Sv: Kjønn som gruppe
Jeg har alltid hatt få venner, og siden jeg var 19 har min mann vært min nærmeste samtalepartner, og eneste nære vedvarende venn gjennom flytting. Så klart har det påvirket meg. Utover det har jeg omgått folk på jobb(i hovedsak menn). Da blir man smal i interessefelt og kommunikasjonsvanene. Men jeg øver meg litt i ny og ne da. Det skal bare så lite til før jeg finner samtaler kjedelige og bortkastet. Jeg vet det er et lite flatterende trekk. Men når det glimter til, når det blir en skikkelig interessant samtale, da lever jeg lenge på det.
|