En søsters stemme om å ha en storebror med Down (Aftenposten, Kronikk)

[jolie]

Jeg er sikkert brutal på dette området, men jeg hadde valgt bort et barn det var noe galt med, enten det var 1., 2., eller 3. svangerskap. Jeg har vokst opp med en bror som er mer som Inagh sin sønn enn en med Downs, og jeg ville ikke ønsket det samme for mine barn. Jeg har ikke hatt en dårlig barndom, men jeg har heller ikke gleda meg til noe, jeg fikk tidlig et annet syn på liv&ting og ble stående utenfor av den grunn. Broren min var også helt fantastisk, men livet hans var slett ikke bra. Og mine foreldres liv var vel ikke helt happysnappy, det heller.

Nå vet man jo selvfølgelig aldri. Min bror ble skadet pga oksygenmangel under fødselen, dvs at han ville vært frisk om han kom i dag, men for 30 år siden var det ikke så mye kunnskap rundt det å ta hastesnitt når fødselen allerede var i gang (han kom med beina først slik at hodet satt fast). Det er jo også mange barn som er funksjonshemmede pga kvelningsulykker eller drukningsulykker. Det er ikke bare i magen det skjer.