Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men da var du vel interessert i svarene, Oslo? Jeg synes vel denne debatten mest handler om hvilke hensyn det er rimelig å ta når man starter samtaler med fremmede som man ikke vet noe om, og jeg blir så gretten av «jeg forbeholder meg retten til»-retorikken. Samtaler uten lydhørhet på et eller annet plan er poengløse, synes jeg. Når jeg havner i smalltalk av den biografiske typen, pleier jeg desperat å søke etter allmenne temaer av felles interesse. Eller noe morsomt. Hva som helst for å slippe unna cv-oppramsing.

Jeg er alltid interessert i svarene. Og derfor kunne jeg sikkert kommet med oppfølgingsspørsmål også. Som "å ja, Toten - der har jeg familie. Kjenner du den eller den". Eller faktisk "men du høres da ut som du kommer fra Stavanger, hvordan har det seg?" Eller til og med " har du bodd på Toten hele livet?" hvis det falt seg naturlig. Jeg opplever selv å få spørsmål om alt mellom himmel og jord i slike settinger, og jeg kan ikke komme på en eneste gang jeg har tenkt "det var da fælt til graving da" - selv om det har omhandlet helsa mi (temmelig personlig for tiden). Jeg tenker da at folk spør fordi de er interesserte i meg som person.

Ellers er jeg utrolig glad i samtaler om politikk og historie og nærmiljø og kriminalitetsbekjemping og sånn - og hater samtaler om klær og interiør. Men jeg forventer jo ikke at folk rundt meg skal lukte det, så om samtalen dreier inn på klesmerker så prøver jeg velvillig å bidra med det jeg kan (men det er ikke stort).