Feminist?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Irma, jeg er enig i noen av betraktningene dine, men ikke alle. Jeg mener at etter samlivsbrudd så er det ikke fedres rettigheter som bør styrkes, men barnas. I dag er eierskap til barn altfor fokusert, og barnets skjebne lagt for lite vekt på.

Men at menn skal få være hjemme lenge i permisjon for eksempel er to fluer i ett smekk - det er bra for både far og barn, og bør også være bra for mor. Likedeling av foreldrepermisjonen ser jeg vel ikke som helt naturlig før vi også kan fordele bekkenløsning, barseltid, ammeproblemer og denslags mellom foreldrene. Det er nå engang noe annet med mor enn med far i den mest kritiske babyfasen. Men absolutt lengre pappaperm. Mye lengre.

Mener du at jeg talte i mot barns rettigheter ved det jeg skrev? I såfall må jeg ha uttalt meg klønete. Tidligere skjedde det vel knapt at fedre ble tildelt hovedomsorg for barn, enda de i mange tilfeller var bedre skikket til å ta vare på barna enn mødrene. I mange andre land er dette fortsatt tilfelle. (Til dels her også kanskje?) Det er etter min mening absolutt ikke til barnas beste at fedre diskrimineres i foreldrerollen. Når man snakker om diskriminering så er selvsagt barnas behov i utgangspunktet ivaretatt. Det blir litt på samme måte som at kvinner med bedre kompetanse enn menn i arbeidslivet har blitt forbigått på grunn av kjønn. Kompetansen og ikke kjønn må være utgangspunktet, ergo barnas behov.

Jeg lider og har lidd av invalidiserende bekkenløsning, store plager både i svangerskap og etter fødsel, ammeproblematikk og enda litt til. Jeg ser ikke det som et argument for at fedres foreldrepermisjonsrettigheter og opptjeningsrett ikke skulle styrkes. Så lenge barna har to oppegående foreldre så har de behov for begge to, om mor er invalidisert av bekkenløsning synes jeg ikke det taler for at far skal diskrimineres.