Å velge sine venner

[Ginger2]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nå er mange av mine venner politisk aktive, politisk bevisste og politisk tydelige. Jeg er så fordomsfull at jeg tror at folk som ikke har gjort seg opp en politisk mening når de nærmer seg tredve er litt dumme/sløve/trege.

Det er fullt mulig jeg er litt dum og treg, jeg har ingen partipolitisk tilknytning og kan vingle i valgene, men jeg tror selv jeg har klare tanker om egne holdninger og verdier. Det synes jeg er viktigere enn å ha en klar og satt politisk mening. På den andre siden kan man kanskje si at de (holdninger/verdier og politisk tilknytning) indikerer noe av det samme, men jeg har ikke funnet et partiprogram jeg kan støtte 100%.

Jeg vet ikke hva vennene min stemmer i.o.m. at valgene er hemmelige og jeg derfor ikke ønsker å stille spørsmålet. Holdningene deres indikerer selvfølgelig en viss politisk retning slik at man kan tippe, men da våre venner ikke er politisk aktive tror jeg mange har det slik som meg.

[Polyanna]

Sitat:

Mim:
Jeg har heller ikke spurt "hva stemmer du?", det kommer opp ganske naturlig. Det er interessant, særlig i fht nyansene, Ap/SV, SV/RV, H/V, KrF/V osv.

Nå er mange av mine venner politisk aktive, politisk bevisste og politisk tydelige. Jeg er så fordomsfull at jeg tror at folk som ikke har gjort seg opp en politisk mening når de nærmer seg tredve er litt dumme/sløve/trege.

Næh. Vi snakker ofte politikk, men ikke neødvendigvis partipolitikk.

[Harriet Vane]

Jeg har vært politisk aktiv siden jeg var 14 og partipolitisk aktiv de siste 5 årene. Jeg har stemt ved alle valg. Jeg har tilgode å møte noen som er enig i 100% av et politisk program. Et program er et resultat av kompromisser mennesker i mellom, jeg har selv nylig deltatt i utviklingen av siste kommunevalgprogram, og jeg fikk ikke alle mine kampsaker igjennom, men noen. Jeg måtte gi og ta, jeg som de andre. Politikk er samhandling, diskusjon, meningsutveksling, hestehandel og åpne konfrontasjoner.

Å være usikker og reflektert, tvile og undres er ikke det samme som å være uinteressert, ignorant eller tankeløs, Ginger2.

[Ginger2]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å være usikker og reflektert, tvile og undres er ikke det samme som å være uinetressert, ignorant eller tankeløs, Ginger2.

Jeg er enig i det, men jeg kan vingle på tvers at partiprogrammene og synes det er vanskelig å finne partiet jeg kan identifisere med mine verdier og holdninger. Jeg kan hoppe hit og dit avhengig av kampsaken, det er kjempevanskelig og hard jobb å opprettholde et slikt vingleri!

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har heller ikke spurt "hva stemmer du?", det kommer opp ganske naturlig. Det er interessant, særlig i fht nyansene, Ap/SV, SV/RV, H/V, KrF/V osv.

Nå er mange av mine venner politisk aktive, politisk bevisste og politisk tydelige. Jeg er så fordomsfull at jeg tror at folk som ikke har gjort seg opp en politisk mening når de nærmer seg tredve er litt dumme/sløve/trege.

Det er mange ulike årsaker til at mennesker ikke har "gjort seg opp en politisk mening", og jeg synes, som du selv poengterer, det er fordomsfullt å trekke konklusjonen at de er dumme/sløve/trege.

Jeg har flere venner som "ikke er opptatt av politikk" og det er frustrerende, men jeg ville aldri finne på å kalle de dumme av den grunn!

Slik jeg ser det er det mange ulike årsaker til at folk "melder seg ut", sosial bakgrunn er en stor del av det. Hvis jeg bruker meg selv som eksempel, så kommer jeg fra en familie med røtter i arbeiderklassen, men begge mine foreldre er akademikere og spesielt min mor har i tilegg vært politisk aktiv, både inennfor partipolitikk og kvinnebevegelsen.
Denne bakgrunnen har helt klart gitt meg stor fordeler i skolen, jeg kunne allerede "koden" i mange sammenhenger.

Hvis jeg sammenligner med andre venninner som har en helt annen bakgrunn,men foreldre som ikke er opptatt av politikk, eller med lav utdannelse (nå setter jeg IKKE likhetstegn mellom utdannelse og politisk aktivitet, men det er visse tendenser vil jeg si), så sier det seg selv at de har fått en helt anne oppdragelse med et annet verdigrunlag.

Jeg har på en måte "fått det inn med teskje"...

Og den oppragelsen du har fått er jo med på å forme de valgene du tar videre i livet, for eksempel i valg av utdannelse.

Det at flere og flere ikke deltar ved valg, betyr jo ikke at befolkningen blir dummere og dummere, men kanskje heller at politikk er mer og mer preget av elite?

Det er iallefall ikke alltid like lett for en person med lite utdannelse eller politisk "trening" å delta i politiske diskusjoner, jeg har opfte opplevd politiske diskusjoner i sosiale sammenhenger hvor de som "kan" mye kan være veldig arrogante i forhold til de som kanskje ikke er like reflekterte og ikke har den samme kunnskapen. Jeg har inntrykk av at flere topppolitikere i dag er mennesker med høy utdanning, og dermed vanskeligere for "folk flest" å identifisere seg med. Når de i tilegg bruker et språk som er vanskelig for mange å forstå, så blir det enda vanskeligere. Politikerforakt er brukt i media, og jeg opplever ofte at menneker sier ting som at "de lover og lover, men ingenting blir noe av".

(Nå er ikke dette den ensete grunnen til at folk ikke er engasjert, jeg tror for eksempel også at vi har det så bra at vi rett og slett er blitt litt bortskjemt, og at folk tenker mer på seg selv nå enn felleskapet. (Ren synsing ).)

Poenget mitt er vel at det er alt for "lettvint" å si at de som ikke er "opptatt av politikk" er dumme/late/sløve, men at politikken har "fjernet seg" litt fra befolkningen. Og hvis man oppfattes som dum, så gidder en jo iallefall ikke delta?

Jeg har mange i min omgangskrets som ikke er "opptatt av politikk", men jeg oppfatter dem som gode og reflekterte og engasjerte mennesker likevel. Mye av de tingene jeg er uenige med de i bunner i uvitenhet/mangel på informasjon , rett og slett. Men jeg kan da fint ha det hyggelig sammen med dem likevel!

Samfunnet nå er jo så kompleks at det er ikke forklart på en, to tre, oljefondet er et godt eksempel på det. Hvorfor kan vi ikke bare bruke litt av oljefondet og sørge for at alle eldre har plass på sykehjem? Jeg forstår godt at mange lurer på det, det er ikke noe som er forklart i en håndvending.

Og demokrati er vel ikke speielt vellykket hvis bare en liten del deltar, da er det kanskje på tide å tenke over hvorfor folk ikke er interessert? Ikke bare gå ut ifra at det er fordi de er dumme?

[Harriet Vane]

Mange gode og reflekterte synspunkter Kaz. Dette er ting jeg definitivt tar til meg og skal tenke mer på.

Min umiddelbare magereaksjon er litt sånn "men herregud, skjønner de ikke at ALT er politikk!"-hjertesukk. Jeg tar helt klart til meg poengene dine om ressurser, bakgrunn og følelse av nå frem eller ikke.

[LilleRosin]

Vennen mine har kommet sigende etterhvert som åra har gått.

-Først var det nabounger og klassekamerater. Man tok vel det man fikk .
-På gymnaset var "utvalget" litt større, og man fant frem til likesinnede.
-Under studietida kom venner og bekjentskap i fri flyt. Det var jo ei svært sosialt aktiv tid, og de man var sammen med var de med like intresser - fag, festekompiser (og venner forsåvidt), filminteresserte
-Så var det jobb. Noen kolleger ble venner. Men de fleste var mine gamle venner og deres venner.
-Nå har vi små barn, og de vi omgås med har også små barn. Barn i "rett" alder, som det heter. Jeg kan ikke kalle alle venner (enda), men det er ikke så greit å pleie de gamle vennene. De bor for langt borte.

Det er vel slik, at de man ønsker å tilbringe tid sammen med er noen som treffer deg på ganske mange punkt. Verdivalg, interesser, barn, osv. Men etter at jeg har blitt voksen og har fått barn, har jeg tatt opp igjen kontakten med noen av mine gamle klassevenner. De fra den gangen jeg ikke hadde noe valg, men var sammen med de som var tilgjengelige. Det er godt å ha noen som har kjent deg fra du var liten. Selv om mange av våre verdier er forskjellige.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er fryktelig rart å ikke vite hva ens venner stemmer, er det ikke? Det virker veldig fremmed å ikke diskutere verdispørsmål (=politikk) med vennene sine.

Nei, det er da ikke rart i det hele tatt. På store spørsmål svarer de store partiene noenlunde i samme baner, og jeg tror at dersom man har venner som stemmer Frp og RV så vet man det fordi det blir ytterst på hver fløy og de vennene vil uttale seg deretter dersom man diskuterer verdispørsmål. Og man vet vel sånn noenlunde på hvilken side vennene ligger selv om man ikke direkte vet stemmevalget.

Mange av mine venner stemmer nok Høyre, men jeg tror nok mange av de har stemt AP eller kunne stemme AP også. Høyre har nærmest seg mer mot midten og AP har forflyttet seg mer til høyre de siste årene. Dessuten vet jeg at endel av mine AP-venner sikkert egentlig burde stemme SV med det synet de har på ting, samt at noen av mine Høyre-venner uttaler seg som Fremskrittspartister, men ikke vil vedkjenne seg det fordi det ikke er "stuerent".

[Plipp]

Jeg har en veldig brokete forsamling som jeg kaller mine venner.
Noen kom til på Gymnaset (min aller aller beste f.eks), noen fra folkehøyskole, andre på høyskolen. Men, de aller fleste har jeg truffet i voksen alder.
Jeg har single barnløse,mødre, fedre , mannevenner og jentevenner. De vi oftest tilbringer tid med som par ,er andre par med barn som liker å¨drikke rødvin , spille spill og gå på konserter. Vi reiser også sammen , da helst ikke på charterturer.

Jeg vil våge å påstå at storparten av mine venner er dyprøde politisk sett, de er ujålete og trenger ikke en akademisk bakgrunn for å kunne snakke for seg
Selv om noen også har det.
Jeg har et par -tre unntak hvorav èn tror litt på "hjelpere" og sånt(noe som gjør at jeg strever med fnisingen når vi bøtter rødvin sammen) , og en som har bakgrunn i forsvaret og muligens ligger en god del til høyre for meg.Den tredje er katolikk.

Alle er de politisk engasjerte, og da mener jeg ikke at det er partipolitisk aktive hele tiden men opptatt av samfunnet rundt oss , hvordan det fungerer og selvsagt: hvordan det burde fungere

[Mamarazzi]

Jeg "velger" ikke mine venner etter partiboken, nei...

De fleste av mine nære venner befinner seg i amatørmusikermiljøet, og flere er barndomsvenner. Partipolitisk er de en herlig blanding - fra det ene ytterpunktet til det andre - og enkelte vet jeg ikke engang hva stemmer - da dette på en måte ikke har vært et tema. Noen har lavere utdanning, andre er fortsatt ikke ferdige med sin høye utdanning i en alder av 28-30 år. De er alt fra ingeniører til selgere, lærere, førskolelærere, grafikere, direktører, kassamedarbeidere etc., og alderen er fra ca 25 til 60 år. En av mine beste venner er faktisk katolsk, og kommer fra Gran Canaria.

Jeg har alltid hatt mange forskjellige interesser (i tillegg til hovedinteressen som er musikk) - noen av de ganske sære - og jeg har også gode venner fra disse miljøene. Jeg synes det er interessant å bevege meg i forskjellige miljøer, både for å få stilt mine egne behov, og for å utvide horisonten når det gjelder å akseptere/tolerere andres meninger. Ikke at man nødvendigvis må være enige. Altså, i disse miljøene jeg snakker om, så har man jo en felles interesse (f. eks tegneserier), men bakgrunn og verdier ellers kan være vidt forskjellige. Jeg ser på meg selv som åpen og lite fordomsfull, kanskje bortsett fra på et område... Dette kan jobbes med...

Må også legge til at jeg er veldig glad i å være sammen med folk som er fulle av humor og selvironi, og som tar seg selv svært lite høytidlig .

Politisk sett begynner jeg nok å nærme meg midten mer og mer, men noen raddis mot ytterste venstrefløy vil jeg nok aldri bli .

For min egen del tror jeg at jeg ville finne det ganske kjedelig å skulle ri på samme hest som alle jeg var sammen med.

[Linemix]

Jeg har veldig ulike venner, både gamle og nye - folk jeg er mye sammen med, eller som jeg bare treffer en gang i blant.

De jeg syns det er aller morsomst å henge med, er de som ikke er så himla selvtilfredse og stuck up. De som får seg en god latter på vegne av vår egen selvhøytidelige generasjon. Som fniser litt av gourmetmiddager der man prater dannet om innredning, og som syns Fleksnes er morsommere enn Knut Nærum.

De jeg syns det er mest interessant å henge med, er de som er skikkelig engasjert i noe. De som f.eks. kan lære meg nye ting om musikk, politikk, muring, fiskeri, strikking, gamle dager, språk osv.

De jeg syns det er mest hyggelig å være sammen med, er det som tør å være litt inderlige og som er sånn at jeg selv også tør å åpne meg litt.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Jeg ser på meg selv som lite fordomsfull

Det er sant!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Det at flere og flere ikke deltar ved valg, betyr jo ikke at befolkningen blir dummere og dummere, men kanskje heller at politikk er mer og mer preget av elite?

Det er iallefall ikke alltid like lett for en person med lite utdannelse eller politisk "trening" å delta i politiske diskusjoner, jeg har opfte opplevd politiske diskusjoner i sosiale sammenhenger hvor de som "kan" mye kan være veldig arrogante i forhold til de som kanskje ikke er like reflekterte og ikke har den samme kunnskapen. Jeg har inntrykk av at flere topppolitikere i dag er mennesker med høy utdanning, og dermed vanskeligere for "folk flest" å identifisere seg med. Når de i tilegg bruker et språk som er vanskelig for mange å forstå, så blir det enda vanskeligere. Politikerforakt er brukt i media, og jeg opplever ofte at menneker sier ting som at "de lover og lover, men ingenting blir noe av".

Du har nok helt rett at politikken preges av en elite. En politisk elite. For grunnen til at mange ikke interesserer seg, og synes at politikk er dumt, uinterressant og kjedelig er fordi folk flest ikke klarer å identifisere seg med det politikerne snakker om, som er et veldig "politisk språk". Uten at politikere er mer reflekterte og smarte enn folk flest av den grunn. Det er jo dessverre slik at de aller fleste topp-politikere i Norge ikke har erfaring fra yrkeslivet, men har klatret seg opp innen politikken og har fått inn politikk med morsmelka uten at de helt vet hva det vil si å jobbe med annet enn nettopp politikk. Da hjelper det fint lite med lang og god utdanning, for de skal snakke og ta avgjørelser på vegne av folket, og folk flest er IKKE politikere, og politikken er en vei til lynrask karriere dersom man er flink til å snakke for seg. Det er vel en grunn til at de fleste politikere ikke har brukt utdannelsen sin til annet enn politikk. De var antakeligvis flinkere i politikk enn på skolen.

Jeg synes flere av politikerne (topp-politikerne) derfor mange ganger gir utrolig virkelighetsfjerne, men akk så politisk korrekte og fine svar. Det er vel nettopp dette som gjør at Frp, og spesielt Carl I., har økt slik i oppslutning, for han har lært seg "språket som folket forstår", selv om det han sier ikke nødvendigvis lurere eller mer reflektert enn det de andre sier, så kan han i alle fall et veldig viktig "triks" i forhold til å kapre velgere.

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av Linemix, her.

Det er sant!

Næmmen hei!!! Er det deg!!!

[Blåbær]

De beste vennene mine er fremdeles barndomsvennene mine. Vi har svært få likheter, men greier å holde sammen. Når jeg sitter her å prøver å tenke på det, så finner jeg faktisk ingen likheter hverken i stivilstatus, yrkesvalg, politisk retning, hobbyer eller musikk/film/kles-smak.

Ett lite hjertesukk legges til fordi jeg i går fikk vite at en av disse vennene mine har lyst å bryte kontakten. Vi to kommer nok fremdeles til å være venner, men hun vil ikke ha noe mer kontakt med resten.

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jeg synes flere av politikerne (topp-politikerne) derfor mange ganger gir utrolig virkelighetsfjerne, men akk så politisk korrekte og fine svar. Det er vel nettopp dette som gjør at Frp, og spesielt Carl I., har økt slik i oppslutning, for han har lært seg "språket som folket forstår", selv om det han sier ikke nødvendigvis lurere eller mer reflektert enn det de andre sier, så kan han i alle fall et veldig viktig "triks" i forhold til å kapre velgere.

Jeg er veldig enig.
FRP er veldig "gode" på akkurat det, et godt eksempel er APs forsøk på "å knekke FRP-koden". Det er veldig vanskelig å opplyse FRP-velgere om FRPs politikk uten å samtidig si at de er dumme og lar seg lure. (Eller som en venn av meg sier, det er et pedagogisk problem!) Siv Jensen er kjempeflink til å bruke dette for alt det er verdt, jeg synes stadig vekk hun sier, "tror du våre velgere er så dumme?" i debatter på TV.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Næmmen hei!!! Er det deg!!!

Hei!

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

De fleste av vennene mine er bergensere og med andre ord ganske så høyrøsta og avbrytende. Noen av dem er litt skrytete, men jeg liker dem likevel. Så Siri: Jeg er nok IKKE din type.

Veldig greit å vite! (Slike nyanser er nemlig vanskelig å oppdage på et nettforum )

[007]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Veldig greit å vite! (Slike nyanser er nemlig vanskelig å oppdage på et nettforum )

Jeg tok det kjapt ut fra din detaljerte beskrivelse.