Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Men er det i det hele tatt mulig å adoptere - altså i praksis, ikke i teorien - som enslig? Den tiden man må vente har jo blitt helt sinnssyk lang. 4-5 år er visst slett ikke uvanlig etter hva jeg forstår?

Men altså - et sted går vel grensen for når man rett og slett må innse at livet ikke ble slik at man fikk barn?

Om man nå mangler livmor, eggledere samt mann og ikke får tildeling - ja, da var det sånn livet ble. Man får ikke alltid alt man vil. Jeg skjønner at det kan være ufattelig vondt, men sånn er det.