i oslo sentrum-urban-måte å bo på med barn? For å vokse opp i Oslo utkanten som barn er nok ikke så forskjellig fra å vokse opp i Lørenskog, Kolbotn eller Bærum.

Ok - alle fordommer på bordet: jeg tar nok både Lørenskog, Kolbotn og Bærum med i Oslo-opplegget mitt her ja. Og det er nok mer en hjelp-hva-kan-de-komme-borti-av-skumle-ting enn problemer med å se for meg at det kan være ok å bo der. For jeg ser for meg mange steder i Oslo det kunne være ok å bo med barn, gitt at jeg og mannen hadde jobber i nærheten slik at det ikke gikk bort alt for mye tid daglig på logistikk.

[Olympia]

Jeg har aldri hørt om en kommunal barnehage i Oslo som har særlig lange åpningstider. Tvert imot. I de to bydelene vi har bodd har åpningstidene vært fra 07.30 til 16.30/16.45 i alle kommunale barnehager.

Nå bor jeg et steinkast utenfor byen og åpningstidene er betraktelig lengre. "Alle" kommunale barnehager åpner syv, og det er til og med en god del som åpner 06.30. De holder åpen til 17.00 alle sammen.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ok - alle fordommer på bordet: jeg tar nok både Lørenskog, Kolbotn og Bærum med i Oslo-opplegget mitt her ja. Og det er nok mer en hjelp-hva-kan-de-komme-borti-av-skumle-ting enn problemer med å se for meg at det kan være ok å bo der. For jeg ser for meg mange steder i Oslo det kunne være ok å bo med barn, gitt at jeg og mannen hadde jobber i nærheten slik at det ikke gikk bort alt for mye tid daglig på logistikk.

Fint at du sier det er fordommer, for det er nok nettopp det det er. Jeg tror det er minst like skummelt å bo i en liten bygd der man er prisgitt at miljøet er bra. Bor man på et større sted, er det lettere å styre unna dårlige miljøer og oppsøke de bedre. Det er ikke alle ungdommer som henger rundt spor 19 på Oslo S - dessuten er politiet veldig oppmerksomme på dette miljøet og følger tett opp.

[Lykken]

Jeg må fnise litt av alle som tror det er så "fali" å bo i Oslo. Det husker jeg kusinen til mamma også pratet om, de bodde i Krokstadelva utenfor Drammen, ikke langt fra Mjøndalen, og jeg var mye der som fjortis. Det var ikke noe mindre farlig der, for å si det sånn...
Og alle vestkantkollegaene mine som tror nesten alle blir narkomane hvis man vokser opp på østkanten.
Hva i alle dager er så mye mer farlig i Oslo? Sånn spesifikt?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg må fnise litt av alle som tror det er så "fali" å bo i Oslo. Det husker jeg kusinen til mamma også pratet om, de bodde i Krokstadelva utenfor Drammen, ikke langt fra Mjøndalen, og jeg var mye der som fjortis. Det var ikke noe mindre farlig der, for å si det sånn...
Og alle vestkantkollegaene mine som tror nesten alle blir narkomane hvis man vokser opp på østkanten.
Hva i alle dager er så mye mer farlig i Oslo? Sånn spesifikt?

Vi bodde nær Tveita en stund, og det var noen i mannens familie som ikke turte å besøke oss der.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg må fnise litt av alle som tror det er så "fali" å bo i Oslo. Det husker jeg kusinen til mamma også pratet om, de bodde i Krokstadelva utenfor Drammen, ikke langt fra Mjøndalen, og jeg var mye der som fjortis. Det var ikke noe mindre farlig der, for å si det sånn...
Og alle vestkantkollegaene mine som tror nesten alle blir narkomane hvis man vokser opp på østkanten.
Hva i alle dager er så mye mer farlig i Oslo? Sånn spesifikt?

Om man kommer fra et lite sted som man oppfatter som trygt og godt, så syns jeg ikke det er rart at man syns Oslo er litt skummelt. Det har jo også noe med å væe kjent, det man ikke kjenner er jo ofte mer skummelt enn det man kjenner til.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Fint at du sier det er fordommer, for det er nok nettopp det det er. Jeg tror det er minst like skummelt å bo i en liten bygd der man er prisgitt at miljøet er bra. Bor man på et større sted, er det lettere å styre unna dårlige miljøer og oppsøke de bedre. Det er ikke alle ungdommer som henger rundt spor 19 på Oslo S - dessuten er politiet veldig oppmerksomme på dette miljøet og følger tett opp.

Jeg tror nok du har rett, ting vi er vant til føles mer trygt enn det som er fremmed. Sånn er det bare. Jeg kjenner ei som er vokst opp på Majorstua, hun er ikke det minste redd for å gå alene gjennom byen midt på natta. Slottsparken etter midnatt alene kunne ikke ha ramlet meg inn langsomt engang, det synes jeg er kjempeskummelt. Jeg vet ikke om det er noen grunn til at jeg skulle være redd der, men det er jeg. Delvis fordi det var ett av stedene tanta mi nekta meg å gå alene i Oslo da jeg flyttet dit som 18-åring. Jeg kan derimot fint bevege meg mutters alene langs landeveien en sen kveld. Jeg vet ikke om dette egentlig er tryggere enn slottsparken rent statistisk, men det er sånn det føles.

Men jeg ser på et vis for meg at det er flere fallgruber for tenåringer i Oslo (jada og i Trondheim/andre byer også kanskje) enn på mindre steder? Det må da være lettere å havne i feil gjeng når det finnes en feil gjeng? Eller blir det helt feil?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Om man kommer fra et lite sted som man oppfatter som trygt og godt, så syns jeg ikke det er rart at man syns Oslo er litt skummelt. Det har jo også noe med å væe kjent, det man ikke kjenner er jo ofte mer skummelt enn det man kjenner til.

Joda, men det er jo lizzom ikke New York eller Miami heller da. Jeg synes ikke det er skummelt i Bodø eller Stavanger, selv om jeg ikke er kjent der...
Harrypuben på Jessheim derimot..... Lett å bli slått ned.

[Lykken]

Det er nå alltids en feil gjeng, om det så er på Fagernes, Spydeberg eller Årdal.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Joda, men det er jo lizzom ikke New York eller Miami heller da. Jeg synes ikke det er skummelt i Bodø eller Stavanger, selv om jeg ikke er kjent der...
Harrypuben på Jessheim derimot..... Lett å bli slått ned.

Folk er jo forskjellige da. For noen er det meste skummelt, for andre igjen er det spennende med nye plasser. Om man er vokst opp i Oslo så skjønner jeg godt at man ikke syns andre, mindre byer er så skummelt, men om man er vokst opp på en liten plass så forstår jeg godt at man syns Oslo(og andre byer for den del) er skummelt.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Vi benytter oss veldig mye av museer og utstillinger, og det er vanskelig å få til i like stor grad andre steder enn i Oslo. Vi drar på zoologisk museum minst annenhver måned, om sommeren er vi veldig mye i botanisk hage, og det er alltid noen utstillinger eller kulturtilbud rundt omkring i Osloområdet.

Jeg skjønner hva du mener, men man får da vitterlig, som nevnt tidligere i tråden, mange ulike aktivitets- og kulturtilbud andre steder også. Nei, ikke overalt. Men mange steder. Ja, klart utvalget er større i Oslo, særlig for voksne. Men jeg kan bare ikke se at det kan spille noen stor rolle for ungene. Vi er også ofte på museer, ikke fullt så ofte på utstillinger, men det kunne vi fint ha vært. Det er museer nok til å dekke en toukersperiode, minst, hver dag. Det er forestillinger i ett sett, det er bare tid, interesse og økonomi som setter grenser. I tillegg er det fritidsaktiviteter så det holder. Jeg skjønner ikke hva dette har å si for barn.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Vi bodde nær Tveita en stund, og det var noen i mannens familie som ikke turte å besøke oss der.

Tveitagjengen er skikkelig farlig vettu
Men nå har vel nesten alle av de enten døde eller sitter inne, så så farlig er det ikek lenger.

Jeg bor et steinkast unna og føler jeg bor midt i skogen selv om det kun er 20 min med banen til sentrum.
Det er fint å bo her