Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg mener at realfagene er mer åpenbare "anleggsfag" enn mange andre skolefag.

Jeg er uenig, jeg mener matte og musikk er veldig likt. 10 % (max) talent og resten hardt arbeid.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg er uenig, jeg mener matte og musikk er veldig likt. 10 % (max) talent og resten hardt arbeid.

Det kan godt stemme, at talentandelen er liten sammenlignet med resten.
Men det jeg mener med "åpenbare anleggsfag", er at for matte og musikk er det lettere å definere at noe faktisk kan være i bunnen (=talent). Noe jeg innbiller meg er vanskelig å se i fag som samfunnsfag og historie, for eksempel.

Jeg har et betydelig talent på å se orden i store strukturer og elefanthukommelse, og dessuten en iboende ekstrem trang til å utvide strukturer for å se om de har grenseverdier hvor de ikke virker lenger eller blir ustabile. Det tilskriver jeg at jeg har anlegg for matte. Jeg aner ingenting om hvilke farger som passer sammen eller hva slags skjerf som er pent på ulike folk. Det tilskriver jeg en total mangel på estetiske anlegg.

På sønnene mine så ser jeg lynkjapt at jeg har en av hver. Den med matteanlegget har aldri fargelagt tegninger - han risser opp grunnrisset så er han ferdig - verket er tolkbart. Hadde han fått lov så hadde han bare skrevet hva kunstverket skulle forestille. Han dissekerer verden rundt seg og putter alt han ser inn i systemer og danner regler hele tiden - i ett kjør. Han tenker matematikk rett og slett.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nja og tja. Det er ofte de samme elevene som er flinke i realfag som også er flinke i språkfag, samfunnsfag og historie. Det er veldig sjelden slik at man har toppkarakterer i historie, engelsk og norsk, men dårlige karakterer i matematikk og fysikk. (Jeg sier ikke at det ikke forekommer, men det er ikke normalen.)

Jeg var en som var flink i alt, sånn sett skilte ikke matte seg ut som et "talentfag" på vitnemålet. Imidlertid ga lite arbeid med matte stor uttelling karaktermessig, mens arbeidet jeg la ned i øvrige fag var langt mer omfattende.

[Malama]

Jeg aner ikke hva min datter har talent for. Hun er ikke tre mnd gammel. Jeg vet ikke hva min sønn har talent for heller. De er små.

Men jeg er økonom. Min mann er økonom. To stk Siv.øk som har et par barn som skal oppfordres til å følge sine interesser. Å oppfordre til realfag er sikkert ikke dumt, jeg må bare bli litt visere selv, for det viser seg at jeg vet hva realfag er, men i farta ikke kommer på så mange jobber... Som jeg kan friste mine barn med. Så her må nok realfagsoppfordringen først treffe mor...

[ElinM]

Jeg tror fortsatt at ønsket om å forstå i mange tilfeller ligger til grunn for å bli god i matte. Jeg observerte en venninne på videregående en gang, hun var ikke god i matte. Hun gjorde en oppgave, sjekket fasiten som viste at hun hadde gjort feil. Hun trakk på skuldrene og konkluderte med at hun ikke skjønte dette. Hvis jeg fikk annet svar enn fasiten ga jeg meg ikke før jeg fikk samme svar og oppgaven var forstått. Og dermed lærte jeg.

Å være god i matte handler mye om anlegg, tror jeg, mye om interesse/innstilling og litt om hardt arbeid.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Å være god i matte handler mye om anlegg, tror jeg, mye om interesse/innstilling og litt om hardt arbeid.

Der er jeg veldig enig med deg.

[Appelsin]

Det med å sette opp et ratio for talent/arbeid er gjerne mest aktuelt for personer som er veldig dyktige i ett eller annet - enten det dreier seg om musikk, idrett eller noe annet.
Et slikt forholdstall endrer seg nødvendigvis fra fødsel gjennom opplæring/skolegang til suksess, ettersom arbeid, erfaring og slit øker i årenes løp.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Å være god i matte handler mye om anlegg, tror jeg, mye om interesse/innstilling og litt om hardt arbeid.

Ja, det tror jeg også. :matematiker: Det er veldig ofte det å skjønne konseptene som er den egentlige jobben - i alle fall inntil man kommer ganske langt opp i gradene. Skjønner man ikke brøk, eller prosent, eller variabler, eller matriser, så kan det ta fryktelig mye arbeid for å forstå hvordan man regner med dem - mens hvis man raskt har forståelse for hvordan disse tingene virker, så er det ofte ganske innlysende hvordan man skal regne.

(Over et visst nivå kreves det såklart mye arbeid i tillegg til anlegg og interesse. Men det gjelder vel de fleste fagområder.)

[Mex]

Jeg tror at mange kan bli flinke i matte. Mange fler enn hva det kanskje er, men jeg tror mange gir opp tidlig fordi interessen er der ikke. Og forståelsen sitter kanskje litt lenger inne enn hos andre.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, det tror jeg også. :matematiker: Det er veldig ofte det å skjønne konseptene som er den egentlige jobben - i alle fall inntil man kommer ganske langt opp i gradene. Skjønner man ikke brøk, eller prosent, eller variabler, eller matriser, så kan det ta fryktelig mye arbeid for å forstå hvordan man regner med dem - mens hvis man raskt har forståelse for hvordan disse tingene virker, så er det ofte ganske innlysende hvordan man skal regne.

Jeg er på ingen måte uenig i det altså. Jeg bare hevder at de som er flinke i matematikk også ofte er flinke i andre fag også.

[Malama]

Matte er forøvrig begge økonomene her i huset sterke i, vi har bare endt opp med å bruke det i en annen retning enn realfag.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Matte er forøvrig begge økonomene her i huset sterke i, vi har bare endt opp med å bruke det i en annen retning enn realfag.

Jeg har alltid tenkt på økonomi som en form for realfag. Er det ikke det?

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er på ingen måte uenig i det altså. Jeg bare hevder at de som er flinke i matematikk også ofte er flinke i andre fag også.

Ja kanskje det? Selv har jeg alltid hatt sansen for realfag, men språkfag har virkelig ikke vært mitt felt.
Bla i norsk, engelsk og fransk hadde jeg betydelig dårligere karakterer enn i matte, fysikk og kjemi.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg leser for tiden Dagens Næringsliv, og det har det nå de siste ukene vært en lengre artikkelserie om mangel på ingeniører og ønske om at flere, og særlig jentene, skal velge realfag/ingeniørutdanning.

Er dette noe du kommer til å ta aktivt stilling til og pushe på egne barn? Det er interessant å høre fra både gutte- og jentemammaer.

Jeg var selv svært flink i matte på skolen (fikk bare 6'ere alltid i matte). Det var flere av lærerene som forsøkte å få meg til å velge realfag. Jeg strittet imot. Det interesserte meg ikke, og jeg ville heller bruke tid på fag som interesserte meg. Foreldrene mine var aldri involvert i denne diskusjonen. De ble bare informert om hva jeg hadde tenkt til å velge og hva lærerene mine syntes om valget. Jeg endte opp med å ta samfunnsfaglig matte (den enkle matteversjonen), bedriftsøkonomi og samfunnsfag, for så å gå videre på økonomistudier. Jeg har hele tiden vært fornøyd med valget jeg tok. Men jeg ser nå at jeg sikkert kunne trivdes i en del ingeniørjobber også. I dag er jeg alene økonom blant en rekke ingeniører på jobb.

Jeg hadde tydeligvis anlegg, men skal man få velge ut fra lyst eller anlegg?

Vanskelig spørsmål - og jeg står oppi noe av det samme selv. Nå hadde ikke jeg bare 6-ere, selv om potensialet nok var der, men var i hvertfall skoleflink. Jeg hadde samme fag som deg, men ramlet ut av en skikkelig utdanning etter videregående. Har mange fag fra universitet og høyskole totalt uten mål og mening.

På mine egne vegne så tenker jeg at jeg gjerne skulle ha blitt sivilingeniør, men mangel på fremtidsvyer gjorde at jeg bare soste rundt og lot den ene dagen ta den andre. Jeg hadde ingen tanker for hva jeg skulle bli - og tenkte at alt ville ordne seg, og det gjorde det jo også.

Men det er en vanskelig grense mellom å pushe og å motivere. Jeg vil motivere begge mine barn til å engasjere seg i skolearbeid. Men valget må jo de ta til syvende og sist. Men vi bygger opp under realfagsinteresser med bøker om planeter, atlas osv osv.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har alltid tenkt på økonomi som en form for realfag. Er det ikke det?

Tror faktisk ikke det regnes som det. Økonomi matte er en helt annen type matte enn ingeniørmatte

[Harriet Vane]

Er det mulig å ikke skjønne brøk eller prosentregning? :liker matlagning og shopping:

[him]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Er det mulig å ikke skjønne brøk eller prosentregning? :liker matlagning og shopping:

Å, man kan åpenbart like å shoppe uten å kunne matematikk. bm "Luksusfella"

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Er det mulig å ikke skjønne brøk eller prosentregning? :liker matlagning og shopping:

Ja, det er fullt ut mulig. Akkurat som det er mulig å være nedlatende og ufin på nett uten å mene det.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

På sønnene mine så ser jeg lynkjapt at jeg har en av hver. Den med matteanlegget har aldri fargelagt tegninger - han risser opp grunnrisset så er han ferdig - verket er tolkbart. Hadde han fått lov så hadde han bare skrevet hva kunstverket skulle forestille. Han dissekerer verden rundt seg og putter alt han ser inn i systemer og danner regler hele tiden - i ett kjør. Han tenker matematikk rett og slett.

Oi - dette er som å lese om min. Hun greier ikke å hoppe tau for å hoppe tau, det må være regler, regler, regler. Helt siden hun var to har dette pågått med tallrekker. 12, 10, 9, 8, 6, 5,4 ,2 fulgte med oss i mange år. Klatre opp 12 trinn på en klatregreie, så 10, så 9 osv. Det er alderen til barna i mormor og de 8 ungene.

Lillebroren er lykkelig uvitende om tall og bokstaver. Han vil bare tute rundt med togene og bilene sine. Så de er foreløpig helt forskjellige.