Hemmeligheter i parforhold

[Harriet Vane]

Jeg kan forsøke å si litt om hvorfor jeg kicket på noe av det Floksa skrev før i dag. Det er ikke hvor nær hun ønsker eller ikke ønsker å være, jeg har introverte venner og er gift med en introvert, det er ikke det.

Det som er problemet, det som provoserer meg og som pirker i gamle sår er den kvinneforakten som ligger i de generaliseringene som kommer. Kvinnevennskap er bare fjas, turer i mørket og fnising i telefonen, kvinner er bare sladrekjerringer, intimtyrraner som plager andre med underlivet, angsten og utroskapen sin. Jeg blir sint og lei meg av den typen kvinnegeneraliseringer, nedrakking av kvinnekjønnet og kvinnevennskap.

Jeg er oppvokst med systematisk negativ omtale av kvinner, både på generelt og individuelt nivå. Noe av det er Bygda, noe av det er det ekstremt kjønnsdelte landbruket, noe av det er min mor og hennes problemer i forhold til å forme og bevare nære relasjoner pluss at hun er en meget introvert og privat person.

det gjør noe med deg å vokse opp med konstant nedrakking av jenter. Jenter er bare intrigemakere. Jenter er vanskelige. Jenter er kranglete. Jenter er klikkete. jenter baksnakker. Gutter er reale. Gutter er greie. Gutter er flotte.

Man vokser opp til selvforakt. Det kan føre riktig galt av sted.

Derfor blir jeg sint. Jeg trodde jeg hadde lagt dette bak meg, men tydeligvis ikke langt nok, det beit meg i rompa.