Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kan aldri tenke meg at det finnes en fasit på det der.

Men en blanding av å høre på og svare på de usikkerhetene de har, og å gradvis gi utfordringer som er litt vanskelige, men overkommelige, tror jeg er bra for alle barn.

Og så være til stede og støtte etter behov.

[Polyanna]

Ja, men jeg vet for meg selv at jeg stadig undervurderer dem i fht hva som er "behov".

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Hva mener/tror dere forresten er lurt å gjøre ift barn som ikke etter hvert bli mer selvstendige, og/eller mangler tro på at de greier ting selv?

Ikke mer press eller "oppmuntring" hvert fall. Jeg ville da konkludert med at det er bare slik barnet er og lagt til rette for at barnet skal føle seg så trygg som mulig. Som ved å fortsette å følge det helt inn i klasserommet.

[emm]

Min bestevenninne husker jeg ble fulgt inn av moren sin de gangene vi hadde gym i første klasse. Hun synes tydligvis gym var kjempeskummelt. Hun ble i det hele tatt fulgt mye hele første klasse. Etterhvert ble hun trygg og moren trengte ikke bli med mer. Husker jeg var litt misunnelig der jeg gikk med nøkkel rundt halsen.
Jeg kan liksom ikke se at det har gjort henne uselvstendig der hun har en god lederstilling og doktorgrad i dag. Eller meg mer selvstendig for å ta et sannhetsvitne fra andre enden av skalaen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, men jeg vet for meg selv at jeg stadig undervurderer dem i fht hva som er "behov".

Nettopp.

Det er vel få som er i mot prinsippet at barn skal føle seg trygge og ikke presses, men få utfordringer som er adekvate i forhold til deres personlighet og alder.

Det er antagelig foreldre som sender avgårde tre-åringer alene på båt og foreldre som insisterer på at 28-åringen deres ikke kan være alene på sykehus også. Jeg tror de fleste foreldre "ser" barna sine sånn nogenlunde, bommer på noe, men treffer på en god del. Men klart, det finnes foreldre det bare er til å himle over også.

Jeg tror jeg knapt har hatt en mannlig pasient mellom 20-25 år her i Oslo-området inn til legetime hvor mor ikke har vært med. En gang skjedde det, men da ringte mor dagen etter og ville høre hva vi hadde snakket om. Og det er ikke innenfor min forståelse av hva som er nødvendig.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror jeg knapt har hatt en mannlig pasient mellom 20-25 år her i Oslo-området inn til legetime hvor mor ikke har vært med. En gang skjedde det, men da ringte mor dagen etter og ville høre hva vi hadde snakket om. Og det er ikke innenfor min forståelse av hva som er nødvendig.

Nå må du værsåsnill å si du tuller!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er vel få som er i mot prinsippet at barn skal føle seg trygge og ikke presses, (...)

På FP, muligens, men vi er vel alle enige i at FP-ere ikke er representative for foreldre flest. Jeg ser og opplever at barn presses mye IRL.

[Avelonia]

Jeg er ingen hønemor, her kan de klatre i trær, gå alene til skolen i fra førsteklasse, de må gjerne sykkle til skolen når de er trygge på det selv. Jeg fikk forresten tlf fra rektor i fjor, fordi mellomste i andreklasse fikk lov til å sykkle. Hun holdt en lang avhandlig om hvor farlig det var å ferdes i trafikken, mellomste er langtfremme, han er veldig smart og kan ferdes i trafikken.
Jeg spurte jeg, er det bedre at jeg kjører han da? Lage trafikk kaos uten for skolen sammen med alle de andre barna som blir kjørt?Da får han ikke frisk luft og trim.
Rektor var enig med meg hun, men det var FAU som hadde bestemt dette. Barna skal ikke sykkle før etter påske i 4 klasse!
Skjønner ikke hvordan en gjeng med foreldre kan sitte å forhåndsbestemme hva som er best for mine barn, alle barn er ikke like.

Så ja det er nok endel barn som blir uselvstendig og tafatte individer

[Avelonia]

Kom på noe, i jobben min ser jeg mye rart. Det er flere som kommer første dagen på jobb med mor eller far, dette her er ungdommer fra 18 år omtrent. Det er litt snodig synes jeg, jeg har selv vært i jobb sden jeg var 16 år, jeg har ikke hatt med noen av mine foreldre på første jobb dag.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Nå må du værsåsnill å si du tuller!

Nope, det er ramme alvor. Menn i Oslo-området mellom 20-25 år, har som oftest med seg mor når det gjelder poliklinikktimer. Jeg regner jo med at de ikke tar henne med når de lurer på om de har kjønnssykdommer, men sånne spesialistgreier? Da skal hu mor være med ja.

[emm]

Men nå er det vel en trafikkregel som sier noe om dette med barn og sykkel i trafikken? : på tynn is:
Uansett hvor moden man er så er det vel på grunn av ikke ferdig utviklet sidesyn osv at trygg trafikk anbefaler man er 10-12 år før man sykler alene. Til og fra skolen er det vel også skolens forsikring som gjelder, så jeg vil tro de må ha noen retningslinjer på det.

Nå vokste jeg riktignok opp i Oslo, men vi fikk ikke sykle til skolen, bestemt av skolen, før vi gikk i 5 klasse. Dette var på 80 tallet mens det fortsatt var lov å klatre høyt i trærne og SFO var nøkkel hjem i en snor rundt halsen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

På FP, muligens, men vi er vel alle enige i at FP-ere ikke er representative for foreldre flest. Jeg ser og opplever at barn presses mye IRL.

Ja, klart, mange barn presses alt for mye, men jeg tror foreldrene mener at det dreier seg om helt adekvate utfordringer. Altså, foreldrene vet ikke selv hva som er adekvat eller ikke. Det er masse folk som rett og slett har for lite kunnskap om hva man kan forvente av barn i den og den årsklassen.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ikke mer press eller "oppmuntring" hvert fall. Jeg ville da konkludert med at det er bare slik barnet er og lagt til rette for at barnet skal føle seg så trygg som mulig. Som ved å fortsette å følge det helt inn i klasserommet.

Men man vokser jo mye på å mestre ting? Jeg kjenner flere barn bare i vår barnehage/skoleomkrets som er slik at de alltid sier at de ikke vil på bursdag, eller ikke vil prøve turn (eller hva som helst), men da de kommer dit så har de det kjempegøy og vil ikke hjem.

Ofte vil det jo bli en vurderingssak. Jeg tror det er vanskelig å helt unngå situasjoner hvor man er litt i tvil, men for noen vil det enkleste og tryggeste alltid veie tyngst, mens andre mener at det å gå glipp av ting som skjer er en høy pris.

[Avelonia]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men nå er det vel en trafikkregel som sier noe om dette med barn og sykkel i trafikken? : på tynn is:

Nei, bare anbefalinger.


http://www.tryggtrafikk.no/?module=A...licShow;ID=935

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nope, det er ramme alvor. Menn i Oslo-området mellom 20-25 år, har som oftest med seg mor når det gjelder poliklinikktimer. Jeg regner jo med at de ikke tar henne med når de lurer på om de har kjønnssykdommer, men sånne spesialistgreier? Da skal hu mor være med ja.

Omg. Haha, å ha med mamma på en legetime? Er det vanlig? Jeg var mamma selv på den alderen, nå er jo ikke det helt vanlig kanskje, men bare tanken er helt fjern synes jeg. (Men jeg ser jo hvordan mamma styrer med broren min på 20. Hun har mer tro på barnebarnet på 6 da det gjelder å greie seg selv.)

[Avelonia]

Det som er rart ang sykkling er at alle barna i området får sykkle rundt på fritiden, da sykkler de til skolen for å leke innimellom. Sykkler til fotball trening og sykkler til hverandre. Ser ikke forskjellen jeg altså!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men man vokser jo mye på å mestre ting? Jeg kjenner flere barn bare i vår barnehage/skoleomkrets som er slik at de alltid sier at de ikke vil på bursdag, eller ikke vil prøve turn (eller hva som helst), men da de kommer dit så har de det kjempegøy og vil ikke hjem.

Ofte vil det jo bli en vurderingssak. Jeg tror det er vanskelig å helt unngå situasjoner hvor man er litt i tvil, men for noen vil det enkleste og tryggeste alltid veie tyngst, mens andre mener at det å gå glipp av ting som skjer er en høy pris.

Ja, man vokser mye på å mestre ting, og selv usikre barn mestrer, men på en annen måte. Jeg tror uansett at barnet etterhvert, men det er ikke mulig å fastsette en tidsberegning på dette, vil bli tryggere og klare skoleveien alene eller sammen med kamerater.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, klart, mange barn presses alt for mye, men jeg tror foreldrene mener at det dreier seg om helt adekvate utfordringer. Altså, foreldrene vet ikke selv hva som er adekvat eller ikke. Det er masse folk som rett og slett har for lite kunnskap om hva man kan forvente av barn i den og den årsklassen.

Og at man alltid safer. Men jeg tror en del avgjørelser også blir basert på hva man synes er viktig. For meg er det veldig viktig at barna mine skal klare seg selv, at de ikke skal være avhengig av meg i nærheten for å være trygge. At de skal stole på at de greier å ordne opp i ting selv. Helt fra de var små (jaja, minsten er jo ganske liten enda) har jeg oppfordret dem til å gjøre ting selv. Andre savner mer oppbacking hjemme da de vokste opp, og synes derfor at det viktigste er å hjelpe barna sine slik at de ikke havner i situasjoner de ikke mestrer.

[emm]

Kan ikke si jeg ser så mange 2-klassinger alene på sykkel her hos oss hvertfall, enda vi bor veldig landlig. Sammen med voksen ja, men ikke alene.

[Polyanna]

Jeg tror det er bra å oppleve kjipe ting. Å ikke få til noe (ikke BARE oppleve mestring, fordi foreldrene nøye siler hva som er "adekvate" utfordringer til å bety at de akkurat skal få det til). Å oppleve kjipe folk. Å hate den kjeftende håndballæreren. Å gå på et litt skummelt svømmekurs når det er ekkelt å få vann i fjeset.

Livet inneholder en masse kjipe ting og det som skiller er ikke i hvor stor grad vi som foreldre har klart å renske bort disse tingene, men at vi har anerkjent det kjipe sammen med barna og hjulpet dem å takle det. (Ikke "pytt-pytt, DET gjorde vel ingentingen??" som jeg tror var vanligere da vi var barn)

Og overganger gjør vondt. Alle endringer gjør det. Også endringer som viser seg å bli til det bedre. Vi skal ikke skåne ungene for det, men gi dem verktøy til å takle det.