Om å ha barn med mange forskjellige

[Milfrid]

Jeg skulle svært gjerne sagt at jeg var et menneske uten fordommer, men jeg er jo ikke det . For jeg vet om to konkrete tilfeller der jeg har "tenkt mitt" når det var snakk om barn med flere fedre, nå ganske nylig. Det første var en artikkel i Kamille, om ei som hadde tre barn med tre fedre, "fordi hun orket ikke å være i et dårlig forhold". Og da husker jeg at jeg tenkte i mitt stille sinn at hun kanskje burde ha funnet ut om forholdene var gode før hun fikk barn.

Det andre var ei jeg møtte "live", som satt der med en 1-åring mellom beina og en diiiger kul på magen, mens hun fortalte at det var nr fire som var på vei, og alle hadde forskjellige fedre. Men nå skulle hun ikke ha flere, for hun orket ikke å forholde seg til flere fedre. Og jeg må innrømme at jeg synes det var en rimelig rar holdning til det å sette barn til verden.

Men når jeg har innrømmet mine fordommer, så må jeg også innrømme at jeg synes det er utrolig flott at folk velger å sette barn til verden, og ikke tar abort fordi "det ikke passer". Og akkurat den holdningen passer jo dårlig til de fordommene jeg tydeligvis har til dem som får barn "i hytt og p-vær".... Jeg får lyst til å bøye meg i støvet for sitron, feks, i denne tråden .

Så da er det bare å jobbe med fordommene sine, og denne tråden har i grunnen vært tankevekkende i så måte. Man lærer så lenge man lever, er det ikke så?

Selv har jeg forøvrig barn som har både to ulike fedre og to ulike mødre, så jeg burde vel strengt tatt gå stille i dørene selv .