Er det berre eg som reagerer på denne reklamen

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Liten magesekk og eit ekstremt(!) krav til næringsrik mat til alle måltid t.d?
Meiner du verkeleg at det er ein liten operasjon utan biverknader slik som innlegget ditt insinuerer?

Nå har vel jeg bedre forutsetninger til å vite hva dette innebærer enn de fleste

Noen liten operasjon er det ikke, men med Gislason & Co er jo risikoen minimal. (Les i legetidskriftet om du tviler). I mine øynene er farene ved IKKE å gjøre det langt større enn farene ved operasjonen.

Også psykisk føler jeg dette stemmer.

Jeg har hatt en tøff tid og halvparten av tiden etter min operasjon har vært et megapress. Jeg har ikke blitt operert i hodet, jeg bruker enda noen gamle mestringstrategier, og har spist feil i forhold til det ideelle. Jeg har ikke gått ned så mye som jeg ønsket. I den tiden, men uten operasjon ville jeg i denne tiden ha lagt på meg 20-30 kilo minst. I stedet har jeg gått ned litt saktere.

Jeg angrer ikke et eneste sekund på operasjonen. Andre kan jo ha hatt andre erfaringer enn meg, men jeg har knapt hørt om noen som er missfornøyd.

Jeg spiser ganske så normalt nå, om mindre enn mange. Jeg har ikke lenger dårlig samvittighet for alt jeg spiser. Det er enkelte ting jeg helst bør unngå. Jeg risikerer å bli uvel av for mye sukker, jeg bør ungå et par matvarer pga stiftene. Appelsin og Asparges bør tygges veldig godt eller unngås. For mye fett gir løs mage. Værre bivirkninger har jeg ikke opplevd.

Noen lekser har jeg lært den harde veien, men det har vært et gode.

Jeg har redusert risikoen for type 2 diabetes, og flere krefttyper i tillegg til de helsemessige gevinstene vektreduksjonen gir. I tillegg har jeg fått bedre odds for ikke å legge på meg, i og med at noen hormoner ikke vil havne i blodbanen min.

Jeg innrømmer at når jeg møter folk som sliter med STOR overvekt, kjenner jeg trangen til å missjonerer. For jeg angrer meg så bittert for alle årene med selvbebreidelser og selvdestruktiv adferd. Å vite at alle gangene jeg gikk opp i vekt ikke var MIN feil, men en kamp mot hormoner som knapt noen kan motstå har gjort underverker med min selvfølelse.

Det værste er at mannen min som i utgangspunktet var VELDIG negativ også føler trangen til å misjonere. Ikke fordi jeg er slankere, penere eller noe slikt, men fordi det har gjort meg lykkeligere å slippe den daglige kampen og de dagige selvbebreidelsene.