Sv: Det multikulturelle velfungerende samfunnet - en utopi?
Opprinnelig lagt inn av elg, her.
Maverick: Jeg synes det er trist at man skal ha fremmedfrykt fordi man har noen negative følelser i forhold til fremmedkulturelle. Jeg har ingenting i mot at Norge blir et flerkulturelt samfunn, men jeg vil gjerne føle meg trygg her. Siden man til tider leser om at hvite nordmenn blir banket opp fordi de har sett på en fremmedkulturell på feil måte så gjør det meg usikker. Jeg vet ikke hvilke blikk de fremmedkulturelle føler som vanære, og da er det enklere for meg å la være å se på dem.
Andre eksempler er hvordan man går på et fortau. Det er ikke få ganger jeg har måttet gå ut i veien fordi to mannlige fremmedkulturelle som kommer mot meg ikke viser tegn til å vike for meg. Og jeg blir like sur hvis det er nordmenn som gjør dette, men det skjer ikke like ofte.
De fremmedkulturelle vi har hatt i barnehagen eller skolen svarer heller aldri på bursdagsinvitasjoner.
Og hvorfor er det sånn, tror du? Er det kanskje sånn at vi, vi som har nettverket vårt her og tryggheten vår her, må gjøre en liten ekstra innsats? Jeg fikk meg tankevekker i høst, takket være en flott venninne. Vi hadde invitert til bursdag med en ukes mellomrom. Vi hadde en nyinnflyttet fra et annet land på avdelingen, og han skulle selvfølgelig med på bursdag. På grunn av litt hektiske dager og vant til å gå i samme sporet, fikk jeg ikke helt fulgt opp om han kom og jeg hørte ikke noe. Han kom ikke. Først da tenkte jeg at jeg burde ha ringt for å forklare konseptet. Er det rett og rimelig og forvente at "bursdagskulturen" er noe man skal kjenne til som nyinnflyttet? Nei. Snakket med min venninne med bursdag uken etter, og hva gjorde hun? Hun leveret invitasjonen i bhg men ringte hjem. Hun ordnet med skyss til og fra for barnet, noe vi er vant til å fikse alene men som søren ikke er lett å gjøre som ny. Fornøyd gutt fikk være med på bursdag og hente- og leveresjåførene fik i tillegg mulighet for å bli kjent med foreldrene. En bitteliten ekstra innsats kan bety veldig mye. Hvis vi bare gidder å åpne litt opp.
|