Å velge sine venner

[Candy Darling]

Det har vært en del prat om hvorvidt man velger venner (eller tar avstand fra sin familie) etter f.eks. partiboken.

Hvordan ser deres venneflokk ut?

Jeg har nok flere Venstrevelgere som venner enn statistikken skulle tilsi, jeg kjenner ingen godt som er erklærte FrP-velgere, jeg har mange sosialistvenner.

Men det er nok andre ting som kjennetegner dem bedre, og som ofte korrelerer med partitilhørighet.

F.eks. har nok de fleste av venneflokken min høyere utdannelse. De har etter hvert ofte mellomlederstillinger - ikke alle, selvsagt, men kanskje 60-70 %. Veldig mange av dem er mer enn gjennomsnittlig opptatt av film, teater, musikk og litteratur, og mye av den sosiale omgangen skjer gjennom slike aktiviteter (teaterforestillinger, konserter, litteraturgrupper). De er urbane; vi er nok blant dem som bor lengst fra den harde bykjernen i gruppen. De fleste reiser ganske mye i jobben og privat, og aldri på chartertur til syden.

Overraskende mange av dem er tidligere kristen, utfra at ingen av oss gikk i samme miljø. Og vi kommer fra hele landet, men de fleste bor nå altså i hovedstaden. Det er faktisk ikke så mange av dem som har barn enda, selv om vi er omtrent på samme alder (antar at det korrelerer med utdannelse og karriere).

Vennene min ligner dermed ganske mye på meg selv, i det ytre. Vi har veldig mye ulike meninger, men jeg ser at vi likevel er en nokså homogen gruppe. Og jammen er det mange klassiske Venstrevelgertegn også (jeg har selvsagt venner som faller helt utenfor disse kategoriene, men i det store og hele er det ikke så langt fra sannheten).

Spørsmålet er: har jeg valgt dem fordi de ligner på meg, har vi endret oss i samme retning eller er det bare slik at man naturlig havner i felleskap med personer som har lignende interesser?

Kjør debatt!