Denne bloggen... Hva tenker du?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg reagerer på to ting ved denne tråden.

Det ene er grafsingen i hvem bloggeren er og utlevering av info gravet frem på facebook som går langt i å identifisere bloggeren. Greit at det er mulig å gjøre det ut fra opplysningene som foreligger akkurat nå, men dette er åpent forum, svært søkbart på google og jeg syns det er ufint og blir litt flau på forumets vegne.

Det andre jeg reagerer på, og som jeg syns er gjennomgående i lignende tråder, er hvor ivrige mange er etter å bagatellisere menneskene som utleverer fattigdommen sin situasjon. Samt å forklare fattigdommen med at de ikke gjør sånne flotte, kloke og gjennomtenkte valg som en selv gjør. Og hvor viktig det virker å få fortalt at hver enkelt må ta ansvar for egne feil. Å være fattig i Norge er ikke som å være fattig i et land med mange fattige. Det syns jeg i grunnen denne diskusjonen, og andre lignende diskusjoner understreker ganske kraftig. Å ikke kunne ta vare på seg selv ses rett og slett på som noe man bør skamme seg over. Jeg liker ikke den "skjerp deg"-mentaliteten i det hele tatt.

Ellers er jeg enig i at man skal være skeptisk til bloggere som ser ut til å ønske seg penger, men det syns jeg i grunnen er en annen diskusjon. Jeg ville aldri gitt penger til noen på de premissene som er gitt i bloggen og på facebook, men jeg vil heller ikke spekulere i hva som er sant eller ikke, og om det er lurt å kjøpe grandiosa i stedet for poteter, eller om det er greit at fattige har PC og mobiltelefon. Det syns jeg er smålig og overfladisk.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Enig.

Jeg ser mange nyanser i alle mulige situasjoner og jeg har liten sans for utidig sutring og å ikke ta ansvar for eget liv og konsekvenser for egne handlinger så godt man klarer.

Denne tråden, tråden om utbrenthet, tråder om sykmelding og kroniske helseplager som ikke blir definert som "skikkelige sykdommer" får meg til å lese i vantro over menneskelig kjiphet og mangel på respekt og raushet overfor andre menneskers walk of life.

Jeg er ikke vant til at folk jeg omgir meg med snakker så nedsettende om andre mennesker og jeg er heller ikke vant til at folk så lett tar for gitt at så innmari mange juger på seg sykdommer mens de egentlig er friske nok til å jobbe og juger på seg manglende evne til å jobbe når de egentlig har en god restarbeidevne.

At folk utnytter systemet og at det er folk som juger på seg trøbbel for å få hjelp er vel hevet over en hver tvil. Det er ingen bombe. Det finnes alle typer mennesker. Men at det er vanlig å grafse til seg og late seg og juge i en så stor grad at det skal være det naturlige å automatisk anta at det er det fremmede mennesker gjør i saker man ikke vet noen verdens ting om, vitner om et menneskesyn som er deprimerende og kjipt. Det er helt på linje med "innvandrere flest er kriminelle"-utsagn. Jeg synes argumenteringen mangler dybde, nyanser og varme og jeg vet ikke om jeg blir mest sint eller mest lei meg når jeg leser. Mest sint, kjennes det ut som.

Grønn prikk til dere begge to for gode innlegg.
Jeg er heller ikke vant til at man snakker så nedsettende om andre mennesker som det noen gjør i denne tråden, men jeg kan ikke si at jeg blir overrasket av noen av meningene som kommer frem her heller.

Jeg gir forøvrig heller ikke ut penger til noen som ber om det i blogger/ på facebook