Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

[Polyanna]

Jeg tror det er bra å oppleve kjipe ting. Å ikke få til noe (ikke BARE oppleve mestring, fordi foreldrene nøye siler hva som er "adekvate" utfordringer til å bety at de akkurat skal få det til). Å oppleve kjipe folk. Å hate den kjeftende håndballæreren. Å gå på et litt skummelt svømmekurs når det er ekkelt å få vann i fjeset.

Livet inneholder en masse kjipe ting og det som skiller er ikke i hvor stor grad vi som foreldre har klart å renske bort disse tingene, men at vi har anerkjent det kjipe sammen med barna og hjulpet dem å takle det. (Ikke "pytt-pytt, DET gjorde vel ingentingen??" som jeg tror var vanligere da vi var barn)

Og overganger gjør vondt. Alle endringer gjør det. Også endringer som viser seg å bli til det bedre. Vi skal ikke skåne ungene for det, men gi dem verktøy til å takle det.