Sv: Nordmenn sutrer seg til sykmelding
Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.
Det er jeg egentlig helt enig med deg i at man kan gjøre, problemet dukker opp når man skal definere hva som er sutring. Er det slik, at alle som ikke klarer det du klarer sutrer? Alle som ikke er 100% åpne om sine eventuelle diagnoser, er de sutrere? Alle med dårlig psyke? Hvem er det som sitter på "the truth scrolls" her?
Nei, si det. Min kommentar ble egentlig "fremprovosert" av alle de som sier at "det blir jo bare verre hvis man mener noe om sykemeldingstallene" (ifallfall hvis man måtte mene at de er for høye, og at det ikke er noen god grunn til at de er så høye.) Jeg sitter ikke med fasiten, men jeg synes jeg har lov til å bli litt av de aller mest fantastiske sykemeldingshistoriene. Etter femten år i arbeidslivet har man hørt og sett en del som absolutt underbygger innholdet i artikkelen HI linker til.
Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.
Jaha? Betaler du 200 000 kr i skatt pr år, får du nok mesteparten igjen.
(Forøvrig er vel pengene du har betalt i skatt ikke dine når du lever i et land med den fordelingspolitikken vi har. Da må man jo heller diskutere om velferdssamfunnet er en god ide` eller ikke. )
Et skolebarn koster minimum 25 000 pr år, legen betaler du ikke fullpris hos, et døgn på sykehus brenner 5-10 000 kr av skattepengene "dine".
Jeg kan ikke nok om hva det koster staten å ha alle disse oppgavene og mange flere som du nyter godt av, men jeg synes argumentet "mine penger brukes", er dønn tullete.
Jeg får mye igjen for "min" skatt, og har aldri sagt noe annet. Jeg betaler også skatt med glede, men uansett hvem sine penger man tar av, (er oljen også litt "min" ) synes jeg det er så utrolig mange andre som trenger dem bedre enn sutrerene. Det er stor offentlig fattigdom i Norge. Når sutrende nordmenn bidrar til at barna mine går på en skole der det drypper fra taket, og at bestemoren min sover på gangen på sykehuset (eksempel), sitter sympatien langt inne. At det finnes mennesker uten skole og sykehus i det hele tatt som sikkert også kunne trengt litt penger fra oss, er det jo heller ingen tvil om. Jeg er glad for over å bo i en velferdsstat og deler mer enn gjerne pengene med andre, men folk som sutrer seg til sykemeldig og andre former for stønad har jeg fryktelig lite til overs for.
|