Nekter å føde vaginalt!

Cheerilee · 11-06-09, 21:30

Er det flere her på forumet som er gravid og som ikke ønsker å føde vaginalt? Jeg har en traumatisk fødsel friskt i minne og nekter å utsette meg for dette igjen. Nå har jeg derfor begynt å gå til samtale på sykehuset. Der får jeg hele tiden høre at jeg vil få en flott fødselsopplevelse, og at jeg skal få smertelindring og god støtte under neste fødsel... Men det er ikke smertene som skremmer meg - det er opplevelsen jeg hadde sist gang jeg frykter. Og siden ingen kan garantere at dette ikke vil skje igjen, er jeg helt bestemt på at keisersnitt er den eneste måten for meg å få ut ungen på.

Er det sånn at den gravides følelser og opplevelser ikke teller i det hele tatt i vurderingen, og at man blir tvunget til vanlig fødsel mot sin egen overbevisning? Jeg føler meg overkjørt og ikke trodd av helsevesenet, og er overrasket over hvordan man kan bli behandlet i en vanskelig situasjon.

Jeg har vært saklig og høflig under alle samtaler, og har heller ikke tatt til tårene... men tårene kommer ofte om kvelden etter samtalen...når fortvilelsen over å ikke bli trodd blir for sterk...

Er det noen her som har opplevd det samme og som vet om de vil fortsette å være så "harde" hele veien...?

11-06-09, 21:30	#1
Cheerilee Fullverdig medlem Medlem siden: Sep 2008 Innlegg: 30	Nekter å føde vaginalt! Er det flere her på forumet som er gravid og som ikke ønsker å føde vaginalt? Jeg har en traumatisk fødsel friskt i minne og nekter å utsette meg for dette igjen. Nå har jeg derfor begynt å gå til samtale på sykehuset. Der får jeg hele tiden høre at jeg vil få en flott fødselsopplevelse, og at jeg skal få smertelindring og god støtte under neste fødsel... Men det er ikke smertene som skremmer meg - det er opplevelsen jeg hadde sist gang jeg frykter. Og siden ingen kan garantere at dette ikke vil skje igjen, er jeg helt bestemt på at keisersnitt er den eneste måten for meg å få ut ungen på. Er det sånn at den gravides følelser og opplevelser ikke teller i det hele tatt i vurderingen, og at man blir tvunget til vanlig fødsel mot sin egen overbevisning? Jeg føler meg overkjørt og ikke trodd av helsevesenet, og er overrasket over hvordan man kan bli behandlet i en vanskelig situasjon. Jeg har vært saklig og høflig under alle samtaler, og har heller ikke tatt til tårene... men tårene kommer ofte om kvelden etter samtalen...når fortvilelsen over å ikke bli trodd blir for sterk... Er det noen her som har opplevd det samme og som vet om de vil fortsette å være så "harde" hele veien...?