Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?
Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
Jeg tror det er bra å oppleve kjipe ting. Å ikke få til noe (ikke BARE oppleve mestring, fordi foreldrene nøye siler hva som er "adekvate" utfordringer til å bety at de akkurat skal få det til). Å oppleve kjipe folk. Å hate den kjeftende håndballæreren. Å gå på et litt skummelt svømmekurs når det er ekkelt å få vann i fjeset.
Livet inneholder en masse kjipe ting og det som skiller er ikke i hvor stor grad vi som foreldre har klart å renske bort disse tingene, men at vi har anerkjent det kjipe sammen med barna og hjulpet dem å takle det. (Ikke "pytt-pytt, DET gjorde vel ingentingen??" som jeg tror var vanligere da vi var barn)
Og overganger gjør vondt. Alle endringer gjør det. Også endringer som viser seg å bli til det bedre. Vi skal ikke skåne ungene for det, men gi dem verktøy til å takle det.
Dette er jeg veldig veldig enig i, barna skal jo takle verden og samfunnet mer eller mindre alene senere, så det er viktig at de får opplevd negative ting også, mens man faktisk har foreldre som kan trøste og hjelpe til med å fordøye det. Jeg tror det er viktig for å utvikle empati også jeg. Kjipe ting skjer, og det er bare å lære seg å takle det.
__________________
It takes a great deal of effort to sustain a conservative, trustworthy persona.
|