Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det var et interressant spørsmål nøyaktig hva som gjør dette så ille når mange godtar de enkelte delene i prosessen.

De fleste av oss godtar adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon og ivf-svangerskap uten problemer. Endel rynker litt på nesen av bruk av surrogatmor, spesielt hvis hun gjør dette for penger, men mange argumenterer for dette også. Hvorfor blir det så ille når man kombinerer det? Det er jammen ikke helt enkelt å svare på. Det blit litt på samme måte som at man aksepterer både ivf og prenatal testing av arvelige sykdommer, men lenge fikk man ikke kombinere de to fordi det var et skritt på veien mot et sorteringssamfunn. Altså måtte man i såfall først sette inn embryoet for så å vente i 9 uker før man kunne ta morkakeprøve og evt abortere et sykt foster. Hull i hodet. Er dette også noe som er uvant og burde vært lov eller er det noen grunner til at det faktisk ikke burde være lov?

Helt løsrevet fra denne saken: Din eneste datter er enslig. Hun har Turner syndrom og dermed ikke eggstokker og dårlig utviklet livmor. På alle andre punkter fungerer hun helt utmerket. Hun ønsker seg barn. I Danmark kan hun få egg og sæd, men mangler livmor som virker. Burde hun få lov til å leie denne for å få et barn? Eller må hun avfinne seg med at hun er i en av få grupper som ikke tilbys hjelp til å få barn på noen måte?

Vi stiller ingen krav til de som ønsker å bli foreldre til egne, biologiske barn. Man føder et barn og med mindre man ter seg veldig snodig, får man barnet med seg hjem uten spørsmål. Det skal også mye til før det stilles spørsmål om egnethet ved ivf-laben. Men idet man skal søke om å få bli forelder til et barn som ikke er sitt biologiske avkom, er kravene skyhøye og ventetiden årelang. Så det er ikke så rart at noen ønsker å gjøre det denne kvinnen har gjort.

Jeg tror grunnen til at mange av oss reagerer på det, er at det nærmer seg veldig handel med barn eller adopsjon under bordet mot betaling. Problemet er etterhvert at vi har godtatt veldig mange steg på veien dit, og at det ikke er så lett å se hvor grensa går lenger. Det er klart at denne kvinnen har tråkket over en grense ved å satse på tilgivelse etter at barna er født, og det er jo forkastelig å sette to små barn i den situasjonen. Men burde det være ulovlig det hun har gjort, og hvorfor?

Jeg mener det hun har gjort burde være ulovlig. På grunn av det jeg har uthevet i innlegget ditt - at det nærmer seg veldig handel med barn og adopsjon under bordet mot betaling.

Om datteren min var en enslig med Turners og barneønske, så tror jeg rett og slett at jeg ville foreslått at hun gikk for alternative måter å ha barn på - som å være fostermor. Det er ingen menneskerett å få barn, koste hva det koste vil.

Men altså, jeg har ikke de aller største kvalene med at en søster eller god venninne velger å føde et barn for sin gode venninne/kompis, uavhengig av om disse er enslige eller del av et par. Det folk gjør ut av det gode i sitt hjerte er en ting. Men når det blir satt i system og blir en industri ut av det, da sliter jeg mer enn litt.

Men nei, jeg synes verken det er enkelt eller sort/hvitt eller noe som helst annet enn forferdelig komplisert og litt av et minefelt mht såre følelser og det hele. Og hva jeg hadde gjort om jeg var den som stod der uten mulighet til å kunne føde egne barn og heller ikke med adopsjon som et alternativt er det jo jammen ikke godt å vite før man faktisk står i situasjonen selv. Hvor desperat kan man bli, liksom?

Men man må sette grensen et sted, og jeg synes det er viktig og riktig å sette den før barn blir en handelsvare. Hvor man kan bestemme seg for at man ikke ønsker å føde et barn selv, og så heller får noen til å gjøre det for en. Som ytterste konsekvens kan jo surrogati føre til at man får "rugemaskiner" som føder barn for dem som ikke har tid til å gjøre det selv (eller ikke ønsker å bruke kroppen sin på det). Hvis man da ikke skal få et tilsvarende system som for adopsjon - men da er det jo igjen flere som vil ramle utenfor det systemet, iom at jeg vil anta at en del av dem som velger surrogati, er mennesker som ikke blir godkjent for adopsjon (sykdom, alder, ekteskapslengde osv, osv).

Æsj. Vanskelig.

Men for meg så er det ganske viktig å tenke på barnet, som også skal leve med måten de ble til på.