Barn er ikke alt

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Kanskje det å erkjenne overfor barnet sitt at barnet ikke er den eneste kilden til din lykke i livet, ikke er ditt ett og alt, faktisk kan frigjøre barnet? Å skulle bære ansvaret for hele livsgrunnlaget til sin mor kan være en forferdelig tung byrde å bære, enten de små har naturlig brede skuldre eller har fått utlevert beskyttende skulderputer i en eller annen form.

Men hva mener hun egentlig her? Jeg tror ikke jeg gir mitt barn ansvar for mitt livsgrunnlag og lykke. Men å erkjenne ovenfor han at han "ikke er den eneste kilde til min lykke i livet"...? Jeg synes hun formulerer det så rart.

Av barnet kan det oppfattes både positivt og negativt, tenker jeg. Positivt fordi barnet skjønner at hun har mer i livet sitt enn datteren og dermed at hun ikke har ansvar for morens lykke. Negativt fordi det kan oppfattes som at: "du skal ikke tro at du betyr SÅ mye for mammaen din".