Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det var et interressant spørsmål nøyaktig hva som gjør dette så ille når mange godtar de enkelte delene i prosessen.

De fleste av oss godtar adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon og ivf-svangerskap uten problemer. Endel rynker litt på nesen av bruk av surrogatmor, spesielt hvis hun gjør dette for penger, men mange argumenterer for dette også. Hvorfor blir det så ille når man kombinerer det? Det er jammen ikke helt enkelt å svare på. Det blit litt på samme måte som at man aksepterer både ivf og prenatal testing av arvelige sykdommer, men lenge fikk man ikke kombinere de to fordi det var et skritt på veien mot et sorteringssamfunn. Altså måtte man i såfall først sette inn embryoet for så å vente i 9 uker før man kunne ta morkakeprøve og evt abortere et sykt foster. Hull i hodet. Er dette også noe som er uvant og burde vært lov eller er det noen grunner til at det faktisk ikke burde være lov?

Helt løsrevet fra denne saken: Din eneste datter er enslig. Hun har Turner syndrom og dermed ikke eggstokker og dårlig utviklet livmor. På alle andre punkter fungerer hun helt utmerket. Hun ønsker seg barn. I Danmark kan hun få egg og sæd, men mangler livmor som virker. Burde hun få lov til å leie denne for å få et barn? Eller må hun avfinne seg med at hun er i en av få grupper som ikke tilbys hjelp til å få barn på noen måte?

Vi stiller ingen krav til de som ønsker å bli foreldre til egne, biologiske barn. Man føder et barn og med mindre man ter seg veldig snodig, får man barnet med seg hjem uten spørsmål. Det skal også mye til før det stilles spørsmål om egnethet ved ivf-laben. Men idet man skal søke om å få bli forelder til et barn som ikke er sitt biologiske avkom, er kravene skyhøye og ventetiden årelang. Så det er ikke så rart at noen ønsker å gjøre det denne kvinnen har gjort.

Jeg tror grunnen til at mange av oss reagerer på det, er at det nærmer seg veldig handel med barn eller adopsjon under bordet mot betaling. Problemet er etterhvert at vi har godtatt veldig mange steg på veien dit, og at det ikke er så lett å se hvor grensa går lenger. Det er klart at denne kvinnen har tråkket over en grense ved å satse på tilgivelse etter at barna er født, og det er jo forkastelig å sette to små barn i den situasjonen. Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

For et tankevekkende og interessant innlegg! Jeg må bare sitere det, for det kan gjerne leses en gang til.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

For et tankevekkende og interessant innlegg! Jeg må bare sitere det, for det kan gjerne leses en gang til.

Du har ikke noe særlig trua på at folk får med seg ting første gangen de leser?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du har ikke noe særlig trua på at folk får med seg ting første gangen de leser?

Mengdetrening.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Mengdetrening.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg kjenner at dette var så godt formulert at jeg måtte tenke litt over det.
Jeg tror at om man får donor-full pakke under kontrollerte forhold så vil det for min del være noe annet og antagelig mye greiere å si at er ok.

Det som gjør denne saken så stygg for min del er denne damens eksperimentering med menneskeliv.

Jeg synes også Katta har et godt poeng. Men det gir en ikke lov til å kjøpe barn altså. Da må det ordnes på skikkelig vis, og heller innlemmes i loven.

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg synes også Katta har et godt poeng. Men det gir en ikke lov til å kjøpe barn altså. Da må det ordnes på skikkelig vis, og heller innlemmes i loven.

Definitivt. Jeg tror ikke jeg hadde hatt de samme betenkelighetene dersom dette var en lovlig ting å gjøre og ikke eksperimentering med unger. Men foreløpig så er det jo det. Og det går ikke an å trekke "noen må gå foran" heller. Dette er unger - de skal ikke brukes som juridiske snøbrøyter.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

jeg mener å ha lest noe om at usa, i alle fall noen stater? skriver "mor" som mor, ikke surrogatmoren, men hun som skal virke som mor. Derved fremgår det av papiret at dette er hennes barn, og pass er enklere?

Men, skriver india surrugatmor som mor på fødselsattesten? De anser jo ikke barna som indiske, fordi de ikke anser surrogatmoren som mor, skriver de henne likevel på fødselsattesten? HAR de noen fødselsattest, eller mangler de det i tillegg til statsborgerskap disse små? India kan vel ikke nekte for at surrogatmor er mor, og samtidig skrive det på et offisielt dokument at det er det hun er? Dersom hun oppgis som mor burde vel barna kunne regnes som indiske?

*føler meg på uklar grunn her, kan ikke fakta godt nok*
(men hadde DEFINITIVT sjekket det ut grundig dersom det var aktuelt å benytte muligheten... ikke bare ture frem og si "men det visste jeg ikke....")

Jeg mener at jeg leste da saken dukket opp første gang at Volden står som mor på fødselsattesten, og at planen egentlig var å si på ambassaden at hun hadde født barna, for det er visst ganske vanlig og hun hadde sannsynligvis fått pass til dem uten store problemer. Men så ville hun ikke lyve og valgte å si sannheten (vel, ikke hele da, viser det seg jo nå) fordi hun trodde det kom til å bra. Har prøvd å finne tilbake til en av de tidlige artiklene der jeg leste dette, men uten hell, så det kan hende jeg husker helt feil.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg synes også Katta har et godt poeng. Men det gir en ikke lov til å kjøpe barn altså. Da må det ordnes på skikkelig vis, og heller innlemmes i loven.

Om hun hadde blitt kjent med barna under ferie og tatt dem til seg: Det hadde da ikke forandret noe i forhold til om hun kunne ta dem med seg til Norge og bli godkjent juridisk som forelder her i Norge?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Men det gir en ikke lov til å kjøpe barn altså. Da må det ordnes på skikkelig vis, og heller innlemmes i loven.

I India er det jo innlemmet i loven, og fullt lovlig å "kjøpe barn" på det viset Volden har gjort.

Saken illustrerer definitivt et behov for internasjonale retningslinjer rundt dette med surrogati, statsborgerskap etc.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om bruk av surrogatmødre bør være ulovlig eller ei, det er nå en debatt for seg, og en vanskelig debatt.

Men å prøve å adoptere/ta til seg barn uten at man har gått gjennom en lovlig adopsjonsprosess bør helt klart være strengt forbudt. Og det er det som denne damen har gjort. Det er full sammenlignbart med noen som er på ferie, og som går innom et barnehjem, gir penger til bestyreren og vil ha med barnet hjem igjen. Sånn kan man ikke ha det.

Nei, man kan ikke ha det sånn. Likevel er dette etisk vanskelig farvann siden det eneste som skiller det hun har gjort fra de som faktisk får det godkjent en biologisk link i form av mannlig DNA. (gitt at vi nå ser bort fra den dusteoppførselen det er å ikke ta hensyn til gjeldende lovgivning når man velger hvordan man skal handle).

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det var et interressant spørsmål nøyaktig hva som gjør dette så ille når mange godtar de enkelte delene i prosessen.

De fleste av oss godtar adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon og ivf-svangerskap uten problemer. Endel rynker litt på nesen av bruk av surrogatmor, spesielt hvis hun gjør dette for penger, men mange argumenterer for dette også. Hvorfor blir det så ille når man kombinerer det? Det er jammen ikke helt enkelt å svare på. Det blit litt på samme måte som at man aksepterer både ivf og prenatal testing av arvelige sykdommer, men lenge fikk man ikke kombinere de to fordi det var et skritt på veien mot et sorteringssamfunn. Altså måtte man i såfall først sette inn embryoet for så å vente i 9 uker før man kunne ta morkakeprøve og evt abortere et sykt foster. Hull i hodet. Er dette også noe som er uvant og burde vært lov eller er det noen grunner til at det faktisk ikke burde være lov?

Helt løsrevet fra denne saken: Din eneste datter er enslig. Hun har Turner syndrom og dermed ikke eggstokker og dårlig utviklet livmor. På alle andre punkter fungerer hun helt utmerket. Hun ønsker seg barn. I Danmark kan hun få egg og sæd, men mangler livmor som virker. Burde hun få lov til å leie denne for å få et barn? Eller må hun avfinne seg med at hun er i en av få grupper som ikke tilbys hjelp til å få barn på noen måte?

Vi stiller ingen krav til de som ønsker å bli foreldre til egne, biologiske barn. Man føder et barn og med mindre man ter seg veldig snodig, får man barnet med seg hjem uten spørsmål. Det skal også mye til før det stilles spørsmål om egnethet ved ivf-laben. Men idet man skal søke om å få bli forelder til et barn som ikke er sitt biologiske avkom, er kravene skyhøye og ventetiden årelang. Så det er ikke så rart at noen ønsker å gjøre det denne kvinnen har gjort.

Jeg tror grunnen til at mange av oss reagerer på det, er at det nærmer seg veldig handel med barn eller adopsjon under bordet mot betaling. Problemet er etterhvert at vi har godtatt veldig mange steg på veien dit, og at det ikke er så lett å se hvor grensa går lenger. Det er klart at denne kvinnen har tråkket over en grense ved å satse på tilgivelse etter at barna er født, og det er jo forkastelig å sette to små barn i den situasjonen. Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

Jeg mener det hun har gjort burde være ulovlig. På grunn av det jeg har uthevet i innlegget ditt - at det nærmer seg veldig handel med barn og adopsjon under bordet mot betaling.

Om datteren min var en enslig med Turners og barneønske, så tror jeg rett og slett at jeg ville foreslått at hun gikk for alternative måter å ha barn på - som å være fostermor. Det er ingen menneskerett å få barn, koste hva det koste vil.

Men altså, jeg har ikke de aller største kvalene med at en søster eller god venninne velger å føde et barn for sin gode venninne/kompis, uavhengig av om disse er enslige eller del av et par. Det folk gjør ut av det gode i sitt hjerte er en ting. Men når det blir satt i system og blir en industri ut av det, da sliter jeg mer enn litt.

Men nei, jeg synes verken det er enkelt eller sort/hvitt eller noe som helst annet enn forferdelig komplisert og litt av et minefelt mht såre følelser og det hele. Og hva jeg hadde gjort om jeg var den som stod der uten mulighet til å kunne føde egne barn og heller ikke med adopsjon som et alternativt er det jo jammen ikke godt å vite før man faktisk står i situasjonen selv. Hvor desperat kan man bli, liksom?

Men man må sette grensen et sted, og jeg synes det er viktig og riktig å sette den før barn blir en handelsvare. Hvor man kan bestemme seg for at man ikke ønsker å føde et barn selv, og så heller får noen til å gjøre det for en. Som ytterste konsekvens kan jo surrogati føre til at man får "rugemaskiner" som føder barn for dem som ikke har tid til å gjøre det selv (eller ikke ønsker å bruke kroppen sin på det). Hvis man da ikke skal få et tilsvarende system som for adopsjon - men da er det jo igjen flere som vil ramle utenfor det systemet, iom at jeg vil anta at en del av dem som velger surrogati, er mennesker som ikke blir godkjent for adopsjon (sykdom, alder, ekteskapslengde osv, osv).

Æsj. Vanskelig.

Men for meg så er det ganske viktig å tenke på barnet, som også skal leve med måten de ble til på.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men for meg så er det ganske viktig å tenke på barnet, som også skal leve med måten de ble til på.

Så et barn som blir til fordi en mor/en far/et par ønsker seg barn så utrolig mye at de er villig til å betale noen for å få dette barnet - det barnet skal være traumatisert av måten det ble til på? Mer enn et barn som blir adoptert (og hvor det genetiske opphavet følgelig enten ikke ønsker eller ikke kan ta seg av barnet) og hvor foreldrene har hatt ganske store utgifter underveis?

Men altså - om en kvinne har Turners så kan hun da få adoptere som andre? Eller ha "vanlig" surrogat med mannens sæd?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså - om en kvinne har Turners så kan hun da få adoptere som andre? Eller ha "vanlig" surrogat med mannens sæd?

Joda, gitt at hun har mann.

Om man ikke har en mann så kan man jo søke å adoptere likevel.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om man ikke har en mann så kan man jo søke å adoptere likevel.

Men er det i det hele tatt mulig å adoptere - altså i praksis, ikke i teorien - som enslig? Den tiden man må vente har jo blitt helt sinnssyk lang. 4-5 år er visst slett ikke uvanlig etter hva jeg forstår? Og det er for par. Er det noen land som adopterer bort til enslige?

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Men er det i det hele tatt mulig å adoptere - altså i praksis, ikke i teorien - som enslig? Den tiden man må vente har jo blitt helt sinnssyk lang. 4-5 år er visst slett ikke uvanlig etter hva jeg forstår?

Men altså - et sted går vel grensen for når man rett og slett må innse at livet ikke ble slik at man fikk barn?

Om man nå mangler livmor, eggledere samt mann og ikke får tildeling - ja, da var det sånn livet ble. Man får ikke alltid alt man vil. Jeg skjønner at det kan være ufattelig vondt, men sånn er det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om man ikke har en mann så kan man jo søke å adoptere likevel.

Men det får man ikke. Ikke fordi man ikke får, men fordi landene som adopterer bort barn ikke prioriterer enslige når de kan velge par. Stort sett. Altså kan hun fint havne i den situasjonen som hun i india var i før hun valgte å gå til ekstreme skritt for å få barn. Og kanskje er dette noe vi må godta, at det er noen som ikke har muligheter til å få barn uansett metode. Men det er noe med lovverket som bør moderniseres.

Mor er den som føder barnet.
Far er den som er gift med mor når barnet blir født. Eller har erkjent farskap. Eller som er biologisk far vist ved DNA-test.

Dette gjør at en enslig far kan levere sæd og kjøpt egg til en surrogatmor, betale henne en sum penger og ta med seg et barn hjem. En kvinne kan ikke gjøre det samme, hun kan aldri bli mor når hun ikke har født barnet uansett biolgisk slektskap. Med mindre hun har linken via barnets far som gjør at hun kan stebarnsadoptere sitt eget biologiske avkom. Dette blir feil i mine øyne. Det jeg er usikker på, er hvor grensa bør gå. Det er godt mulig det bør være en regel som sier ENTEN biologisk slektskap ELLER godkjenning via adopsjonslovgivningen. Og så må surrogati reguleres i tillegg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså - et sted går vel grensen for når man rett og slett må innse at livet ikke ble slik at man fikk barn?

Om man nå mangler livmor, eggledere samt mann og ikke får tildeling - ja, da var det sånn livet ble. Man får ikke alltid alt man vil. Jeg skjønner at det kan være ufattelig vondt, men sånn er det.

Nå er jeg djevelens advokat her. Men nøyaktig den argumentasjonen hørte man i forhold til ivf for ikke så veldig mange år siden. "Å få barn er ingen menneskerett". "Jeg skjønner det er kjipt, men av og til må man godta at livet ikke ble helt slik man tenkte, man bør heller jobbe med å finne gode sider ved det å være barnløs". Idag er det vel ikke mange som mener ivf burde være forbudt. Det er diskusjon rundt hvor mye staten skal finansiere av det, men det er ingen som ikke vil tilby det som behandling. Sæddonasjon har vært stuerent i mange år, eggdonasjon begynner å nærme seg samme status. Og surrogatmødre har fått økt oppmerksomhet. Jeg synes ikke det er helt innlysende nøyaktig hvor man skal sette grensa.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå er jeg djevelens advokat her. Men nøyaktig den argumentasjonen hørte man i forhold til ivf for ikke så veldig mange år siden. "Å få barn er ingen menneskerett". "Jeg skjønner det er kjipt, men av og til må man godta at livet ikke ble helt slik man tenkte, man bør heller jobbe med å finne gode sider ved det å være barnløs". Idag er det vel ikke mange som mener ivf burde være forbudt. Det er diskusjon rundt hvor mye staten skal finansiere av det, men det er ingen som ikke vil tilby det som behandling. Sæddonasjon har vært stuerent i mange år, eggdonasjon begynner å nærme seg samme status. Og surrogatmødre har fått økt oppmerksomhet. Jeg synes ikke det er helt innlysende nøyaktig hvor man skal sette grensa.

Jeg tenker at dersom man skal få kjøpe et barn så bør igrunnen alle vilkår for adopsjon være oppfylt. De vilkårene er der jo for å ivareta barns sikkerhet. Og joda - det er ingen slike vilkår når man får biologiske barn. Men skal man nå først produsere mennesker for penger så må man nesten prøve å gjøre etikken best mulig. Jeg ser bare for meg barnepornoindustrien den dagen man kan kjøpe barn på nett.