Ali Farah til angrep på samfunnet og ambulansesjåføren

[Balanse]

Egentlig sier Esme det (raskere og bedre enn meg, igjen)

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det har foregått en usmakelig heksejakt på de ambulansesjåførene og man kan jo tenke seg at problemet er at folk ikke greier å se noe annet enn svart-hvitt. Jeg husker jo godt også her på FP at fornuftige folk ble til temmelig rabiate antirasister en stund.

Likevel så trenger man ikke gjøre samme feilen en gang til. Ali Farah har en hodeskade som han selvfølgelig er kjempebitter over, man kan da bare ikke vente at han skal være saklig eller ha en rettferdighetsfølelse ovenfor ambulansesjåførene? Ambulansesjåføren har fortalt sin subjektive historie, Ali Farah sin. Fett nok.

Ingen vet om ambulansesjåførene tok for lettvint på dette oppdraget på grunn av rasisme eller ei. Etter min mening som helsepersonell er det uinteressant, det de gjorde var at de ikke gjorde jobben sin og da spiller det ikke noen rolle om det var fordi han var utlending, eller om det var fordi han hadde røyka hasj eller om det var fordi de ble stressa over at folk stod over og ropte. Alle som jobber i helsevesenet får intens avsky mot enkelte pasienter innimellom og man skal kunne forvente at man gjør jobben likevel.

Jeg har likevel lest debatten her med stadig mer overraskelse og frustrasjon, og klarer ikke la være å stille et spørsmål. Forhåpentligvis har jeg misoppfattet litt:

Opprinnelig lagt inn av Maimor, her.

Ambulansesjåførene gjorde en grusom feilvurdering, men er blitt utsatt for en umenneskelig heksejakt i ettertid. Farah ble utsatt for en forferdelig menneskelig svikt, men har i ettertid mistet all min sympati ved å angripe sjåførene og det norske samfunnet ved enhver tenkelig og utenkelig anledning.

Jeg mente da og mener fortsatt etter å ha lest alle linkene i HI at dette i utgangspunktet ikke var rasistisk, men at enkelte ikke-etniske nordmenn prøver å dra opp rasisme-debatten i ett og alt. Jeg mener at Farah i sin kronikk er minst like rasistisk i sine utsagn mot nordmenn og hvite generelt, men det er liksom ikke lov å kalle det rasistisk, det er liksom bare rett og rimelig!?

Altså, de norske, hvite ambulansjesjåførene kan ikke ha tatt vurderinger basert på hudfarge i det hele tatt, og det er du sikker på, fordi da blir det å dra opp rasisme-debatten i ett og alt. Men kanskje det handler om rasisme likevel hvis du snur kortene og ser på Farahs utsagn? Da for å kunne legge lista såpass lavt for hva som er rasisme når du bruker ordet i denne konteksten?

Jeg håper jeg misforstår deg her, for hvis ikke bidrar du i mine øyne med denne enkeltvurderingen med enda et eksempel på nettopp den kontinuerlige, lille forskjellsbehandlingen som har blitt kalt hverdagsrasisme. Det betyr ikke at jeg kaller deg rasist. Man trenger ikke være seg bevisst alle faktorer som spiller inn i en vurdering, men likevel tar vi kontinuerlig vurderinger basert på forhåndsantakelser. Nettopp derfor synes jeg det er viktig å reflektere litt over det, når noen føler seg urettferdig behandlet.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Og jeg synes dere blander kortene. Det spiller ingen trille om Ali Farah er rasist eller ikke i denne saken. Om ambulansesjåførene gjorde noe feil eller ikke, er noe som må bedømmes helt uavhengig av kronikken. [...]Er det slik at offeret må ha en viss oppførsel for at det skal kunne beholde sin status som offer?

Som him reagerer jeg på kortblanding hos noen. Hvorfor skal ambulansjesjåførens følelser og problemer i etterkant gi en mer positiv vurdering i hans favør, mens Ali Farahs bitterhet skal gi en mer negativ for ham? Jeg har ikke fått med meg alt i denne saken. men i artikkelen det lenkes til her savner jeg fremdeles den uforbeholdne "Beklager, vi gjorde en feil. Det burde ikke skjedd. Det skjer, vi er menneskelige, og det er flere eksempeler på at det skjer, men det burde likevel ikke skjedd. Jeg er lei for det.". I min verden er det rom for å legge frem masse formildende omstendigheter og fortellinger om egen elendighet etter den uforbeholdne unnskyldningen. Før den kommer er det lite rom for det, da blir det sutring, uansett hvor leit man har det, hvor menneskelig det er å feile, og hvor urettferdig det er at pressen vinkler saker subjektivt. For det har de åpenbart gjort i denne saken, som i mange andre.