Sv: Å velge sine venner
Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.
Jeg har heller ikke spurt "hva stemmer du?", det kommer opp ganske naturlig. Det er interessant, særlig i fht nyansene, Ap/SV, SV/RV, H/V, KrF/V osv.
Nå er mange av mine venner politisk aktive, politisk bevisste og politisk tydelige. Jeg er så fordomsfull at jeg tror at folk som ikke har gjort seg opp en politisk mening når de nærmer seg tredve er litt dumme/sløve/trege.
Det er mange ulike årsaker til at mennesker ikke har "gjort seg opp en politisk mening", og jeg synes, som du selv poengterer, det er fordomsfullt å trekke konklusjonen at de er dumme/sløve/trege.
Jeg har flere venner som "ikke er opptatt av politikk" og det er frustrerende, men jeg ville aldri finne på å kalle de dumme av den grunn!
Slik jeg ser det er det mange ulike årsaker til at folk "melder seg ut", sosial bakgrunn er en stor del av det. Hvis jeg bruker meg selv som eksempel, så kommer jeg fra en familie med røtter i arbeiderklassen, men begge mine foreldre er akademikere og spesielt min mor har i tilegg vært politisk aktiv, både inennfor partipolitikk og kvinnebevegelsen.
Denne bakgrunnen har helt klart gitt meg stor fordeler i skolen, jeg kunne allerede "koden" i mange sammenhenger.
Hvis jeg sammenligner med andre venninner som har en helt annen bakgrunn,men foreldre som ikke er opptatt av politikk, eller med lav utdannelse (nå setter jeg IKKE likhetstegn mellom utdannelse og politisk aktivitet, men det er visse tendenser vil jeg si), så sier det seg selv at de har fått en helt anne oppdragelse med et annet verdigrunlag.
Jeg har på en måte "fått det inn med teskje"...
Og den oppragelsen du har fått er jo med på å forme de valgene du tar videre i livet, for eksempel i valg av utdannelse.
Det at flere og flere ikke deltar ved valg, betyr jo ikke at befolkningen blir dummere og dummere, men kanskje heller at politikk er mer og mer preget av elite?
Det er iallefall ikke alltid like lett for en person med lite utdannelse eller politisk "trening" å delta i politiske diskusjoner, jeg har opfte opplevd politiske diskusjoner i sosiale sammenhenger hvor de som "kan" mye kan være veldig arrogante i forhold til de som kanskje ikke er like reflekterte og ikke har den samme kunnskapen. Jeg har inntrykk av at flere topppolitikere i dag er mennesker med høy utdanning, og dermed vanskeligere for "folk flest" å identifisere seg med. Når de i tilegg bruker et språk som er vanskelig for mange å forstå, så blir det enda vanskeligere. Politikerforakt er brukt i media, og jeg opplever ofte at menneker sier ting som at "de lover og lover, men ingenting blir noe av".
(Nå er ikke dette den ensete grunnen til at folk ikke er engasjert, jeg tror for eksempel også at vi har det så bra at vi rett og slett er blitt litt bortskjemt, og at folk tenker mer på seg selv nå enn felleskapet. (Ren synsing ).)
Poenget mitt er vel at det er alt for "lettvint" å si at de som ikke er "opptatt av politikk" er dumme/late/sløve, men at politikken har "fjernet seg" litt fra befolkningen. Og hvis man oppfattes som dum, så gidder en jo iallefall ikke delta?
Jeg har mange i min omgangskrets som ikke er "opptatt av politikk", men jeg oppfatter dem som gode og reflekterte og engasjerte mennesker likevel. Mye av de tingene jeg er uenige med de i bunner i uvitenhet/mangel på informasjon , rett og slett. Men jeg kan da fint ha det hyggelig sammen med dem likevel!
Samfunnet nå er jo så kompleks at det er ikke forklart på en, to tre, oljefondet er et godt eksempel på det. Hvorfor kan vi ikke bare bruke litt av oljefondet og sørge for at alle eldre har plass på sykehjem? Jeg forstår godt at mange lurer på det, det er ikke noe som er forklart i en håndvending.
Og demokrati er vel ikke speielt vellykket hvis bare en liten del deltar, da er det kanskje på tide å tenke over hvorfor folk ikke er interessert? Ikke bare gå ut ifra at det er fordi de er dumme?
|